Hva skjer videre med terroristen?

Hjerneråte er ikke et ord jeg kan huske å noensinne ha sett noen bruke på norsk, men alle ting har jo en begynnelse. Ordet forklarer seg selv. Teknisk sett defineres råte som “nedbrytning av organisk materiale på grunn av soppangrep” men før vi kommer dit må det ha skjedd noe med immunforsvaret til det organet som råtner. Hjerneråte er imidlertid ikke noe medisinsk begrep som beskriver en fysisk prosess, det er en metafor som betyr fullstendig sammenbrudd av evnen til å tenke klart. Det kan være mange grunner til dette. Rusmisbruk over langen kan for eksempel føkke opp folk ganske kraftig. Det samme gjelder sterkt traumatiske opplevelser. Dessuten har vi forgiftning, infeksjoner, slag mot hodet, visse sykdommer og andre mekaniske skader på hjernen — men det mest interessante for oss er suggestiv hjerneråte, som følger enten av selvsuggesjon eller av et program for “hjernevask” som blir kontrollert av noen andre.

Noen ganger havner folk i en kult som påfører dem hjerneråte, hvor de mest aktuelle er henholdsvis politikk og religion; når begrepet “hellig overbevisning” kommer til anvendelse. Når folk blir så overbevist om at de “har rett” at dette rettferdiggjør nesten hva som helst. Det virker som om dette er hva som har skjedd i tilfellet Zaniar Matapour. Han som gikk til angrep på Pride-arrangementet i Oslo; drepte og såret folk med skytevåpen på grunn av noen slags overbevisning som strengt tatt ikke behøver noen forklaring ut over at det er “hjerneråte”. Uansett hvordan man regner seg frem til at det er greit å myrde tilfeldige sivilister i sakens navn, så er selve premisset for matematikken råttent. Det bør være åpenbart for alle. Man behøver ikke høy IQ for å fatte dette: Dersom “flere døde” er svaret, hva er spørsmålet? Jeg har ikke fulgt nøye med på denne rettssaken, men jeg antar jeg ville ha hørt det dersom dom var avsagt. Enten blir han kjent utilregnelig og befordret til tvungent psykiatrisk helsevern eller så får han en lang forvaringsdom. Jeg tipper det siste. Han virker jo ikke “sinnssyk” i juridisk forstand og hjerneråte er ingen diagnose, bare et folkelig navn på sammenbrudd i sinnets eksekutive funksjoner; til en sånn grad at til og med individets egeninteresser blir skadelidende under “den hellige overbevisningen”. Det er jo ikke bra for folk å sitte med en lang dom.

En eller annen gammel roman som jeg leste for lenge siden, jeg husker ikke hvilken – det kan ha vært Dostojevskij – hadde en dialog mellom noen medisinere hvor det ble argumentert for at “et sykt sinn er et lukket sinn”. Siden fulgte en lang utredning om hvordan en avstengt pøl av vann, hvor det ikke lenger finnes verken innløp eller avløp, ganske raskt vil fylles med alskens råtnende svineri, toppet av et slimete lag med grønske. Det er jo en ganske bra beskrivelse av “suggestiv hjerneråte” — når man havner i en situasjon hvor ingen nye idèer har adgang og man heller ikke gir slipp på noen av de gamle. Et stillestående vann. Man kan havne der enten som “eksklusivt ensom” og klassisk sinnssyk person med noen salgs selvutviklet “hellig overbevisning” – med eller uten stemmer i hodet – eller man kan havne i et miljø som er fullt av mentale giftstoffer, hvor folk egger hverandre opp til å gjøre perverse ting. Hvorfor begynner noen å bare skyte ned folk de ikke engang kjenner? Det er fortsatt ikke akseptabelt men man kan i det minste forstå det når folk skyter hverandre på grunn av “private konflikter” over ydmykelser, sjalusi, pengesaker og det ene med det andre. Det er en ekstrem handling men ikke desto mindre “saklig” begrunnet på en måte som folk kan forstå. “Følelsesmessig opprør” kan få deg til å si og gjøre ukloke ting der og da. Akkurat dette er et glasshus av typisk generell karakter. Vi gjenkjenner det. Verre er det å forstå sånne som skyter ned tilfeldige folk på et sted bare for å understreke et poeng. Hva var det Zaniar Matapour trodde han skulle oppnå? Det er lov å mislike “skeive” mennesker, men svaret ditt bør i så fall helst være at du unngår dem. De – altså de skeive – har jo ingen plikt til å gjemme seg eller å engang føle seg hemmet av andres holdninger. De har alltid eksistert og kommer til å være der for all fremtid, i omtrent samme statistisk prosentvise fordeling som alltid.

