Her er en genial oppdagelse: Man blir ganske varm – og svett – av å traske gatelangs i 35 grader. Det lønner seg dårlig å jobbe opp pulsen, så jeg går sakte (for meg, som vanligvis strener avgårde som en annen ungfole) og jeg holder meg til den siden av gata som gir best skygge. Av en eller anneg grunn føles det ikke så varmt, men termometeret sier hva det sier og det samme gjør værvarslinga, så jeg forholder meg til de objektive data, ikke til følelsne mine. Dessuten merker jeg jo når jeg kommer inn på et sted med aircondition, som for eksempel banken. Alle sier at jeg bør bruke Santander, så det er hva jeg satser på. Foreløpig har vi kommet til et punkt hvor “noen skal ringe meg”. Jeg antar vi får se.
Det å drikke vann er selvsagt også en greie. Som alle andre går jeg rundt med en av de det 1,5-liters plastflaskene som selges overalt, for omtrent èn euro (men jeg kjøpte en stor pakning på superen for 40 cent stykket). Det er ikke kaldt vann. Jeg vet ikke hvorfor, men det føles ikke riktig med kaldt vann. Ihverfall ikke når man går og smådrikker av flaska hele tiden og overalt. Hva er det sunneste? Jeg vet ikke, men jeg tipper at en medisiner vil anbefale “temperert vann” når man bruker det til rehydrering i særlig varmt vær. Hva som derimot er godt er kald rødvin. Det burde ikke være det – jeg drikker aldri nedkjølt rødvin i Norge – men det funker. Vel, du vet hva de sier: When in Rome, do as the Romans. Og Spania er så nærme Roma som jeg noensinne kommer til å være. Kan du historien? Les litt om Hannibal Barcas – som har gitt navn til byen Barcelona – og det utrolige felttoget hans i Italia. Fascinerende saker.
Det som imidlertid er den suverene vinneren når jeg kommer hjem etter å ha vært ute er kaldt øl fra eget kjøleskap. Fy fader for et orgasmisk fludium. Lys pilsnertype med høy bitterhet, selvsagt. Jeg foretrekker ærlig talt Mahou – som har en posisjon i Spania som omtrent tilsvarer Ringnes i Norge – eller San Miguel, fordi jeg vil ikke ha sterk “maltsmak” når det brukes som tørsteslukker, men i disse traktene er folk veldig lojale mot Estrella Galicia (som jeg liker best når det tappes fra fat og serveres som klassisk norsk halvliter). Hvorom allting er, i dag har de gatemarked – som de har hver tirsdag – i Villafranca del Bierzo. Jeg tenker å gå dit og se “hva som skjer” og/eller danne meg et bilde av opplegg og stemning. Jeg er jo en nysgjerrig jævel. Hvem vet hva man finner på et sånt marked. Og det er sannsynligvis smart å komme seg avgårde tidlig sånn at jeg rekker å komme meg hjem før den verste middagsheten setter inn. Og sånn går dagene. Det er en pensjonisttilværelse i varmt strøk. På NRK.no leser jeg at “flere enn tusen” mennesker utvandret til Spania i fjor, så der har du meg. A dedicated follower of fashion. Aldri en original idè her i gården, nei.
Vi avslutter med en kommentar fra det klassiske prog-bandet Roxy Music.
