Upstreaming er et engelskspråklig konsept som ikke kan oversettes med “oppstrømming” fordi dette ordet er allerede i bruk, som en mer folkelig betegnelse på Ekmantransport, det vil si en form for havstrømmer som følger blant annet av jordrotasjonen. Men nok om det. Hva vi skal frem til er en vanlig tankefeil — som jeg antar vi må kalle “oppstrømstenkning” på norsk. Det virker logisk på en naiv måte. Antagelsen er at ting som kommer flytende nedover en elv må ha havnet i vannet “oppstrøms” for der vi befinner oss, bare at dette handler om tid, som ikke følger hydrodynamiske prinsipper. Tidligere i dag (forrige bloggpost) nevnte jeg stedet Chaco Canyon i USA. Dette er et sted som har mange slags historier, ettersom mange slags forskjellige mennesker har diktet opp sine egne forklaringer på det man kan observere, som i hovedsak er noen ganske interessante ruiner. Oppstrømstenkningen består i å iaktta dagens puebloindianere – navajo, zuni, hopi med flere – og projisere deres livsstil tusen år tilbake i tid. Dermed oppstår det arkeologene – nedlatende – kaller Pueblo Space, som vi nærmest kan kalle en doktrine om hva man “har lov til å tenke” om Chaco Canyon. Du vet. Turistindustrien henger mye på at alle forteller det samme om de samme tingene. Trenger vi å nevne William Shakespeare? Mange har store penger investert i “Stratfordversjonen”. Det blir i prinsippet det samme med Chaco Canyon. Å diskutere historie er èn ting, men å kødde med folks pengestrøm er noe helt annet.
Det finnes ingen strengt rasjonell grunn til at jeg skal være så fascinert av “forlatte byer” men det er jeg altså. Slik har det alltid vært. Mange deler denne interessen. Det er jo artig å fantasere om hva som kan ha skjedd der på stedet. Hvorfor forlater folk bare en helt brukbar by som er full av kunstferdig utførte bygninger, gater, torg og det ene med det andre? To av verdens eldste byer – Damskus og Jeriko – er jo fortsatt bebodd, om enn ikke i de gamle strukturene. De har bygd nye ting, tildels oppå de gamle. Poenget er at man må ha noen slags tung grunn for å forlate et sted og aldri vende tilbake, fordi det normale mønsteret er at når bygninger mister sin strukturelle integritet – brann, jordskjelv, fuktskader eller hva som helst annet som kan skje med dem – så river man jo bare mannskiten, rydder området og bygger noe nytt. Men altså ikke alltid. Noen ganger bare opphører en lokal kultur å eksistere, uten at det er enkelt å si hvorfor et betydelig antall mennesker tilsynelatende samtidig bestemte seg for å gi opp hele greia og finne på noe nytt. Vi regner ikke med sånne steder som helt klart ble ødelagt av krigsaktiviteter. Da er det jo opplagt hva som har skjedd. Detaljene i bildet kan være uklare men selve prinsippet er velkjent. Krigføring og systematiske ødeleggelser av infrastrultur er jo noe folk driver med den dag i dag når noen ønsker å kvitte seg med en brysom gruppe som de har et dårlig forhold til. Vi behøver ingen eksempler. Alle vet hvordan greia fungerer. Menneskene er en utspekulert, hevngjerrig og morderisk variant av apeslekten. Vi behøver ingen saklige grunner for å gå berserk med angstskrik og blodsprut. Det er helt naturlig for vår art. Gode grunner kan vi alltids dikte opp senere, i den grad noen behøver å høre historien, ikke sant? Nesten alle har en eller annen gruppe som de hater og ønsker livet av. Vi kan ikke kaste bort tiden med prat hvis vi vil ha jobben gjort. Først må vi drepe og ødelegge. Siden kan vi eventuelt snakke om det som har skjedd.