Terrorisme er et begrep som brukes og misbrukes ganske uhemmet der ute, men i sin mest grunnleggende form og betydning handler det åpenbart om å skremme folk. Altså påføre dem “terror” som i denne sammenheng betyr frykt. Den generelle trygghetsfølelsen hos enten en spesifikk gruppe eller hele samfunnet er et typisk terrormål. “De homofile” er en klassisk gruppe som allerede blir terrorisert av ymse folk på ymist grunnlag, både med skjellsord, mobbing, trakassering, diskriminering og – noen ganger – fysisk vold, hvilket jo er hele jævla poenget med hele jævla Pride-arrangementet: Dette er ikke akseptabelt. Ånden i hele Pride-opplegget er motstand mot selve prinsippet om ufin behandling av skeive mennesker. (For ordens skyld: Jeg bruker her det norske ordet “skeiv” omtrent på det samme vis som man på engelsk bruker order “queer”, som egentlig bare betyr “snål” men som i denne sammenheng betyr mer noe sånt som “seksuelt sær”, altså definitivt ikke streit uansett hva man ellers kan si om dem.) Å gå til fullt frontalangrep på en motstandsbevegelse virker ikke klokt, uansett hva slags sammenheng det måtte være i. Det ligger liksom litt i navnet at du bør forvente litt “motstand”. En klok strateg vil heller villede dem med søte ord og falske opplysninger slik at de marsjerer avgårde med freidig mot og stor entusiasme i helt gal retning, og plutselig har de vandret rundt der ute i ørkenen i førti år. Men nok snikksnakk om taktikk takk. Poenget i denne sammenhengen er at Matapour har jo ikke oppnådd noe, annet enn å drepe et par stykker og påføre noen dusin andre permanente nervøse rykninger i forhold til høye lyder, brå bevegelser og denslags. Selve Pride-bevegelsen fortsetter jo bare videre på sin vei, mens terroristen blir sperret inne på det ene eller andre vis. De døde og skadde minnes som de skal og mottar omsorg som de skal – vel, mer eller mindre – mens resten av verden forblir ganske uberørt av det hele. Meningsløst virker som et aktuelt ord å bruke på det Matapour gjorde. Hvor er han i hodet sitt nå? Det forekommer meg at han ikke har noe annet sted å gå enn enda dypere inn i galskapen sin. Om han ikke er der allerede så havner han snart i helvete.

