Som alle vet var Filip 4 konge av Frankrike fra 1268 til 1314. Det var på denne tiden litt kontroversielt å kalle seg “konge av Frankrike” og den første som gjorde dette var Filip 2 “Augustus” i året 1190. Både før og etter ham var “frankernes konge” den normale tittelen, som folk flest forholdt seg til. Dette kan synes en bagatellmessig detalj, men juridisk sett er det vesensforskjellig om du hersker over et land eller et folk (eller i praksis begge deler, slik som det siden ble). Uansett, Filip 4 – også kjent som “den smukke” – hadde et problem. Han følte seg ikke helt som herre i sitt eget hus, som man sier. Det er dyrt å være smukk. Sånn er det fortsatt. Alle influensere på nett som lever av sin skjønnhet har et budsjett som ligner det Napoleon trengte for å invadere Russland.
På Filip den smukkes tid var det Tempelherrene som var den helt store kløen i ræva for franskekongen. De var rike. De var mektige. De drev med alle mulige slags forretninger. De hadde et godt rykte. Filip var sjalu. Selv hadde han jo ikke noe annet enn sitt pene ansikt. Penger bare renner bort mellom skjelvende fingre når man har et utseende å ta vare på. Eller en profil som vi ville sagt i våre dager. Hva eksakt må man gjøre for å vinne og beholde følgere? Filip var pen, men han var ingen tosk. Han var en av de der som er både onde og pene. Du vet hva jeg mener. Typen finnes den dag i dag. Alle møter dem før eller siden, med mindre de selv er en av dem, sånn som meg. Kunsten er uansett å være smart og snekre sammen komplekse intriger — så dette var hva smukke Filip gjorde.
Skjebnen ville det jo slik at det kristne “Jerusalemriket” de hadde etablert under korstoget i 1099 ble nedkjempet og utslettet av muslimene i året 1291. Alle trakk seg tilbake til Kypros og Tempelherrenes stormester Jaques de Molay reiste sporenstreks til Frankrike for å samle støtte til en ny kampanje for Jerusalemrikets sak, men der ventet Filip og han hadde helt andre planer. Han var en tålmodig jævel også, som bygget opp alle sine opplegg veldig metodisk og grundig, sånn som politikere gjør, slik at han hadde bred støtte da han gikk til aksjon og arresterte alle Tempelherrene i Frankrike i 1307. Støtten begynte umiddelbart å vakle, men Filip ventet ikke. Han drepte dem alle. Sånn må det jo bli hvis man vil ha noe gjort. Gjør det selv og gjør det med det samme. Hele greia var en veldig grim affære.
Men nok om det. Illustrasjonen ovenfor er et maleri av Francisco Goya og i midten ser man den såkalte geita fra Mendes, som også er kjent som Baphomet, en litt mytologisk uklar figur som ble fremkastet i saken mot Tempelherrene, redusert til en “geit” avbildet inni Salomos segl – også kjent som et pentagram – med noen hebraiske skrifttegn og greier, men som i dag er et registrert varemerke for Church of Satan. Det er delte meninger om saken, men selv tror jeg det handlet om en skrivefeil. Sånt er typisk menneskelig. Det skulle egentlig stå Mahomet i sakspapirene, det vil si Muhammed, som i islams profet og alt det der, altså i klartekst at Tempelherrene ble beskyldt for å være muslimer, eller for å være muslimers allierte, det var uansett en svært alvorlig sak sånn som krigslykken sto akkurat da. Det talte ikke til deres fordel at Tempelherrene hadde lagt seg til alskens “orientalske” vaner mens de var i Jerusalem, sånn som å kle seg i silkebukser og røyke hasj. Sånt skal visstnok ha skjedd med FN-soldater som har vært utplassert langs denne kyststripen helt frem til vår egen tid.
Men hvem bryr seg om sånt? Livet går videre — helt til det slutter å gå.
