Mesterkunstnere tenker annerledes

“Fiksersken” av Gerrit van Henthorst, 1625

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Som alle vet fantes det på 1620-tallet en bevegelse blant unge kunstnere i Utrecht (Nederland) som ble kalt caravaggismen, åpenbart oppkalt etter den notoriske italienske maleren Michelangelo Merisi da Caravaggio (1571-1610) som de alle hadde studert og følte seg inspirert av. Selv drøyt fire hundre år etter sin død er Caravaggio i særklasse en skandaløs og provoserende kunstner, så man kan anta at i Utrecht på 1620-tallet gikk det ikke an å bli mer pønk og revolusjonær enn hva caravaggianerne gikk inn for, midt under det som vi nå i ettertid kaller Den nederlandske gullalder (1590-1670), mens store penger ble brukt på kunst og luksusvarer.

Det som skjedde var jo at Forbundsrepublikken av de syv nederlandske provinser erklærte uavhengighet (fra Spania) i 1580 og dermed begynte det som kalles “åttiårskrigen” (mot Spania), men samtidig skjedde et gjennomgripende sosialt brudd med gamle tider, gamle skikker og gamle tradisjoner. Nederland ble en handelsstat som til tross for å være et lite land omsatte idiotisk store summer på “kolonialvarehandel” både i øst og vest, nord og sør. Hele landet var et eneste stort firma en stund. Sånt kaster jo av seg, kan du skjønne, så mye av det sosiale livet handlet om å vise frem sin rikdom og status, blant annet ved å ha fine klær, kunst på veggene og bøker i hyllene. Hva koster det å kjøpe et oljemaleri? Man må i det aller minste regne med å betale to-tre måneders arbeidslønn til maleren, pluss materialer, deretter tilkommer det hvor mange fordyrende elementer som helst, ikke minst om kunstneren allerede har et etablert navn.

Det som særlig kjennetegner “de nederlandske mesterne” fra denne perioden med gullalder er brudd med hierarkiet av verdige motiver hvor de religiøse allegoriene var mest ettertraktet og derfor best betalt, men etter at republikken ble etablert kom såkalt folkelige motiver på moten, blant dem en utstrakt bruk av “fantasifjes”, det vil si generiske malerier av typiske “situasjoner” som man kan se hver dag, befolket av generiske “personer” som ikke forestiller noen kjent person, levende eller død, det er bare et fjes som maleren maner frem fra fantasien. Ikke spesielt oppsiktsvekkende nå i dag men svært radikalt på den tiden. Av denne grunn kan vi ikke si noe med sikkerhet om hvem som er avbildet på periodens mest kjente maleri, “Pike med perleøredobb” av Johannes Vermeer. Noen tror det var elskerinnen hans, andre tror det var en av døtrene, men sjansen er omtrent fifty-fifty for at det som blir kalt “Mona Lisa i nord” bare er et fjes Vermeer hentet fra fantasien. Hva betyr dette i så fall for hvordan vi oppfatter maleriet, om noe? Selv synes jeg det er mer romantisk hvis det er et “fantasifjes”.

Det er vanskelig å mene noe om kunstnere og metodene deres, fordi de tenderer ofte mot å være ekstra sære og vanskelige utgaver av en skapning som allerede er aggressiv og kraglete av natur, men det virker rimelig å anta at de får til å produsere mer dersom de kan holde seg på en fast arbeidsplass og jobbe parallellt med flere prosjekter samtidig, heller enn å reise til en adelsmanns slott og bo der mens man maler portretter på bestilling. Et oljemaleri vil aldri bli noen billig ting å kjøpe, men alt er relativt og i et marked hvor det finnes stor etterspørsel etter statusprodukter, inkludert kunst, vil man kunne selge flere produksjoner til flere klienter på kortere tid når man jobber fra et studio. Tidens stil var – eller ble – mer “hverdagslig” og mindre ladet med skjebnetung mystikk, derfor også mer tilgjengelig for et kjøpesterkt publikum som imidlertid ikke ønsket å ha noe slags religiøst eller mytologisk forklaringsproblem for gjestene sine. Hvis de ikke allerede kjenner historien er det krevende å forklare Jason og argonautene mens hvis man kan si for eksempel “det forestiller torget i Utrecht” har dette en ferdig forklart dimensjon av modernistisk komfort over seg. Poenget er uansett å bevise at man har råd til kunst, ikke at man vet noe om historie.

Det var i løpet av 1600-tallet at Nederland etablerte sitt rykte som toleransens hjemland, med en tale- og trykkefrihet som var uhørt ellers i verden. Sånn har det for det meste vært siden også. Nederland ligger jo sånn til at det er naturlig å drive med internasjonal, sjøfartsbasert handel. Klimaendringene – særlig stigende havnivå – er imidlertid ikke helt optimalt for dem. De lave skal bli lavere, som alle spåmenn sier. Mye av Nederland sliter allerede med å holde seg tørre på føttene og det er en grense for hva man kan gjøre i praksis med alle områder i verden som nå i dag ligger tildels under havets overflate nå i 2022. Ti meter høyere havnivå betyr for eksempel kroken på døra for nesten alt som er av havnebyer og kystnære strøk rund baut, men dette er ingen umulighet over et hundreårsperspektiv. Til tross for alle store ord, gode intensjoner og fagre løfter går karbonmaskineriet for full blås der ute. Alle vil ha mere penger. Da går det som det går.