‘Klok av skade’ eller ‘Av skade blir man klok’ er et ordspråk som betyr at man lærer av å ha gjort feil, slik at man unngår å gjøre feilen igjen. Ordspråket i sin nåværende form er trolig en forenkling av det latinske ‘Felix, quem faciunt aliena pericula cautum’, ‘Lykkelig den som blir forsiktig av andres skader’; og er en kombinasjon av sitater fra Publilius Syrus, Terentius og Plautus.
(Store norske leksikon)
Flere ordspråk skal være: Guds kvern maler langsomt. Vi observerer at drøyt to år etter opptøyene tilknyttet kuppforsøket i USA begynner det å falle tunge dommer i saken, nå senest fjorten års fengsel for blant annet skadeverk og vold mot politiet, men det har ennå ikke blitt avsagt dom mot de som er kjent skyldige i “seditious conspiracy” som jeg antar tilsvarer mer eller mindre høyforræderi på norsk. De som føler for å utforske saken kan gå på lovdata.no. Jeg gidder ikke. Jeg ser ikke hvordan vi kunne fått en tilsvarende sak i Norge — fordi hele prosessen med maktskifte på regjeringsnivå er fundamentalt annerledes, og vi har aldri valg av statsoverhode her.
Jeg tror det er vanskelig å se “historisk” på ting hvis man ikke har noen grad av oversikt over historien, som man jo ikke kan få hvis man ikke tar seg bryet med å studere historisk tematikk og bygge seg opp et helhetlig bilde av hvordan ting ble som de er i dag. For det er på ingen måte tilfeldig at menneskeheten står til knes i mannskit, ihvertfall ikke mer tilfeldig enn hvordan det går med individer i sine liv: Mye kan sikkert forklares med tilfeldigheter og flaks/uflaks, men mye handler også om hvilke veier man valgte ved et tidligere tidspunkt. Det er aldri noen tilfredsstillende forklaring at man “ble grepet av øyeblikkets energi”. Man havner et sted fordi man har beveget seg i denne retningen. Vi må se på de lange linjene – eller de historiske tendensene om du vil – og legge mindre vekt på øyeblikkets emosjonelle paroksysmer.
Er det overraskende at en bande med nynazister havner i fengsel med lange dommer? Nei, det synes jeg ikke. Dette virker faktisk som en av de to mest sannsynlige utgangene av en karrière som naziaktivist. Den andre er at man “slår kontra” og blir til en av disse nyfrelste typene som er ekstremt ivrig med å ta avstand fra de tingene man pleide å tro på. Advare de unge mot de argumentene man selv lyttet til og den typen ting. Å slutte med nazisme er på mange måter som å komme ut av en kult: Det er vanskelig hvis man ikke har noe annet å gå til; hvilket er et rekursivt problem fordi så mange av de som havner i nazimiljøene havner der nettopp fordi de ikke har noe annet nettverk. Det som er spesielt med nazisme er jo at det er et holistisk system, som foregir å representere “et alternativ til alle de andre politiske partiene” (som selvsagt ingen er fornøyd med), og som henvender seg til den menneskelige tilstand som opplevd erfaring, ikke som teori.
Jeg har studert fenomenet nazisme – heunder inkludert også alle andre former for fascisme, falangisme, peronisme, og så videre, altså hva vi kan kalle “revolusjonære bevegelser på den politiske høyresiden” – siden lenge før jeg utviklet noen selvstendig politisk bevissthet. Det handlet i utgangspunktet om at Den andre verdenskrig var et svært levende minne for “de voksne generasjonene” da jeg var liten, og noe man snakket minst like mye om som “trusselen fra Sovjetunionen” (som var den andre store greia i oppvekstårene mine). Fordi jeg oppdaget tidlig at folk som regel lyver og bløffer – og hvis de mot normalt skulle snakke sant, så overdriver de og fordreier sakens fakta – forsto jeg at jeg var nødt til å selv ta ansvaret for min egen utdannelse. Det er ekstremt uforsvarlig å overlate sånt til folk som har et lettsindig forhold til fakta. Derfor startet min livslange vane med å dobbeltsjekke – minst èn gang – alt folk forteller meg før jeg begynte på barneskolen. Det er ikke noe personlig. Alle lyver, som regel uten å vite det selv. De “tror” på ting. Og da går det som det går.
Straffen for å bruke noen dager på å lese seg opp på samtidens mange trender innenfor “det postmoderne alternativhøyre” – som er hva vi kaller denne sekkeposten i dag – er at den jævla algoritmen til Google og YouTube oppfatter dette som “interesse” så det er faen ingen ende på hvor mye mer av det samme de foreslår. Herregud. Jeg skjønner hvorfor så mange havner i hølet sånn sett. Nazistene er som noen slags “First Price” varelinje som tilbyr en billigere og mer lettfattelig “løsning” på alle verdensproblemene: Det er de andre sin skyld. Siden starter en lang avhandling om ditt og datt — i dette tilfelle ble interessen min fanget av at vedkommende innholdsprodusent hadde en snedig omskriving av et essensielt prinsipp fra “Opplysningstiden” – altså epoken fra 1688 til 1789 – som er at fornuft og sensibilitet må fungere som et arbeidende par, som modererer og tempererer hverandre, slik at ikke fornuften blir kald og hjerteløs, men også slik at “hjertets stemme” ikke tar overhånd og frembringer impotent sentimentalitet overfor alle vanskelighetene i livet. Den vanlige tesen var at “fornuft og følelser må vandre hånd i hånd” — men denne luringen hadde laget en vri, slik at nå het det at “fornuft og tro må vandre hånd i hånd”. Klassisk.
Siden var det mye snakk om både det ene og det andre, før dette poenget fremkom: Kritisk tenkning er en hersketeknikk som bare brukes av et utvalg “falske religioner” for å ta fra individet troen på at det finnes en sannhet som de personlig kan kjenne og forstå. Hver gang man hører ordet “kritikk” vet man at man forholder seg til en falsk religion. Livets sannhet handler om personlig erkjennelse av Guds sannhet, slik den fremkommer gjennom teologien. Det var mye mer men poenget koker ned til at kapitalisme representerer individets frihet på en unikt sann måte — så i og for seg vanlig amerikansk bibelkapitalisme, bare med den interessante varians at akkurat denne innholdsprodusenten hadde ganske rabiate motforestillinger til frimurere, illuminati og hele den greia, som jo er klassisk gammelnazisme: Han droppet til og med navnet George Soros mange ganger. Du vet. Verdensjødedommen. Kulturmarxistene. De kommer for å sette en sprøyte på deg. Det finnes en hemmelig sammensvergelse av globale eliter som prøver å innføre en ny verdensorden som blant annet handler om “folkemord på den vestlige sivilisasjon” (han var svært nøye med å ikke snakke om raser) gjennom massiv import av “fremmedkulturelle”. Hvis man skal se hele pakka som er særoppgave til noen slags skole, så ville jeg gitt dette arbeidet en solid firer som politisk propaganda. Jeg har sett bedre, men ikke mye bedre. Mesteparten av det den politiske høyresiden fremstiller er jo direkte evneveikt.
