Som det fremgår av bilder foreslår han selv to. Dette er den korrekte mengde. Ikke fem øl til gutta fra sagbruket som noen tror. Problemet er at mange har fått litt for mye Marx. Eller altså, det egentlige problemet er at noen aldri begynner å lese Marx mens andre aldri slutter. Selv tenker jeg at han var en skarp filosof men ikke noen bedre statsmann en hva Platon var. Marx forsto ikke menneskenaturen. Dette er ikke i seg selv noe problem, nesten ingen filosofer forstår menneskenaturen — og de som gjør det har en tendens til å bli nesten litt skremmende i all kynismen sin, ta for eksempel Machiavelli. Ikke desto mindre har de rett. Filosofer har alltid rett. Dette betyr imidlertid ikke at de vet hva som må gjøres. Det er jo et praktisk problem. Hvem går til filosofer med praktiske problemer? Det er jo for faen ikke klokt.
Jeg synes ikke man burde bruke ordet marxist (og/eller “marxisme”) hvis man aldri har lest noe av Marx. Da vet man jo ikke hva man snakker om — og det eneste alle andre vet er at man er en sånn som snakker om ting man ikke har greie på, hvilket vanligvis trekker ned kredibiliteten litt, fordi som Karl Marx en gang sa: Jeg er definitivt ikke en såkalt marxist. Det er de som kom etterpå som skapte marxismen, og skal vi først snakke om denne så må vi se på hvordan Marx definerte staten: Et apparat som er etablert for å ivareta interessene til kapitalistklassen. Que? Det virker ikke som den norske staten gjør dette særlig bra, for kapitalistene rømmer jo hjemmefra. Det er nå tiden har kommet for å blande kalenderen inn i bildet. Når eksakt sa Marx dette? Ganz korrekt. For lenge siden, i et land langt borte. I våre dager defineres staten som et voldsmonopol innenfor et definert geografisk territorium, det vil si den eneste politiske aktør som kan bruke skarpe tvangsmetoder i henhold til de lover som gjelder. Enhver form for “privat initiativ” av voldelig art vil bli straffet.
Teknisk sett er forholdet mellom statsmaktene anarkistisk. Eller lovløst, om du vil. Det finnes ingen form for høyere makt som styrer statene. De gjør som de selv ønsker. Det er jo de som både lager og håndhever lovene. Bør vi jobbe for å lage internasjonale avtaleverk som gjør det i alles interesse å holde fred? Det er et av “de store spørsmålene” innenfor politikken. Jeg vet ikke hvordan andre oppfatter EU, men jeg ser det jeg ser. Ikke alle er like begeistrede for overnasjonale styringsmekanismer og der jeg ser et europèisk fredsprosjekt ser de hemmelige sammenslutninger av finansfolk og diverse “politiske bakmenn” av diffus karakter, kanskje ikke engang mennesker. Interessant nok ser vi på den samme verden med noenlunde det samme apparatet. Jeg mener, folk har jo for det meste to armer, to bein, fjeset foran og rumpa bak. De er ikke så forskjellige. Men så begynner det å knirke i tenkamentet. De får idèer. Det ene drar det andre med seg og før man vet ordet av det er de på nettet og “forsker” på ting. Det er ved dette tidspunkt jeg etterlyser et robust mentalt immunforsvar. Altså at man tilegner seg kritisk sans, helst fra barneskolealderen av. Du skal ikke tro. Du skal be om å få se bevis for det som blir påstått. Dette er en sunn vane. I en bedre verden ville alle kanskje snakket sant – og ingen ville gape over mer enn de kan bites med – men i den verden som foreligger er det dessverre slik at alle svindlere som vet hva de driver med henvender seg til menneskers evne til å tro.
