Allande is a municipality in the Autonomous Community of the Principality of Asturias, Spain. Its capital is Pola de Allande. The majority of the territory of the municipality is a National Monument. Among its forest riches are thousand-year-old yews in the parishes of Santa Colma and Lago, and the cork forest of Boxu. Allande is one of the least populated municipalities in Asturias. Like the rest of the Asturian rural areas, the area is losing population.
(Wikipedia)
Selv mistenker jeg at det som per i dag er fraflyttingsområder i Spania – og derfor urimelig lavt priset på boligmarkedet – kommer til å ta seg kraftig opp i etterspørsel over de kommende tiårene. Det er mange slike områder i hele landet, men jeg ser selv bare på de nordlige regionene: Cantabria, Asturias og Galicia. De ligner i grunnen lite på det nordmenn typisk forbinder med Spania; de ligner mer på hvilke som helst fjellregioner i Sentral-Europa, fra Tyskland og Sveits til Romania. Hvorom allting er, situasjonen akkurat nå innbyr til litt “langsiktig spekulasjon” for de som har rimelig grunn til å anta at de vil leve i femti år til eller mer, som selvsagt ikke omfatter meg selv — men jeg har jo barn. De kan arve.
Jeg vet ikke hva det betyr når man opplever det som mer interessant å fly og luske rundt ute i den ville naturen heller enn å utforske den lokale kulturen, men der er altså jeg, mer eller mindre. Kulturminner er ofte mer attraktive for meg enn “den levende kulturen”, som ofte er dypt infisert av rus, kriminalitet og ufyselig fremferd blant folk generelt. Særlig fylla går meg på nervene. Jeg har forsåvidt ikke noe imot alkoholen i seg selv, men den har en tendens til å forvandle folk til idioter. Alle vet dette. Og jeg mener alle, også de som selv er på fylla. De husker jo ofte noen ting som er litt sånn ” å nei sa jeg virkelig det” og så videre i retning av det som verre er. Men nok om det. Som alle kan se på bildet ovenfor er dette et område som egner seg best for fotturisme. Det finnes mange oppmerkede stier, men også utenfor løypenettet er det overkommelig terreng. Som man sikkert kan se for seg finnes det mange hytter i området, bare at dette har jo blitt et verneområde så det er ikke aktuelt med noen nybygg, bare oppussing av gamle seterhus og den typen ting.
Diverse gamle slott og festningsverk finnes det mye av i hele Spania – sannsynligvis mer enn noe annet sted i verden – men noen av dem dukker opp der man minst venter dem, med mindre man ser etter strategisk heldige forsvarspunkter fra et middeladersk synspunkt. Mange av dem er til salgs og man kan få ganske betydelige tilskudd for å sette dem i stand og bruke dem til noe; beboelse, turisme, hva som helst. Noe omtrent som det på bildet kan fås kjøpt for omtrent femti millioner norske, pluss at det vil sikkert koste tre-fire ganger så mye oppå toppen for å sette dem i bruksmessig stand, i henhold til alle tidens krav. Men da sitter man til gjengjeld igjen med et fullskala middelalderslott av den typen som var ment først og fremst for militære formål. Det er jo noe. Fire-fem tusen kvadratmeter gulvflate omgitt av mange meter tykke steinvegger. Nok boltreplass for de fleste, men sikkert ikke billig i drift.
Den motsatte ytterlighet er de foran nevnte seterbygningene, som går fra ganske stor til regelrette steinkoier på bare tyve kvadrat – eller på størrelse med en vanlig arbeidsbrakke om du vil – bygd for enkle overnattingsformål blant jegere, folk på vandring, gjetere eller hva har du. De har ingen fasiliteter, men de er der og det er absolutt tillatt – man blir til og med oppfordret til det – å “modernisere” dem slik at de blir attraktive for dagens mennesker. Slike gamle bygninger er strengt tatt ikke billige heller, men la oss si at det går an å få en anstendig men enkel hytte ut av det for omtrent en halv million. Det lander vel på omtrent hva det ville ha kostet for tilsvarende fasiliteter i Norge — men det er før vi begynner å snakke om beliggenhetens magiske univers av prisdrivende faktorer. Ut fra hva jeg kan se virker det som om det går an å tjene litt på å kjøpe opp slike bygninger i den billige enden, pimpe dem opp og selge dem i toppenden av markedet. Ikke for at jeg planlegger noe slikt, men jeg er vant til å tenke “kostnader” når jeg ser på et “prosjekt”. Det skjer automatisk. Eller om man har kapital og kan kjøpe opp en hel portefølje og drive med utleie av feriehytter til byspanjolene. For den saks skyld gjerne utlendinger også, men det er først og fremst det spanske hjemmemarkedet som etterspør turistfasiliteter i nord, særlig når sommeren er på sitt varmeste der i sør. Da er det kjekt å komme seg ut på landet og opp i høyden.
Til sist får vi et oversiktsbilde av selveste hovedstaden i regionen, Pola de Allande. Som vi ser har de skyskrapere nedi dalføret sitt. Ordet Pola dukker ellers opp mange steder. Pola de Gordon. Pola de Vega. Jeg antar det er et dialektord for by eller landsby under en viss størrelse, fordi enhver Pola jeg har sett ser fin ut for meg. Et passe stort sted, hvor man finner alle de normale servicetilbudene. Men heller ikke bildet ovenfor ville fått noen til å gjette Spania hvis de skulle tippet noe, med mindre de allerede vet noe om “det grønne Spania” — España Verde. Det er jo sånn det ser ut overalt hvor det ikke er motorveier og/eller byer, som er mesteparten av arealet. Det går definitivt an å gå seg bort der. Kunne bildet ovenfor vært tatt et sted i Norge? Jeg vil si ja, men med det forbehold at jeg ville neppe ha gjettet Norge hvis jeg ellers ikke visste noe om noe. Jeg ville sikkert sagt Tyskland, men også trukket på skuldrene samtidig. Det kan jo være hvor som helst som de har et opplegg med litt fjell og daler. Med dette skrivestykket har jeg uansett vært gjennom alle de tre nordligste “fylkene” i Spania. Cantabria, Galicia, Asturias. I den rekkefølgen. De er på en måte sin helt egne verden i forhold til resten av Spania, som jo er mye mer “utpreget spansk” i forhold til flamenco, sangria, vamos a la playa og det ene med det andre. Man finner kanskje – eller nesten helt sikkert – en tapasbar i Pola de Allande, men neppe noen som reklamerer med flamencooppvisning. Det er sikkert unødvendig å si, men hele regionen Allande passer best for de som liker å gå på tur, overnatte ute og den typen ting. For dem er det til gjengjeld helt ypperlige forhold.
