Finnene har valgt en konservativ statsminister som støtter seg på nazipartiet. Det er grenser for hvor bra det kan gå. Profilsakene hos de såkalte “sannfinnene” er motstand mot klimatiltak, strengere innvandringspolitikk og større avstand til EU. Eller spriten och självmordet som det heter i den finske saunakulturen. De konservative vil som vanlig tyne mest mulig penger ut av flest mulig, på vegne av den lille gruppen rike mennesker som eier dem, så nå blir det å bygge ned velferdstiltak for å finansiere skattelettelser. Det vanlige. Høyrepartier gjør alltid det samme, forutsigbart som et velsmurt gjøkur. De lover hva som helst til hvem som helst for å vinne stemmene de behøver for å gi enda flere penger til de som allerede har mer enn nok. Siden angrer folk på at de stemte konservativt. Dette er minst like forutsigbart.
Som alle vet er geografien et vesentlig element innenfor realpolitikken. “Større avstand til EU” er et interessant valg når man ser på hvor Finland befinner seg sånn rent geografisk sett. “Strengere innvandringspolitikk” betyr som vanlig bare at de ikke liker å se så mange svarte mennesker bevege seg fritt rundt omkring. Sanne finner er jo Lemmikäinen og Väinämöinen på nye eventyr i Tuonela, sponset og filmet av PR-avdelingen til Koskenkorva. Perkele. Mina rakastan sinua. Skal vi supa eller prrrrrata? Motstand mot klimatiltak er også en pussig posisjon å innta, med mindre man glorifiserer selvmordet. Det er i det hele tatt mye å ta tak i her, men alt er deprimerende. Sannfinner, my ass. Alle som henfaller til et argument om at de er “sanne representanter for nasjonalitet X” er evneveike. Dette er alt de har. Herregud. Det går i praksis ikke an å komme noen vei med noe de har på den politiske ønskelisten sin, så hva forventer de skal skje nå?
Naziproblemet går igjen som et lurvete spøkelse i alle vestlige land, noen riktignok verre enn andre. Hvorfor? Det er åpenbart mange som er misfornøyde med konsekvensene av “globalisering”, hvor den største og meste fremtredende gruppen av tapere har vært lavt utdannede mennesker innenfor industri og landbruk — noe som i tillegg har kaldkvælt typiske småsteder og lokalsamfunn som pleide å lene seg på den typiske “hjørnesteinsbedriften” og/eller drive med noe tilknyttet landbruk i liten eller mellomstor skala. Det at Norge nå i dag importerer mer enn halvparten av all maten vi behøver – altså ikke bare ting vi ikke kan dyrke selv her hjemme – har selvsagt hatt alvorlige konsekvenser for alle ledd i hele denne sektoren. Det er typisk høyrepolitikk at vi alle nå lever på nåden – eller i praksis grådigheten – til en håndfull svært rike individer, de såkalte “matvarebaronene” (som egentlig er et ganske motbydelig ord). Slik er det i Norge, men ikke bare i Norge. Slik er det overalt hvor de har innført nyliberalistisk økonomi, i praksis at “markedet regulerer seg selv”, noe du selvsagt må være fette dust for å tro på. Harmen er uansett stor blant de som har blitt rammet av dette, så nå vet de ikke hva annet de skal gjøre enn å bli nazister. Derfor er det finske nazipartiet valgets seierherre, mens alle andre er tapere.
