Det er for øyeblikket 28 kuldegrader der ute, noe som betyr at det sannsynligvis duppet under 30 i natt. Jeg var oppe for å legge i ovnen og noen andre greier, men jeg sjekket ikke gradestokken. Det handlet bare om å få det såpass lunt at det var fristende å sove litt mer. Spiller det noen rolle? Tredve minus er selvsagt like kaldt overalt men det er ikke oppsiktsvekkende i de traktene hvor jeg bor. Man må regne med såpass. Hvis det faller til under førti kan man derimot godt sutre litt. Det er i overkant av hva man skal måtte deale med. Det er ikke gøy når det knaker i veggene på grunn av kulda. Hvert år har vi det samme opplegget med “konkurranse” mellom Østerdalen (inkludert Trysil og Rørostraktene) og Finnmarksvidda i forhold til hvem som registrerer den laveste temperaturen i løpet av året. Jeg vet ikke hva premien består i. Ære? Det er deg vel unt pleier vi å si til vinneren. Men sannheten er at vi alle bare holder ut mens vi venter på våren.
Hva skal man liksom gjøre med sånt da? Uteaktiviteter er utelukket. Herregud. Bare sånt som man absolutt må – som for eksempel å hente mere ved – er gyldig grunn til å så mye som åpne den jævla ytterdøra. Hvis jeg ikke skulle fyrt med ved måtte jeg makset ut kapasiteten for strømforbruk, som først og fremst er et økonomisk problem. Eventuelt måtte jeg bare levd med under femten grader inne, som det ikke anbefales at man gjør. Det sliter på helsa. Er det ikke det ene så er det det andre, som folk sier. Sør på jorda har de et varmeproblem, som i Chile for øyeblikket betyr massive skogbranner — mens man i Australia nylig fikk seksti centimeter nedbør på et døgn. Også vestkysten av Nord-Amerika har “interessant vær” etter hva jeg hører. Sånn har det blitt. Januar i år satte rekorder både for kulde og varme. Er det dette man kaller bipolar lidelse? Akkurat der jeg bor er det helt vanlig med 60-70 graders forskjell mellom årets kaldeste og varmeste dag, som er litt på den ekstreme siden. Jeg går med planer om å flytte til et annet sted; med et lavere temperaturgap slik sett.
Ingen kan rå over været, men man har da faktisk evnen til å flytte på seg. Jeg ser utenfor vinduet at det er strålende solskinn fra en klar blå himmel, men det er også fullstendig fette lydløst. Ingenting rører på seg. Fuglene er tause og folk holder seg innomhus. Jeg kan se røyk i flere retninger. Det virker som om dette nye påfunnet med å fyre med ved har blitt populært. Selv gjør jeg det sånn at jeg fyrer ganske intenst i to eller tre timer, så går det omtrent like lang tid til neste gang man må sparke igang en ladning. Heldigvis er ovnen latterlig effektiv mens det står på, men til gjengjeld er veggisoleringen her enda mer latterlig ineffektiv. Det er jo et 1800-tallshus. Det er ikke “modernisert” på noen annen måte enn at det ble lagt inn vann på 30-tallet og strøm på 50-tallet. For hundre år siden bodde bestyreren på det lokale “verket” i dette huset, men nå bor jeg her. Huset er romslig nok, særlig for bare en person, men det er mer en “familievilla” enn en “herregård”. Det er ikke noe opplegg for å huse tjenerskap her. Likevel er det så stort at jeg stenger ned deler av huset i den kalde sesongen. Hva skal jeg med tre soverom, liksom. Jeg har jo to stuer også. Den ene funker fint som “vinterhybel”. I tillegg varmer jeg opp kjøkken og bad. Mer behøver jeg jo strengt tatt ikke for å komme meg gjennom vinteren. Mange bor trangt hele året gjennom og opplever dette som normalt, mens jeg er glad i store, tomme rom, dramatiske trappeløp og lange korridorer med mange dører. Du vet. Spøkelseshus med øde beliggenhet. Man finner kanskje sånne hus i bystrøk også, men da er det for det første perverst dyrt, og for det andre utsatt for en type “nabolagsånd” som jeg ikke trives med. Det bor jo for eksempel ingen rike mennesker i denne bygda, selv om den har mange store hus. Folk går ikke rundt og avgir kommentarer om hverandres hagestell, for å si det sånn. Dette området er veldig “redneck”. Akkurat som meg.
Ja et problem vil det være uansett. Jeg bor ved kysten, her er det minus 10-15 grader. Ei venninne kom på besøk fra innlandet, hun hadde minus noen å tredve grader, å så frem til å komme til varmere strøk. Men så sa hun at det faktisk føltes kaldere å komme hit, vet du hvorfor? Vi har en helt sinnsyk kald vind, som biter seg helt inn til ryggmargen.
Ja det skjønner jeg godt. Forrige gang jeg bitchet om kulda (da var det også tredve grader, så jeg aner et mønster) nevnte jeg at tyve kalde i Oslo eller Trondheim med typisk rå bris innkommende fra sjøen føles mye verre enn tredve kalde i det tørre innlandet. Fuktighet har alt å si.