Ved dette tidspunktet er jeg 62 år gammel og jeg kan aldri huske at det har forekommet noen “ordnet” debatt om tingenes tilstand i Israel. Det virker heller ikke som om dette noensinne kommer til å skje. Hvordan skal man forholde seg til denne galskapen? Min foretrukne strategi er ikke. Jeg forlater stedet når folk begynner å mase om denne greia. Eller hvis det skjer hjemme hos meg så kaster jeg dem på huet og ræva ut. Forsvinn herfra din vemmelige slyngel. Det blir bare ikke aktuelt med noen “meningsutveksling”. Hva fanden gjør det for slags forskjell hva du, jeg eller Titten føkkings Tei “mener” om denne saken? Her om dagen var det noen som spurte en annen om de synes Israel har rett til å eksistere. Har du hørt på maken til tøys? Hva er det for slags spørsmål? Israel eksisterer jo. Ferdig snakket. Hva annet har du? Om det bør finnes en egen stat for jøder? Det har jeg ikke noe svar på. Ja eller nei eller tvert imot. Det er ikke mitt problem. Bør det finnes en egen stat for mormonere, pinsevenner og scientologer? Spørsmålet er jo absurd. Jeg liker ingen religioner. På et generelt grunnlag bør alle stater være sekulære i sin “formålsparagraf”, tillate folk å gjøre som de vil med private saker som religion, livsstil og seksualitet, og ellers behandle alle likt. Det skal ikke være noen slags spesielle regler eller unntak foran loven for noen, verken i positiv eller negativ retning. Forstår du posisjonen min?
Det er rett og slett ikke relevant hva slags religion folk mener at de tilhører, eller på hva slags grunnlag de har dannet en slik mental sykdom. Det er en personlighetsforstyrrelse. Noe mer positivt kan jeg dessverre ikke komme med. Imidlertid kan du selv regne ut sånn omtrent hvor begeistret jeg er for rituell kjønnslemlestelse av småbarn. Alle som deltar i en konspirasjon for å skjære istykker pikken til nyfødte gutter bør få noe i nærheten av ti års fengsel. Er det antisemittisme? Noen synes det. Mitt tilsvar er at dersom en ung mann som har oppnådd myndighetsalder selv velger å fjerne forhuden så trekker jeg bare på skuldrene av det. Det er deres egen sak — selv om det ikke gir mer mening enn å skjære av seg ørene. Folk driver jo med all mulig sånn galskap. Men når de gjør det mot småbarn er det på ingen måte “greit” lenger, uansett hvordan de eventuelt rasjonaliserer et slikt overgrep. En lang fengselsstraff er den eneste saklige reaksjon. Det blir ikke aktuelt å forhandle om dette. Hvis du ikke skjønner at dette er et overgrep har du et svært alvorlig problem med hele virkelighetsoppfatningen din. Vi skal jo beskytte barn mot alt sånt som reduserer deres frie valgmuligheter når de oppnår selvstendig alder og skal fatte sine egne livsvalg. Foreldrene har ingen spesielle rettigheter når det kommer til oppdragelse av barn, verken i den ene eller den andre retningen. Det er jo ikke dine barn. De er selveiende. Alt du har er plikten til å fø dem, kle dem og ellers passe på dem mens de er i vekstalderen.
De sier at israelere generelt har blitt mer engstelige etter terrorangrepet for to år siden. De føler seg omgitt av fiender på alle kanter som mer eller mindre ønsker død og ødeleggelse over dem, noe som sannsynligvis til en viss grad stemmer, men det hører med til problemkomplekset at staten Israel aldri har vært noe annet enn en morderisk terrorstat overfor alle andre i regionen, så hva forventer de? Man høster det man sår, mener jeg at det står skrevet noen steder. Det går an å bygge fred men da må man ville dette. Du vet. Oppføre seg som folk og alt det der. Hvis man går rundt og sier at det er umulig å leve i fred med nabolandene vil jo dette bli en selvoppfyllende profeti. Bortsett fra en håndfull ekstremister – de finnes overalt – så ønsker jo det store flertallet av alle mennesker å leve i fred med hverandre og holde på med sine egne ting uten å bry seg særlig mye med alle de andre, gitt at disse ellers er “normale”. Det er tragisk at det pågår et folkemord i Gaza, men det er ikke overraskende. Du vet hva de sier: Hvis det eneste verktøyet du har å bruke en en hammer så vil alle problemer se ut som spiker. Imidlertid er det historisk sett minst like mye USA sin skyld at situasjonen er som den er i denne regionen, fordi de har definitivt bidratt til å heie frem en bortimot katastrofal situasjon på grunn av strategiske valg i forbindelse med Den kalde krigen og det ene med det andre. Hva slags oppvaskmøte vil bli nødvendig? Det er bare totalt evneveike sadister som synes det er tøft at den israelske militærmakten “jevner alt med jorda” og myrder alle som ikke anerkjenner dem som et ufeilbarlig herrefolk i regionen. En syklus av hat og hevn vil jo aldri stanse før alle anerkjenner at det er nødvendig å stanse den. Kalde hoder og sunn fornuft er det eneste som nytter.
Vi avslutter med et ukrainsk band som synger om astronomi.