Hvorom allting er; de fleste har hørt om den kosmologiske skapelsesmodellen som heter the big bang. Det var fysikeren Fred Hoyle som fant opp dette navnet — og han mente det ikke som noe kompliment. Saken er jo at det var ikke noe “bang” og det var alt annet enn stort. Det krever litt “øvelse” for at man skal kunne visualisere dette fenomenet, som jeg selv foretrekker å kalle den lille fjerten. Vi snakker om en aldeles miniskul fluktuasjon i det som heter nullpunktsenergien, som noen også kaller “mørk energi”. Ved dette tidspunkt – altså nå i dag – består universet av omlag 70% mørk energi, 35% mørk materie, og bare 5% “vanlig materie” — eller baryonisk som det heter på fagspråk. Vi vet at hele vår galakse – Melkeveien – beveger seg med omtrent 500 kilometer i sekundet i retning av “Den Store Attraksjonen”, men det går litt for fort til at dette kan skyldes gravitasjon alene. Samtidig øker den mørke energien så raskt at vi vil aldri rekke frem dit hvor vi er på vei, fordi dette arter seg i praksis som en ekspansjon av selve romtiden, som akselrerer enda raskere enn vi klarer å henge med på. Det jeg skal frem til er uansett at superklysa – vår lokale ansamling av gravitasjonsmessig forbundede galakser – beveger seg litt “oppstrøms” i forhold til det som heter BAO – baryonisk akustisk oscillasjon – og som henger igjen fra “plasmatiden”; det vil si den gangen da universet bare besto av plasma, eller altså før “den kosmiske mikrobølgebakgrunnen” avtegnet seg omtrent 380.000 år etter den lille fjerten. Dette er det eldste bildet av universet vi har. Bilde, her i betydningen fotografi. Jeg har det hengende på veggen som plakat. Men hvorfor nevner jeg plutselig dette mens jeg snakker om forlatte byer? For å illustrere mitt neste poeng, som er at det skal mye til for å imponere meg med astronomisk sakkunnskap, og ingen “gamle kulturer” klarer dette. Vi ser det nevnt inntil det kjedsommelige. De og de folkene hadde så og så mye peiling på astronomi og “observasjoner av himmelfenomenene” som grunnlag for kalenderverk og denslags. Vet de som snakker sånn overhodet hva de snakker om? Jeg føler ingen optimisme. Kvasirasjonell “oppstrømstenkning” tar utgangspunkt i dagens situasjon når det kommer til for eksempel kalenderbruk. Hovedargumentet er at dette har nytteverdi i forhold til jordbruk. Du vet. Sånn at man kan forstå når det er på tide å så, høste og alt det der. Herregud. Akkurat som om man ikke legger merke til det typiske væromslaget som følger sesongen og bruker dette som kart og kompass for hva slags jordbrukstiltak som passer til hva slags tid. Dette er da for fanden ikke hjernekirurgi. Man ser på været når det er på tide å så og man ser på den føkkings planta når det er på tide å høste.
La oss heller snakke om sosial stratifikasjon, eller hierarkier om du vil. Hvorfor skal man gidde å fø på et sett med unyttige “ledere”? Hva slags funksjon har de innenfor kulturen? Det som ihvertfall er fette idiotsikkert er at det vil aldri bli bygget monumentale strukturer i et samfunn som ikke har en “elite” som kan pushe på for å få jobben gjort. Det krever en betydelig grad av målrettet organisering å bygge en by basert på 30.000 tonn stein og omtrent det samme antallet høvelig lange tømmerstokker til etasjeskillere og denslags, noe som aldri under noen omstendighet skjer “av seg selv”. Chaco Canyon krever både en kommandostruktur og et belønningssystem for å overhodet bli bygd til å begynne med. Det er latterlig å tro at sånt er mulig i en harmonisk atmosfære av jevnbyrdige individer, som er hva fantasien om det tidligere nevnte “Pueblo Space” handler om. Hvor mange mennesker kjenner de? Og hvor mange komplekse fysiske oppgaver har de vært med på å løse? Folk vil typisk ha lønn for å jobbe, eller i det minste en veldig god “sosialt begrunnet” årsak, som for eksempel å bistå slekt og venner når de har noe de skal ha gjort, men selv dette har sine grenser. Prosjektet kan ikke være “stormannsgalt” for da nekter folk å delta. Dette gidder jeg ikke engang å være med på. Det er greit å hjelpe Fetter Petter med å snekre sammen en garasje, men ikke et åtte etasjers blokkhus. På den annen side, hvis man klarer å overbevise folk om at dette er “gudenes vilje” så stiller saken seg annerledes. Man har jo ikke lyst til å bli uvenn med skjebnemaktene, hvordan de nå enn er organisert. Hvis noen kommer med en overbevisende historie om hva som egentlig foregår på himmelhvelvingen så vil man typisk lytte til dem. Alle gjør det, særlig når de vet at de selv ikke skjønner bæret av disse greiene. Så vidt jeg vet hadde kulturkomplekset rundt Chaco Canyon en solreligion, som sannsynligvis inkluderer alle mulige slags detaljer om månen, de andre små lysene, og det ene med det andre. Jeg vet ikke hva man eventuelt må være for å ikke oppfatte sola, men det er ihvertfall ikke nok å være blind. Alle kan jo føle at sola biter, særlig i de varme landene. Hva betyr det? Derom strides de som har en historie å fortelle, men hvis man er en rimelig dyktig svindler så klarer man alltid å komme opp med noe som virker overbevisende for de som har en mer saktegående hjerne. Siden handler det bare om å stramme grepet etterhvert. Snart gjør alle som du vil — fordi du kan jo kommunisere med gudene på mystisk vis. Wow, liksom. Det er svære greier. Og trikset virker den dag i dag.
