En diskusjon om menneskers rettigheter vil før eller siden måtte forholde seg til moralspørsmålet på en “hard” måte, hvilket i praksis vil si lover og reguleringer, hvis ikke ender vi med en konkurransesituasjon der de med færrest moralske skrupler gis fordeler de definitivt ikke fortjener. Vi vet allerede at et spill som handler om profitt vil medføre at man over tid høvler bort alle ujevnheter som ikke tjener profittformålet, inkludert (men ikke avgrenset til) sentimentale hensyn til de såkalte humanistiske verdier som underligger begrepet moral. Det er bare tvang som kan påføre amoralske individer et atferdsmønster som til forveksling ligner vanlig menneskelig anstendighet og vi vet alle at man må være amoralsk for å kunne drive med forretninger — og politikk, for den saks skyld — på et høyt nivå. Hele opplegget handler jo til syvende og sist om å ta ut fortjeneste fra andres arbeid, dels gjennom optimering av produksjonsprosessen, dels gjenneom kutt i prosjektkostnadene, inkludert det man betaler ut i lønn og ymse “sosiale goder” forøvrig.
En grunnholdning som skiller høyre fra venstre i politisk forstand, men også rett fra galt i moralsk forstand, er spørsmålet om menneskeverd. De til høyre har et relativistisk syn på saken — det finnes gode og dårlige mennesker — mens de til venstre oppfatter menneskeverdet som noe absolutt og ikke målbart. (Dette stemmer ikke i alle individuelle tilfeller, men som statistisk tendens faller kortene slik.) Venstrepolitikk handler om å tjene penger på eget arbeid slik at man kan finansiere et verdig liv. Høyrepolitikk handler om å ta penger fra andre mens man bortforklarer dette med noe slags metafysisk blår, både for seg selv og for omverdenen. Til syvende og sist blir det et spørsmål om man synes det er greit å utnytte andre mennesker eller ikke. Klassisk høyre- og venstrepolitikk handler om forskjellig grensesetting i forhold til dette spørsmålet — som er grunnleggende moralsk i sin natur. Grunnen til at de rike har blitt rike er at når de observerer fattigdom ser de gode muligheter til å få noe arbeid gjort for en billig penge, mens de moralsk anstendige ser et samfunnsproblem. Metafysikken handler i en slik kontekst om positiv kontra negativ tenkning. Gi dem en jobb sier høyresiden, mens de til venstre sier at vi må etablere flere og bedre sosiale støtteordninger slik at samfunnets gjennomsnittlige kjøpekraftsnivå ikke faller under en viss standard.
Hvorfor finnes Fremskrittspartiet? Mange har lurt på dette. Svaret er at de er det mest rendyrkede nyliberalistiske foretaket i Norge og hele deres raison d’etre har tradisjonelt handlet om å passe på at Høyre ikke skal vingle for langt til venstre. Partiet Høyre pleide jo å ha et slags monopol på å beskytte “markedskreftenes interesser” i norsk politikk. Fremskrittspartiet er imidlertid en litt annen type skapning. De er først og fremst ideologer, til minst den samme grad som var Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) som fortsatt eksisterte på den tiden “sukkerungen” Carl I. Hagen kom seilende på sin sky av selvnytende fortreffelighet og erklærte at “Fremskrittspartiet er forskjellig fra alle de andre partiene”. Det var sant den gangen og det er sant ennå. Friedrich Hayek er deres Marx og Ronald Reagan er deres Lenin. Selvsagt er de fascister. Ikke fordi dette er en identitet de har påtatt seg gjennom egenerklæring, men fordi fascisme er det eneste opplagte svaret på den typen spørsmål Fremskrittspartiet stiller opp. Hele opplegget deres er veldig ubevisst sånn sett, på en litt “fylla har skylda” charterturist type måte, man havner der man havner, ikke sant, man kan jo ikke se det komme, tut og kjør.
Spør hvem du vil, hvis man skulle fantasere om hvilke av de norske partiene som ville kunne stille med et lag av faglærte slåsskjemper for å gjøre opp en gang for alle på tørre never, så er det bare Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har noen troverdighet. Med andre ord, samme opplegget som sist gang. Høyrefolk er for femi til å slåss og borgersosialistene begynner å gråte når ting blir irrasjonelle rundt ørene deres. Resten av røkla? Det er bare tullepartier uansett. Det virkelige slaget om samfunnets hjerte står mellom sosialdemokrater og nyliberalister, men det egentlige spørsmålet som ligger under hele sirkuset er om det er greit eller teit å utnytte andre mennesker for å berike seg selv. Etter min mening er det ikke i utgangspunktet noe klokere å overlate økonomipolitikken til markedskreftene enn det er å overlate landbrukspolitikken til naturkreftene, det er i begge tilfeller åpenbart at det vil gå rett på trynet. Ting må styres, for faen. Det er derfor den allmektige Jehova innstiftet styresmaktene, slik at de ikke ulikt fotballdommere kan gripe inn når spillet blir for rått, dele ut gule kort eller hva de måtte ha for hånden og ellers stort sett passe på at de amoralske ikke får gjøre som de vil.