Helvete er på sin side allerede befolket av Anders Behring Breivik – eller hva han enn kaller seg nå – og hans hoff av støttekontakter, vakter og “besøksvenner” (jeg innbiller meg at det siste faktisk er en betalt stilling, men jeg vet ikke). Det er vanskelig å se hvordan han noensinne kommer til å løslates. Hvilken kommune ville ønske å ha ham bosatt der? Det er forutsigbart at det vil skje noe dramatisk så snart folk finner ut hvor han bor, hvis det noensinne blir noe annet sted enn under solid bevoktning og høye gjerder. Hvor ellers kan Breivik være trygg? Han har jo klart det kunstykke å gjøre seg til fiende av hele folket, på linje med Rinnan, Quisling og gutta. De 8-10 tilhengerne han eventuelt har kan ikke stille opp noe mot de to millionene som hater ham. I praksis finnes det ingen annen løsning enn at han forblir der hvor han er livet ut. Er dette en “rimelig straff” for det han gjorde? Det spiller ingen rolle. Det er ikke sånn vi tenker i norsk rettspleie. Det skal være “rimelig” avstraffelse; med fokus på rehabilitering tilbake til samfunnet igjen. Gå din vei og synd ikke mer. Hva annet skal man liksom gjøre med folk? Nesten all kriminalitet handler mest om idioti, slik at opplegget må handle om å få folk til å “skjerpe seg”. Ser man nøkternt på saken må man erkjenne at også Matapour og Breivik er idioter, som lallet rundt i sin egen fantasiverden og til slutt endte som terrorister, men det blir ikke korrekt å si at de “kom som lyn fra klar himmel”. De eksisterer innenfor en større kontekst. Begge disse to var motivert av ønsket om å være den som “leverer” i forhold til det det de oppfatter som “etterspørsel”. Om selve personlighetene kan vi sikkert snakke om narcissisme og dyssosial personlighetsforstyrrelse, men ikke desto mindre var de drevet av idèer de fikk utenfra. De var ikke “psykotiske” personligheter som “mottok hemmelige budskap” på bisarre måter, de var og er – i sine egne øyne – rasjonelle aktører i et “spill” om sivilisasjonens fremtid.

Så hva er denne greia med “etterspørsel” etter terrorister? Vel, jeg er glad du spurte. Vi kaller det stokastisk terrorisme, med et uttrykk fra statistisk matematikk, fordi det er forutsigbart at det kommer til å skje, vi vet bare ikke hvem, hva, hvor, når eller hvordan. Når for eksempel Donald Trump i USA navngir den og den personen som “behandler ham urettferdig” så er det forutsigbart at de i det aller minste kommer til å bli oversvømt av trusler og trakassering fra Trump-tilhengere, kanskje vil også noen prøve å gjøre noe sinnssykt. Det vet man aldri. Det er ikke forutsigbart når en malignant narcissist kommer på banen med storslåtte fantasier om sin egen heltestatus. Imidlertid er det statistisk sannsynlig at det kommer til å skje før eller siden. Manifestet til Breivik var hva vi nå kaller kopipasta (alt er laget med copy+paste) av alt mulig slags evneveikt vås, med særlig vekt på islamiseringen av Europa og “den store konspirasjonen” av kulturmarxister som jobber for å gjennomføre dette programmet. Folka hans var og er alle de små tålmodige arbeidsmaurene som jobber med å spre nonspesifikk frykt for både “muslimer” og “venstreorienterte”, foruten selvsagt “eliten” som står bak alt sammen. Justin Trudeau, Bill Gates, Anthony Fauci, Hillary Clinton. Det er en lang liste. Du kan sikkert selv komme på noen navn. Saken er at ikke alle har de karakteregenskapene som kreves for å jobbe for saken med kuler og krutt, men de kan i det minste “spre ordet”. Du vet. Være aktiv på nettet med å understreke hvor skumle og farlige muslimene er for å galdre frem en sånn type som Breivik, eller delta i enhver form for nonspesifikk “homohets” hvis du heller vil ha Matapour. Mekanismen er uansett den samme. Når hylekoret blir stort nok – eller har holdt på lenge nok – vil det “komme en frelser” som tar affære med fysisk vold. Det spiller ingen rolle om det er “dette man mener”. Det er dette som kommer til å skje. Det hjelper ikke om alle de bloggerne og andre som havnet i manifestet til Breivik senere “tok avstand fra handlingene hans” når de beviselig var med på å legge det etterspørselsgrunnlaget som han responderte på, som malignant narcissist med ambisjoner om helteglorie. Kanskje Breivik ville ha drept noen andre på en annen måte, et annet sted, hvis han ikke hadde funnet “saken” sin på nettet, det er uråd å si — og også ikke så rent lite frivolt å spekulere rundt fordi det gikk som det gikk og han gjorde det han gjorde.