Fra og med opplysningstiden på 1700-tallet er det i filosofi og kunsthistorie foreslått definisjoner som prøver å svare på spørsmålet «hva er kunst?». Dette spørsmålet melder seg ofte når man møter og opplever en gjenstand (for eksempel maleri, skulptur, fotografi, installasjon, readymade, konseptkunst), en teatral iscenesettelse (for eksempel performance), en lukt (olfaktorisk kunst) eller en lyd (for eksempel lydkunst, lydskulptur) som påstås eller antas å være kunst. Siden kunsten de siste 250 årene fortløpende har endret materiell form, tematisk innhold og sosial virkemåte prøver filosofer og kunsthistorikere å fange opp disse forandringene i en felles definisjon. Likevel har det mange ganger vært manglende samsvar mellom eksisterende, faktisk kunst og definisjonen av kunst. Dessuten sirkulerer det både blant publikum og utøvere flere definisjoner av kunst samtidig.
(Store norske leksikon)
Har du noen gang hatt tannverk? Det er noen ganske fæle greier. Uten at jeg vet noe om saken gjetter jeg på at det sikkert finnes individer som går gjennom hele livet uten å noensinne erfare “tannproblemer” men jeg kjenner selv ingen slike. Det virker som om hovedregelen er at tannverk er noe flertallet av alle levende mennesker erfarer en eller flere ganger gjennom livet. Derfor er det mest sannsynlig at alle som leser dette er godt og grundig innviet i tannverkens mysterier. De vet nok om saken til å sette pris på at moderne tannhelsetjenester finnes. Det er jo ikke gøy å gå til tannlegen, men det er vesentlig mye bedre enn alle andre alternativer som har vært prøvd. Diverse oldtidsfunn av menneskerester gir oss et visst bilde av helsetilstanden hos mennesker gjennom historien — og det er mye stusselig. Særlig tennene har vært en pine og plage for alle menneskelige samfunn gjennom alle tider. Kjeveben og kranier forteller en lang historie om tannsmerter. Vi kan forsåvidt ta med at dette ikke bare gjelder mennesker. Alle dyr som har tenner har også tannproblemer. Konsekvensene er ofte at de seigpines ihjel ettersom de fungerer stadig dårligere på grunn av smertene forbundet med å ta til seg næring.
Her er et interessant spørsmål: Er det tannleger driver med en form for kunst? Det er ihvertfall ingen tvil om at det er et følsomt håndverk som krever stødig håndlag og vel så det når de skal modifisere, renovere, reparere og skulpturere tanngarden hos folk — foruten at de også bør ha litt psykologisk innsikt for å konfrontere den berømte tannlegeangsten, som egentlig er angst for å være hjelpeløst overgitt til noen som har makt over det fæleste spekteret av smerter som de fleste kjenner til. Samtidig er det jo en sublim erfaring å gå inn til tannlegen med en svært vond tann og komme ut igjen uten. Opplevelsen har en optimistisk ånd over seg, nesten som en sang om våren. Hvorom allting er, selv har jeg hva vi kanskje kan kalle et egyptisk kunstsyn; hvor alt som lages (eller gjøres) av mennesker regnes som “kunstig” og vurderes langs en performativ skala innenfor kulturens kontekst, snarere enn at man foretar en “naturlig” vurdering av biologiske nyttebehov og den typen ting. Vi er jo strengt tatt ikke rasjonelle skapninger. De tingene vi vil ha er ikke naturlige. Kunstens verden og menneskets verden er like store, men det er likevel sjeldent at de overlapper hverandre helt hos noe menneskelig individ. Folk har alltid et element av “natur” i seg, som stikker utenfor rammene for “det menneskelige”, det vil si inn i domènet til guder og andre – mindre trivelige – makter. Alt vi kan komme på av “naturkrefter” og annet – hva vet jeg; skjebnemakter? – som påvirker menneskenes liv var observert, katalogiset, navngitt og inkludert i et eller flere “kultiske” tiltak, med prester, templer, festivaler, seremonier og det ene med det andre. Altså full frontal forening mellom stat og kirke, om du vil. Egypterne skilte ikke mellom religion, politikk og vitenskap. Alt er uansett “kunster” som mennesker pønsker ut. For sin tid hadde de forresten en ganske avansert tannhelsetjeneste, foruten mye annen “kirurgisk” innsikt i menneskekroppen (som jeg antar er noe man bygger opp helt naturlig etterhvert som man personlig er med på å preparere noen lik for mummifisering).
