Digital informasjon er informasjon som blir lagret, behandlet og transportert som tallverdier. Termen stammer fra ordet digit og er sannsynligvis knyttet til det å få oversikt over noe ved å telle på fingrene. Det å strukturere omgivelsene på denne måten har en lang og mangfoldig historie og har vært en viktig kilde til makt og samfunnsutvikling i tusenvis av år.
(Store norske leksikon)
Et av de politiske partiene skal ha en greie om digitalisering. Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, eller noe. Om du lurer; ja selvsagt er hele konferansen digital. Man logger seg inn over nettet. Men dette er alt jeg vet. Jeg føler at jeg gjorde meg ferdig med all den digitalisering som er aktuell for meg før år 2000. Jeg var jo litt “elektronisk” av meg som ung. Du vet. Den typen som bygger sine egne høyttalere og den typen ting. Trikser og mikser med stort og smått, men all den analoge teknologien som jeg jobbet meg opp med begynte å leve farlig fra midten av 80-tallet og utover. Jeg rakk så vidt å halvveis etablere meg som “lydtekniker” før alt utstyret jeg eide og var kjent med ble utdatert. På den annen side vil det ikke forbause meg om det finnes et retromarked for det vi kaller 70-tallslyd. Herregud. Noen av disse artistene går jo ganske hardt inn for å forme det korrekte utseendet med alt som må til av relevante moteartikler så hvorfor ikke også gårsdagens teknologier? Det spiller uansett ingen rolle. Det har ikke engang noe med poenget å gjøre.
Jeg tror de mener infrastruktur når de snakker om digitalisering. Det handler om tilpasning av kommunikasjonskanaler og offentlige tjenester. Det forutsettes nærmest at alle skal ha en smarttelefon med alskens apper nå. I teorien er alle på nett hele tiden, gitt at telefonen kommuniserer med antenner og den typen ting helt uanvhengig av hva man selv gjør. Det er bare sånn denne teknologien fungerer. Det handler ikke så mye om at “storebror ser deg” som at telefonen er nødt til å oppføre seg sånn hvis du ønsker å ha nettet tilgjengelig til enhver tid, men at man genererer både “synbarhet” og “sporbarhet” på denne måten er likevel sant. Dette er imidlertid en sidevirkning. Det er ikke poenget med telefonen. Det er for de fleste heller ingen grunn til å bekymre seg for sånt. Nesten alle som har paranoide fantasier om overvåkning overvurderer grovt hvor etterretningsmessig interessante de er. De som jobber med overvåkning har ikke verken tid eller råd til å holde på med en masse annet tøys, de må holde fokus på “realistiske sikkerhetsvurderinger” ut fra hva de vet, og har sikkert liggende inne opptil flere søknader om mere mannskap og bedre økonomi i forhold til alle oppgavene de allerede har. Herregud. Jeg har en gammel venn som holder på sånn til enhver tid. Er det ikke det ene så er det det andre. Rotschildfamilien og gud-vet-hva. Det er visst noe med IMF nå. EU, COP og det ene med det andre. Jeg orker ikke å sette meg inn i all galskapen. Jeg har ikke – og har aldri hatt – noe optimistisk syn på politikk og politikere. De er et nødvendig onde og systemet er lagt opp sånn at det er relativt enkelt å fjerne dem hvis de blir for kørka. Jeg stemmer ikke på de jeg føler er de beste, men på det minst jævlige blant et sett med dårlige alternativer.
Selv har jeg rett og slett ikke lyst til å ha smarttelefon. Den jeg har er bare til WhatsApp for internasjonale samtaler (som er det billigste alternativet) og fint lite mer. Jeg har ikke lyst til å “betale med telefonen” og den typen ting. Det er abstrakt nok med et kort som man bare holder foran maskinen. Det handler vel til syvende og sist om at jeg ønsker minimal avhengighet av konstant strømforsyning. Batterier som må lades og apparater som krever stikkontakt. Det er greit med det jeg har hjemme og som faller innunder horisonten av “rimelige bekvemmeligheter” men ikke faen om jeg har lyst til å drasse rundt på flere problemer enn nødvendig. Unødvendig teknologi er først og fremst unødvendig. Hvilket bringer oss til fenomenet kunstig intelligens, eller “hjernekraftforsterker” som noen kaller det. Vi har allerede mange åpne tjenester som fungerer ganske bra i forhold til diverse “skapende virksomhet” på lavt nivå. Lag et bilde. Lag en sang. Lag en lang avhandling om termodynamikk. Alt sånt er allerede i vanlig bruk. Grenseverdiene har forlengst blitt utydelige. Det er ikke lenger enkelt å se forskjell på maskinlaget og menneskefremstilt. Selv mener jeg imidlertid at folk behøver bedre kritisk sans, ikke enda mere tøys og jåss. Så langt tror jeg de plikter å merke alt sånt som er maskinlaget, for eksempel “nye sanger i gammel stil” som det ligger en del av på YouTube. Mye av det er troverdig nok laget, bortsett fra at det er null sjanse for at jeg ikke allerede ville ha hørt om ting som var spesielt funky, rocka eller bare musikalsk komplekst på andre og mer “progressive” måter. Og når jeg skroller ned til bunn av beskrivelsen sies det ganske riktig at dette er fremstilt av en maskin, eventuelt “ved hjelp av” en kunstig intelligens. Jeg aner jo ikke noe om hvordan man lager sånne ting, jeg bare ser at det blir stadig mer av det.
