Hvis du ikke ennå har sett filmen “In Bruges” bør du sette av tid til å gjøre dette. Ikke vent. Det er en gryselig god film. Når det gjelder de som allerede har sett filmen så kan de godt se den en gang til. De vet hvorfor. Men nok om det. Dette handler egentlig om Bruxelles. Eller som man sier nå for tiden, Bryssel. Den andre byen i Belgia. Der har de blant annet minibank. Lang historie, men det var altså slik at jeg kom kjørende gjennom Belgia i en britisk bil, det vil si med rattet på gal side. Man venner seg til de rareste ting. Dette hendte for så lenge siden at man fortsatt hadde bruk for kontanter. Cashish. Det er visstnok bare kriminelle som bruker kontanter nå for tiden. Betjeningen i de fleste norske butikker ser på deg omtrent som du tilbyr deg å betale med reveskinn og røkt fisk når du trekker en elegant seddelklype av sølv opp fra lomma. Ingenting er som det engang var. Men nok om det,
Det finnes egentlig godt med bensinstasjoner langsetter motorveiene gjennom Europa, men alle land har sine særpreg. Min erfaring er at Tyskland har hinsides enhver sammenligning de beste bensinstasjonene. Betjeningen er høflig, alt er rent, ting virker, og det er faen ikke måte på hva de selger der. Dessuten har de alltid en minibank. Nema problema. Han belgieren – som snakket fransk – syntes imidlertid at spørsmålet mitt var var komisk. Hvorfor skulle det være minibank på en bensinstasjon? spurte han retorisk. Nei, si det. Må jeg inn i byen så må jeg inn i byen. Der er det sikkert nok av parkeringsplasser og gode greier. Sånn er det jo i byer. Verste byen jeg hadde bodd i og samtidig hatt bil var Barcelona, hvor jeg måtte leie langtidsplass i et parkeringshus som var ti minutter å gå unna der jeg bodde, dessuten var trafikken “interessant” — men det var før jeg prøvde å kjøre bil i London. Herregud. Men det gikk jo bra. Uansett, det er på tide å komme til poenget. Da jeg gikk på skolen lærte vi et det het Bruxelles, som det jo også vitterlig står på alle skiltene der, men nå skriver alle Brussel eller Bryssel. Er dette degenerativt? Jeg synes det. På den annen side er det ingen som skriver chauffeur, det heter da sjåfør.
Språk har sine egne evolusjonsmekanismer. Det er ikke rimelig – som mange liker å gjøre – å kritisere de som for eksempel er en generasjon eller to yngre enn deg selv og som bruker språket på er måte som skurrer i dine ører. Det er sånn disse tingene fungerer. Mye av den norske litteraturen som ble skrevet for hundre år (og mer) siden har et tildels ganske snålt språk (selv om mange av dem siden har blitt “fornorsket” i diverse lesebøker for skolebruk). Til og med jeg – som jo er en svært ung mann på alle måter – kan huske ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk lenger. Det spiller ingen rolle hva jeg synes er “korrekt”. Hvis jeg ønsker å bli forstått må jeg bruke det språket folk forstår. Siden kan det kanskje hende at temavalgene mine i seg selv noen ganger kan bevege seg i retning av det problematiske, men det er en annen kategori av hypotetisk misforstand. I hvilken grad det er vanlig å endre sin egen rettskrivningsnorm vet jeg ikke, men jeg tviler på det, selv om jeg har gjort det mange ganger. For tredve år siden var jeg riktignok ingen Andrè Bjerke, men jeg var mye mer “riksmål” i vendingene, hvilket i praksis betyr gammeldags og tildels dansk noen ganger. Men det var før. Nå er jeg påssmoderne. Det gjelder å følge med på moten.
