Som alle straks kan se viser bildet ovenfor thangka, livets hjul innenfor tibetansk buddhisme. Jeg vet ikke om de har noe “dødens hjul” men det skulle vel i så fall være slitte sommerdekk på vinterføre. Det er ikke dumt å ikke legge om når føret krever dette, det er kriminelt. Man utsetter både seg selv og andre for potensiell livsfare forbundet med det å ikke ha tilstrekkelig kontroll over kjøretøyet når man ferdes langs offentlig vei. Det er blant annet derfor jeg holder avstand til riksveien de første par dagene – i verste fall ukene – etter at årets første snø har begynt å komme for alvor. Jeg har ting under kontroll, men det stoler jeg ikke på at alle andre har. Plutselig kommer en eller annen brødgjøk seilende mot deg med bredsida først. Usannsynlig? Jeg tror ikke det. Jeg har sett sånt før.
Noen skrev noe om dette med en litt mystisk innfallsvinkel. Folk har dårlig råd. Det koster fort 4-5000 kroner for et sett med bra dekk, men man kan kanskje få det ned mot 3000 hvis man søker aktivt etter rimeligste alternativ. Siden tilkommer sikkert både det ene og det andre av arbeidspenger og hva vet jeg, men hvis man har en normal bil er det sannsynligvis vanskelig å få det til å koste mer enn ti tusen. Da har man et sett gode piggfri vinterdekk som man også har lov til å bruke om sommeren (men man bør være forsiktig blant annet i forhold til vannplaning, siden disse slett ikke drenerer like bra som sommerdekk). Skal man først spare på å ikke skifte dekk bør man satse denne veien og ikke “strekke” bruken av sommerdekk inn i den glatte sesongen. Hva slags bot får man hvis man blir knepet med ulovlige dekk? Det vet jeg ikke, men det føles riktig at det bør ligge i området rundt ti tusen, og mer hvis man er en økonomisk ressurssterk person.
Selv har jeg et ganske stramt budsjett som jeg bare får til å funke ved hjelp av alskens wheeling and dealing uti gråsona, så jeg forstår hva konseptet “dårlig råd” betyr. I praksis at man må være jævlig nøye med pengene og ikke bare slenge dem rundt seg som om morgendagen aldri kommer. Man må gå aktivt inn for å utnytte enhver form for “tibud” som bidrar til å holde husholdningsforbruket lavt. Det blir rett og slett ingen luksusvarer, fancy klær og den typen ting. Budsjettkontroll er en vanskelig kunst, uansett hva slags budsjett man styrer med, og det er sjeldent “morsomt” å ta de avgjørelsene som er nødvendige. Men hva skal man liksom gjøre da? Jeg kjenner mange som brenner av store deler av lønna de første par dagene etter lønningsdag og siden går de og sutrer resten av måneden, men jeg orker ikke å høre verken på eller om sånt. Livet er ikke enkelt for noen av oss, selv ikke de rike. Eller tror du ikke det vil melde seg flust med andre slags problemer hvis du skulle være så heldig å ha et romslig budsjett? Jeg lover deg her og nå at hvis du ikke klarer å finne glede i hverdagen med et stramt budsjett så vil du ikke finne det med flere penger mellom hendene heller.
Begrepet nyfattigdom handler i året 2023 om renter og inflasjon. Folk har ikke fillete klær og hull i skoene sånn som på 1800-tallet men de har ikke råd til mer enn “akkurat det nødvendige” heller. Hvilket fremtvinger et behov for å utdefinere hva man legger i begrepet nødvendig. Etter min mening er det livsnødvendig å ha tilstrekkelig veigrep i forhold til vær og føreforhold når man ferdes i trafikken. Å kjøre med dårlige dekk er minst like ille som å kjøre i fylla, som folk typisk har liten forståelse for og går aktivt inn for å stanse når de observerer noen som er i ferd med å synde på slikt vis. Gi meg bilnøklene. Det hele koker ned til Veitrafikklovens paragraf 3. Hvis du ikke allerede kan den (som for eksempel ethvert teorikurs til førerkortet krever) så kan du jo søke på temaet og se hva du finner. Generelt sett er det slik at hvis man pådrar seg en tiltale etter paragraf 3 så skal det mye til for at man ikke blir dømt i retten. Det handler om sunn forståelse for realitetene i det man er i ferd med å gjøre. Det å kjøre rundt på egen eiendom med tvilsom farkost er forsåvidt ikke noe noen typisk bryr seg særlig mye om, men så snart man skal ut i den offentlige trafikken forventes det at man følger trafikkreglene. Selv har jeg ingen forståelse – og enda mindre “empati” – for de som seiler rundt som Bambi på glattisen når de ferdes langs offentlig vei. De er jo for faen farlige. Ferdig snakket.