Lenke til artikkel: NRK.no
På 80-tallet hadde vi et galgenhumoristisk utsagn: Ingen armer ingen kake. Poenget var når at noen stilte krav det var fysisk umulig å etterkomme sa man dette, særlig om sammenhenger når det offentlige insisterer på at “regelverket er likt for alle” selv om ikke alle har de samme ressurser og den samme grad av bevegelighet i kropp og sinn. De setter et stykke kake foran en mann som ikke har armer og sier vennligst ingen albuer på bordet. Når han sier han vil behøve noen til å holde skjeen for seg svarer de ingen armer ingen kake. Eller altså, sånt skjer neppe i praksis, men det er en metafor for en bestemt type “offentlig uforstand” (som selvsagt også dukker opp i det private, men der er man som regel mer spontant løsningsorientert, siden ikke alt må “godkjennes av noen på høyere hold”).
Alt har ikke gått smertefritt etter at FIS overtok ansvaret for paralangrenn. Da forbundet krevde at utøverne skulle stake ut på sprinten, ble de vennlig påminnet om at ikke alle har armer. Ingressen i artikkelen på NRK.no oppsummerer hele problemet: Det internasjonale skiforbundet, som naturligvis er tilpasset de som konkurrerer med alle fysiske forutsetninger intakte, og vel så det, hadde ikke reflektert over at den såkalte handicapidretten krever “spesiell tilrettelegging”, hvilket forsåvidt ligger litt i navnet. Men greit nok, dette var en blemme av det slaget folk typisk gjør. Verden flyter jo til en stor del på “antagelser”. Men så kommer kommentaren:
Utviklingssjef for paralangrenn i FIS, Dimitrije Lazarovski, sier han ikke kjenner til at det ble krevd staking fra samtlige utøvere under verdenscuprennet. Lazarovski sier det er vanskelig å akseptere påstander om at FIS har trøblet etter overtakelsen av paralangrenn, og at de har tatt flere grep for å sikre en god utvikling videre. Ta-da. Der har du det Nav ville ha sagt dersom det ble gjort kjent om de forlanger at folk uten armer må bruke skje når de spiser kake. “De har tatt flere grep” er en genial kommentar i sammenhengen som perfekt illustrerer problemet. Man kan bare ønske dem lykke til med den gode utviklingen videre.
