What the caterpillar calls the end of the world, the master calls a butterfly. (Richard Bach)
Sommerfugler ble betraktet som døde menneskers sjeler både av eldre tiders keltere og grekere. I tillegg forbandt grekerne sommerfugler med gudinnen Psyche, vokter av menneskesjelen. Begge disse betraktet det som er svært dårlig tegn hvis noen drepte en sommerfugl. Det kunne være nok til å legge om store og kompliserte planer som ellers kunne blir rammet av ulykker iverksatt av de dødes sjeler som vil ha hevn for ugjerningen. Jeg vet ikke hvorfor de trodde dette, men ser man nøkternt på saken virker det litt meningsløst å drepe en sommerfugl. De er jo sjarmerende skapninger som man må være noen slags jævel for å synes ille om.
Sommerfugleffekten betegner den store sensitiviteten for små endringer i startbetingelsene i kaotiske systemer; deterministiske, ikke-lineære dynamiske systemer. Små variasjoner i startbetingelsene kan forårsake store variasjoner i systemets oppførsel på lang sikt. Slik sensitiv avhengighet kan imidlertid også finnes i ikke-kaotiske systemer; ta for eksempel en ball som plasseres på toppen av et fjell. Avhengig av små variasjoner i plasseringen, ender den opp med å rulle ned i et av mange mulige dalfører.
(Wikipedia)
Edward Norton Lorenz (1917-2008) var matematiker, meteorolog og oppfinner av begrepet “sommerfugleffekten”. Rent konkret grunner det seg i en gang i 1972 når Lorenz jobbet med statistiske beregninger av værsystemer. For å spare tid kuttet han tallet 0,506127 ned til 0,506 og regnet med at resultatet vill falle innenfor rammen av en ubetydelig statistisk varians. Imidlertid ble resultatet dramatisk annerledes. Han brukte senere en metafor for å beskrive den følelsen han fikk av denne erfaringen: Det er som når en sommerfugl slår med vingene i Brasil og derfor skaper en storm i Kina. Jeg er ikke selv noen dyktig matematiker men jeg kan enkelt se for meg at det må være frustrerende når tallene oppfører seg helt annerledes enn man hadde sett for seg. Men samtidig også veldig interessant. Hvorom allting er, dette begrepet har siden den gangen jobbet seg inn i menneskers forestillingsverden og nå hører man stadig om sommerfugleffekten, dog ikke alltid fra folk som vet hva de snakker om. Det er jo ikke sånn at hvis noen fiser i Stavanger så blåser et hagebord overende i Halden.
Det man kan merke seg som er nyttig å vite er at store og svært komplekse systemer kan være ytterst følsomme for selv små endringer i deler av systemet. Si for eksempel menneskekroppen. Hundre tusen milliarder encellede organismer som samarbeider om å manifestere en kompleks orden hvor små ting som skjer i ene enden kan medføre store konsekvenser i den andre. Mye kan gå galt, hvilket det også gjør. Det vi kaller “aldring” består i hovedsak av at cellene ikke regenererer seg på perfekt vis. Uorden øker over tid. Til sist kollapser det hele og sommerfuglen som holdt det sammen flyr sin vei.
Lorenz var som nevnt meteorolog. Jeg regner med man nå for tiden bruker en så stor computer man har råd til, og i tillegg er på nett med flest mulig andre som jobber med det samme, for å regne seg frem til hva slags vær vi har i vente. Alltid et populært tema. På det praktiske plan betyr sommerfugleffekten at det går ikke an å si med noen rimelig grad av sannsynlighet hva slags vær det vil bli mer enn noen få dager i forveien, toppen en uke. Ut over dette kan vi eventuelt snakke om “rimelig spekulasjon” basert i sannsynlighetstrender. Hvordan man regnet seg frem til sånt før det ble vanlig å ha computere vil jeg ikke engang tenke på, men det foregikk sikkert i lokale atmosfærer preget av innestengt luft og sigarettrøyk. Verden går noen ganger fremover. Været er som vi alle vet den synlige delen av klimaet. Vi kan si at været er “det som skjer” mens klimaet er “det som er”. Det ene med det andre, saken er uansett at det blir stadig mer vær å se det ute.
Klimaet er et dritstort system som i liket med alle andre komplekse systemer er følsomt, og så videre. Det virker ikke rimelig for den vanlige menneskelige intuisjon at forskjellen mellom 1,2 og 1,3 grader skal utgjøre noen dramatisk endring, men det er fordi mennesker er ikke typisk trent opp til å forstå komplekse systemer. Vi er jo bare aper. Vi tror på det vi føler. Vi kobler ut og går i lala-modus når ting blir alt for vanskelige å forstå. Vi blir nervøse av de som snakker om ting som ser fullstendig ukontrollerbare ut. Vi vil heller ligge i blomsterenga og se på sommerfugler enn å torturere tenkamentet med avansert matematikk. Og hvordan vet vi at vi kan stole på klimaforskerne? Det enkleste er å avvise alt som humbug og klamre seg til tanken om at jorda er alt for stor til at menneskene kan påvirke den. Men det kan vi og det gjør vi. Det skal ikke så mye til. Komplekse systemer er følsomme. Hvis noe først kommer ut av likevekt kan dette ha stor dominoeffekt gjennom hele mannskiten og føre til at alt blir kaotisk for en stund før en ny likevektstilstand etablerer seg.
