En antivaxer defineres som en person som er motstander av noen eller alle vaksiner. Etter min mening er mental sykdom den eneste aktuelle forklaringen på slik atferd. Det er et psykiatrisk problem hos de individuelle antivaxere, men det blir et politisk (og ikke minst et medisinsk) problem når antallet antivaxere blir stort nok til at de i realiteten utgjør en solidaritetsgruppe til fordel for smittsomme sykdommer. Det finnes ingen saklig grunn til å nekte å la seg vaksinere, bortsett fra i noen få tilfeller hvor det foreligger medisinske komplikasjoner, men det er likevel et valg man kan ta, så lenge man aksepterer alle konsekvenser dette medfører, blant annet at man ikke kan ferdes fritt ute i samfunnet, krysse kommunegrenser uten særlig tillatelse, og så videre. Urimelig? Jeg synes ikke det. Det som er urimelig er å nekte å delta i det samfunnsprogrammet et vaksinetiltak er, men allikevel tro at du har alle de samme rettigheter som alle andre.
Imidlertid er ikke det å nekte å la seg vaksinere det som kjennetegner en antivaxer, det er det å drive aktivt motstandsarbeid mot at andre skal la seg vaksinere, både i form av punktdemonstrasjoner der vaksinering foregår og desinformasjonsarbeid over nettet og ellers, gjerne i form av hysterisk overdreven skremselspropaganda, som for eksempel at vaksineprogrammet mot covid har medført økt dødelighet i befolkningen, noe som ingen har noe saklig grunnlag for å påstå, snarere tvert imot, den økte dødeligheten henger sannsynligvis sammen med covid, men komplikasjonene er en del av symptombildet til selve sykdommen (som ennå er så ny at det ikke kan sies noe sikkert om langtidsvirkningene av å ha vært infisert). At dette “panikkprosjektet” virker bør ingen la seg forbause av. Folk er stokk fette dumme der ute, de tror til og med på homeopati, astrologi og det ene med det andre. Da går det som det går.
Så, hva er det antivaxerne vil? Hva er det de prøver å oppnå? Som alltid når vi er konfrontert med samfunnsnedbrytende krefter vil vi finne tre hovedkategorier av aktører: Ideologer, opportunister og nyttige idioter (med glidende overganger i mange tilfeller). Ideologene i denne sammenhengen er de genuint sinnssyke, som snakker om Gud og bibelen og alt det der, eventuelt andre trosforestillinger som utgjør et alternativt syn på verden, mens opportunistene som vanlig kaster seg på alle agendaer som styrker deres egen, i dette tilfellet for eksempel nazister som søker å skape splid og ufred i befolkningen, eventuelt sånne som selger “alternativ medisin”. Nyttige idioter er slike som har sin lille menighet av “følgere” på nettet og ellers og som gjør det på grunn av klikk og likes, eller hva som helst annet som bekrefter deres identitet og posisjon i gruppen. Det finnes muligens noen få som er motstandere av alle medisinske tiltak som kan redde menneskeliv fordi de ønsker å redusere antallet mennesker, og alt som kan bidra til dette er bra i deres øyne, men i de fleste tilfelle er antivaxing på noe slags plan “godt ment”. De tror de vet noe og opplever det som viktig å spre denne “informasjonen” fordi de føler noen slags angst eller hva vet jeg, psykologien hos konspirasjonsteoretikere er notorisk vanskelig å kartlegge. Selv velger jeg å gå direkte til den freudianske dødsdriften for å forstå fenomenet.
Som vanlig er problemet at det er ikke akkurat åndseliten som blir antivaxere. Disse menneskene har ikke noen egentlig “hjerne” i den forstand, de bruker følelsene sine som referanseramme for virkelighetsoppfatningen. At de i det hele tatt overlever fra dag til dag skyldes bare at de benytter seg av privilegier og fellesgoder som andre har skapt, med den største selvfølgelighet må vi nesten legge til. Selv om de jobber aktivt for å spre frykt og hat og derfor representerer ondskapen i verden blir de tatt vare på og holdt i live av alle oss andre. (Noen form for takknemlighet er ikke nødvendig, men det ville vært toppers om de kunne oppføre seg som anstendige mennesker av og til.)