Alle som uttaler seg om kunst – selv om det bare er for å si at de ikke forstår det, ikke liker det og så videre – har et “kunstsyn”, i det minste så lenge det varer mens de formulerer tanker og ord om saken. Videre så har de typisk et – fra mitt synspunkt – ganske reduksjonistisk kunstsyn, i den forstand at folk betrakter sjeldent kunst som en del av sitt daglige liv, annet enn eventuelt som veggdekorasjon i hjemmet og den typen ting. Kunst er “noe annet” enn sånne matnyttige ting som man driver med i statsforvaltning og næringsliv. Kunsten tilhører en estetisk dimensjon som eksisterer “ved siden av” den normale verden. Det virker som om folk ofte forventer at kunst skal være “ytringer om det vakre” som har sin funksjonelle verdi i det å være adspredelser, distraksjoner eller underholdning — men uansett hvordan man ellers ser på saken er kunsten alltid noe som “kommer utenfra”. Man får det levert, liksom. Folk tenker typisk at kunstopplevelsen er en funksjon av kunsten, ikke sin egen posisjon som betrakter, selv om vi ved dette tidspunkt har hatt drøyt hundre år med “modernisme”, hvor et av de mest grunnleggende prinsippene handler om betrakterens rolle i kunstopplevelsen (la oss ikke her og nå komplisere ting ved å bringe inn ordet postmodernisme). Man dikter jo en hel historie om det man ser. Opplevelsen er autentisk helt til “forklaringene” kommer, siden blir alt mer komplisert. Etter min mening er det nema problema om man ikke “liker” noe, man bør uansett etterforske det man føler om saken for å se om situasjonen overhodet inneholder noe nyttig informasjon, eventuelt at den kan ha annen underholdningsverdi. Selv har jeg vært på et antall utstillinger hvor jeg ganske raskt har avskrevet selve kunstutstillingen som “uinteressant” men det har likevel vært gøy å betrakte det sosiale skuespillet rundt hele anledningen. Folk prøver ofte veldig hardt å være “elskverdige” men ikke desto mindre “eksperter” på diverse kunstfaglige emneområder som det bør snakkes om. Kort sagt, det blir ofte spontankomedie av saken.
For eksempel er det jo ganske komisk at menneket har vært en “kunstskapning” mye lengre enn det har vært en “kulturskapning”. Folk har dekorert og “pyntet” både seg selv og omgivelsene like lenge som folk har eksistert i denne verden. Til og med visse dyr viser denne formen for atferd. Spørsmålet er om fenomenet “pynt” er noe som kom før, samtidig med eller etter fenomenet “redskapsbruk” langs tidslinjen for menneskelig utviklingshistorie. Jeg tipper lenge før, og knytter det til seksualatferd og “parringsspill”. Som alle vet fungerer hjernen mye bedre som “fantasifabrikk” enn som “databehandlingsmaskin”. Det spraker og sprudler jo som regel ganske friskt og absurd oppi der, selv hos tilsynelatende kjedelige typer. Særlig når de er ute etter å parre seg. Da fremkommer det mange bisarre idèer, hvorav – heldigvis – bare et fåtall noensinne kommer til praktisk anvendelse. Vi skal imidlertid ikke dvele ved de seksuelle fantasienes mangfoldighet, eller den aldeles spinnville dyrehagen av “kinky sex” som finnes der ute som en naturlig følge av dette, bare nevne at hjernen er en så formidabel sexmaskin først og fremst fordi “seksuell seleksjon” må være hva som har frembrakt dette organet til å begynne med: De intelligente eksemplarene blant våre fjerne forfedre var de som best lyktes med å formere seg — hvilket i denne sammenheng betyr at de var kløktige nok til å forføre hunnene med alskens pynt, søte lyder og innsmigrende atferd ellers, og slik er det vel i prinsippet ennå. Darwin mente jo at menneskenes språk begynte som “synging”; nærmest etter mønster av hvordan fugler kommuniserer sin sinnstilstand og sine hensikter gjennom å synge om dem. Her kan det forresten nevnes i forbifarten at menneskehunner liker svært godt at hannene synger for dem, sannsynligvis fordi det i praksis er umulig å lyve om de følelsene som ligger i en naken sangstemme, mens man kan villede folk langt ut i kålåkeren med bare ord.
