Folk som får høy sikkerhetsklarering for første gang undrer seg av og til over all den tilsynelatende “overklassifiseringen” av ting som ligger der ute som OSINT (“open source intelligence”) og som alle kan se både her og der og overalt. Dette betyr at de ikke fatter poenget. Det handler om informasjon satt i kontekst. At en person ansatt til å utføre en myndighetsfunksjon ber om et etterretningsprodukt er i seg selv en hemmelig affære. Det handler om metadata og deres analytiske sammenheng. At akkurat du ikke forstår hvorfor noe må være stemplet som hemmelig betyr ikke at ingen forstår det. Ønsker du at dette skal endres? Still til valg og fremfør et lovforslag.
Når noen bryter en lov er det til en viss grad interessant å høre hva de egentlig mente med det de gjorde. Dette kan være utslagsgivende for straffeutmåling, men selve skyldsspørsmålet er en teknisk affære som handler om paragrafer. Tok du med deg hemmelige dokumenter fra jobben da du sluttet? Nektet du å levere dem tilbake? Løy du om hvor de var og hva du hadde tenkt å gjøre med dem? Dette er presumptivt enkle spørsmål. Hva du selv rent personlig mener om sikkerhetsklareringer og hemmeligstempling er forsåvidt ikke mer relevant enn hva du enn måtte mene om eiendomsretten til noe du ble tatt på fersken i å stjele fra en butikk. Vanligvis er jo heller ikke folk mer kørka enn at de skjønner hva det betyr å stjele noe, og de skjønner hva det betyr å bli tatt på fersken.
Mange har hatt romantiske fantasier om Donald Trump og hans rolle som noen slags “frelser” av det høyrepolitiske komplekset såvel på verdensbasis som i USA. Dette er jo for faen evneveikt. Hva er det som er galt med deg? Ingen seriøse aktører innenfor forretninger eller annet organisert arbeid – si for eksempel politikk – ville ansatt denne latterlige kødden til noe som helst. Hva er det han har å komme med? Han er jo bare et rasshøl. Imidlertid er det litt interessant å merke seg hvordan folk lar seg imponere av dette sosiopatiske opplegget. Synes de at han er tøff? Herregud. Stikk ham et par ganger i ansiktet med kniv så kommer han helt garantert til å bryte sammen i gråt. Dette er ingen kriger. Han har ingen ære. Det eneste han har er et instinkt for å ta vare på seg selv som utgår fra selveste reptilhjernen: Han kan lukte folks svakhet og han nøler ikke med å utnytte situasjonen for alt hva den er verdt. Kjenner du mange sånne? Jeg kjenner et antall, men vanlige borgere har faen ingen peiling. De bare laller rundt i Disneyland-drømmen sin.
