Det er viktig at man får det som man vil ha det. Enhver som stiller seg i veien for dette formål må betraktes som en fiende. Utryddelse er middelet. Fremgang er veien. Økonomisk gudestatus er målet. Vi vandrer med freidig mot i retning av tilbudsdisken. Øynene våre møtes og vi vet at vi begge vil det samme men bare en av oss kan få det. Han trekker tollekniven og stikker etter meg, men jeg hopper unna og tramper ham hardt ned på vristen før jeg setter en albue mellom øynene på ham, griper griper den siste flaska med olivenolje og løper mot kassen. Medsammensvorne prøver å spenne bein på meg men jeg hopper lett over dem og kjører det erigerte bankkortet mitt hardt inn i terminalen, slik at balansen befruktes av en kodestrøm av elektroniske penger som bekrefter at jeg vant. Det er mitt. Min olivenolje. Min elskede eiendom. Min kjære. Nå skal vi gå hjem og være erotiske i matveien sammen. Mmmm.
Man gjør det man må for å få det som man vil. Alle vet dette. Jeg kunne sikkert brukt solsikkeoljen jeg allerede hadde men jeg ville heller ha olivenolje. Trenger jeg virkelig å forklare hvorfor? Sånn er det bare. Hvis du ikke liker det kan du bare ta en nepe og putte den i rumpa. Jeg bryr meg uansett ikke. Initiativets brusende kraft brenner i mitt blod. Jeg behøver denne inspirasjonen for å stunte en panne med det som egentlig er store hvite bønner på gresk manèr, men jeg gjør det spansk. Det klaprer i kastanjetter. Olè! Det man behøver er en finhakket liten løk og tre fedd hvitløk som man sauterer blankt i en generøs mengde olivenolje – denne retten skal være “oljete” – før man tilsetter en passende mengde (likt som løken) chili av det milde slaget (jeg anbefaler “padrone”) og svisser det sammen med et par spiseskjeer hakket soltørket tomat. Når det ser passende ut strør man over en spiseskje med spansk røkt paprikapulver og rører det hele sammen. Deretter tilsettes en boks hakkede tomater (av den typen de selger på Kiwi) og to bokser store, hvite bønner (som er godt skylt og avsilte i et dørslag). Til sist et glass vann (mengden er relativ) som man senere koker ut – “reduserer” – mens smakene får jobbet seg sammen. Skvett over et par spiseskjeer rødvinseddik, en klype sukker og en klype salt. Herfra og ut handler det om å vente mens vannet koker ut. Alt dette skjer i en stekepanne. Det går sikkert an å bruke annen redskap men det vet ikke jeg noe om.
