De kaller dem SCOTUS – Supreme Court Of The United States – og de har nettopp opphevet den loven som teknisk sett heter 422 U.S. 873 (1975) – også kjent som United States versus Brignoni-Ponce – hvor det nedlegges eksplisitt forbud mot å stanse en person eller et kjøretøy hvis den eneste begrunnede mistanke er at personen(e) er meksikanske, eller på andre måter latinamerikanere, fordi dette er i strid med det fjerde grunnlovstillegget (4th Amandement) som forbyr urimelig “stop and search” – inkludert pågripelse, beslag eller annen inngripen – overfor ellers sakesløse individer. Det som foregår i dagens USA er en svært bredt anlagt kampanje mot såkalt illegale innvandrere som bryter med et av de mest fundamentale rettsprinsippene i alle demokratiske samfunn; at man ikke skal behøve å “bevise sin uskyld”. Det er alltid den pågripende mundighet, på vegne av påtalemakten, som plikter å presentere “berettiget mistanke” om at det foreligger et straffbart forhold som kan knyttes til det/de individ(er) som vedkommende politipatrulje eller annen slik myndighet stanser og konfronterer. For øyeblikket har imidlertid SCOTUS opphevet Brignoni-Ponce, slik at ICE (Immigration and Customs Enforcement) kan stanse og pågripe alle de mistenker for å være latinamerikanere, hvis de ikke der på stedet kan presentere identifikasjonspapirer som bekrefter at de har lovlig opphold i USA.
Behøver vi å sitere den historisk bryske tyske kommandoen som sier Papieren, Bitte, men som få nålevende nordmenn kan huske lenger? Legitimasjonsplikt i praksis handler jo om at man alltid bør/må bære legitimasjon på seg i tilfelle man påtreffer en patrulje eller kontrollpost som forlanger å se dem. Hvis man av noen årsak ikke kan presentere papirer kan dette medføre ukjente mengder ubehag og bortkastet tid. I dagens USA kan det i verste fall bety at man settes på et fly til konsentrasjonsleirene i El Salvador samme dag. Dette er en svært alvorlig situasjon som har ukjente rekkevidder, men at man i det hele tatt utsettes for “rasistisk profilering” og legitimasjonsplikt i praksis er et eklatant brudd med det fjerde tillegget i den amerikanske grunnloven — uten at dette på noe vis ser ut til å forstyrre sinnsroen til regjeringen hans Donald Trump, som har lovet sine velgere å pågripe og utvise alle “illegale innvandrere” i USA. Problemet med dette opplegget er bare at det finnes mange titalls millioner amerikanske statsborgere som har latinamerikansk bakgrunn, hvorav et ikke ubetydelig antall faktisk stemte på Trump ved forrige valg. Dessuten finnes det også et antall individer som har lovlig opphold med arbeidsvisum. Ting er i ferd med å komme seriøst ut av kontroll der borte, fordi diverse grupperinger av typen “hvit makt” har fått skikkelig blod på tann av all denne medvinden. Disse har alltid eksistert men de har tradisjonelt sett vært “undergrunn”, noe som nå er i ferd med å endre seg. Nå står de åpent frem.
Vi registrerer at innvandring var et svært viktig tema blant mange norske velgere nå nylig. Hva betyr dette? Hva er det de fantaserer om? Norge skiller seg ikke slik sett fra resten av det vi kaller “vesten”, hvor uærlige politikere har brukt dette temaet som brekkstang for å skaffe seg makt, posisjon og privilegier gjennom mange år. Det er jo ikke særlig vanskelig å skremme folk. Jo mindre de vet om en sak jo enklere er det å overbevise dem om at de er i fare — og i våre postmoderne samfunn hylles uvitenhet som om det skulle være en dyd. Du vet. Alt handler om følelser nå. Eventuelt om noe de kaller “holdninger”. Det som foregår i USA er ikke vesensforskjellig fra det som skjedde i Tyskland for hundre år siden, og de samme typene fylles av den samme form for begeistring nå som da. Folk bryr seg ikke om tall og fakta, fordi de har jo følelsene sine. For eksempel er det enkelt å finne stoff på nettet om og med diverse amerikanere som hyller det som foregår der borte fordi “noen endelig gjør noe” i forhold til bekymringer de har båret på lenge. Ingen husker dette nå lenger men tyskere var pisse redde for “jøder” – de fleste av dem visste ingenting om jøder, men de hørte på det som ble sagt og dannet seg “følelser” rundt saken – på omtrent den samme måten som nålevende mennesker kan frykte og hate “muslimer” og/eller andre grupper av innvandrere, flyktninger og så videre. Det er samme greia om igjen. De som har noe å tjene på saken jobber hardt for å piske opp følelseskaoset ute blant befolkningen. Politikere som ikke har noen bedre vei til maktposisjoner kan bruke folks frykt til sine egne formål. De inkompetente støtter seg på de uvitende. Opplegget er ganske deprimerende, men det er også en dødelig realitet for de som rammes av galskapen.
Jeg gidder ikke å mase med Martin Niemöller og hans kjente dikt om at “først kom de og hentet kommunistene” og så videre. De som kan det kan det allerede og de som ikke kan det er ikke interessert uansett. Men det er et poeng at når de først har fjernet en lovparagraf som i sin tid ble designet for å beskytte et lands borgere mot urimelig og/eller urettmessig behandling, inngripen og/eller forfølgelse fra politiet, retten og andre myndigheter, så er det liten grunn til å tro at de vil stanse etter at de er ferdig med den gruppen de først begynte med. Sånne typer som fantaserer om å “renske opp” i et samfunn har en typisk tendens til å oppdage flere fiender hvor de enn snur seg. Dette vet vi. Det er jo slik paranoia typisk fungerer. USA utvikler seg svært hurtig i retning av å bli en nazistat. Dette er ingen spøk. Det er heller ingen ovedrivelse. Alt som kreves er jo en regjering som har vilje til å endre på lovene — eller eventuelt ignorere dem hvis de ikke kan endre dem. Hvem skal liksom stanse dem? Det er vanligvis de som kontrollerer et lands væpnede styrker som har makt og midler til å gjennomføre hvilke slags tvangsmidler de måtte ønske. Det er slik “bananrepublikker” fungerer. USA har hatt muligheten til å sette bremser på Donald Trump mange ganger, men de folkevalgte forsamlingene har valgt å ikke gjøre dette — og nå er det sannsynligvis for sent. Om de er redde, feige eller grådige spiller forsåvidt mindre rolle, poenget er at et tilstrekkelig antall av de formelle makthaverne støtter Trump i prosjektet hans — eller ihvertfall yter de ingen motstand. Og ennå er det mer enn tre år igjen av presidentperioden hans. Hvordan dette skal gå er ikke godt å si, men skal man dømme etter hva vi allerede kan observere så kommer det til å gå rett til helvete for full maskin.
