Sykdom X kommer for å ta deg

Våre venner kvinnene har som alle vet to X-kromosomer. Den fundamentale kjønnskoden hos menn er XY og for kvinner XX. Det finnes noe varians ut over dette som koder for diverse “medfødte syndromer” i form av kjønnsinkongruens, men disse er statistiske avvik som ikke gjør noe fra eller til for poenget her og nå: Det ene X-kromosomet hos kvinner blir automatisk inaktivert – lenge før de blir født – slik at de ikke skal fremstille for mye genprodukt på cellenivå og dermed utvikle kreft og andre ubehagelige konsekvenser. Dette er randomisert, som å slå mynt og kron om saken, i hver enkelt celle — og siden kvinner typisk har omtrent tredve tusen milliarder celler (menn har noe fler) i kroppen sin medfører dette at fordelingen nærmer seg jevnt 50-50 hos flertallet i forhold til om det er X-kromosomet fra faren eller moren som aktiveres lokalt i den enkelte cellen. Imidlertid er det jo slik med statistiske forhold at det finnes en distribusjon av verdier langs hele skalaen for det vi måler hvor hovedmassen typisk samler seg rundt en statistisk normalverdi mens resten fordeler seg i retning av det ekstreme. Dette et det klassiske “Syndrom X”; når det er en skjev fordeling av inaktiverte X-kromosomer hos et kvinnelig individ – i forhold til hvor mange X som kommer fra henholdsvis far og mor (jeg tenker umiddelbart manndatter og kjerringdatter sånn som i folkeeventyret) – som kan medføre økt risiko for visse arvelige sykdommer, men som sannsynligvis også har mange interessante og dårlig kartlagte psykologiske konsekvenser ut over det rent fysiologiske. Dette har vært kjent siden på 60-tallet, men forskningen befinner seg fortsatt på datainnsamlingsnivået.

Men fra det ene til det andre. Alle husker selvsagt skolematematikken som handler om å regne ut verdien av X. Man står overfor en oppgave som består av ting man vet og ting man ikke vet, hvor man typisk bruker bokstaver som X, Y og Z om de ukjente størrelsene og normale heltall for allerede kjente verdier. Språket fungerer på tilsvarende vis. Når ikke noe annet er angitt skal man henfalle til konvensjonell tolkning av ordene og deres betydning. Hvis noen snakker om “X-faktor” i forhold til noe som har skjedd mener de typisk at det finnes en ukjent størrelse som har virket aktivt inn på det man observerer. For eksempel kan politiet gå ut og etterlyse en “Person X” som de finner spor etter på et åsted men som de ikke kan identifisere nærmere. Det er en manglende bit i puslespillet. Sånn sett må man jo ofte i livet operere med at det finnes noe ukjent som plutselig kan komme skrått inn fra ytterst i synsranden og føkke opp det man holder på med. Dette er Faktor X. Ukjent i den forstand at vi vet ikke hva den inneholder men kjent i den forstand at vi vet om den. De evneveike ønsker så inderlig at verden skal være enkel å forstå, men slik er det jo ikke. Det er noe satans komplisert mannskit, er hva det er. Selvsagt kan man velge å snakke og oppføre seg som om alt er fette åpenbart og enkelt å forstå for alle, men i så fall er man jo en idiot. Dessverre. Sånn er det. Dette er selve definisjonen av det å være idiot: En lystig gjøk som ikke fatter bæret. Det er viktig at vi snakker om disse tingene. Idioter eksisterer og de vet ikke selv at de er evneveike. Dette er jo en del av symptombildet. De føler seg helt normale. Så vidt de vet har de full oversikt over det hele. Hvis de også har karismatiske personegenskaper, jovial sjarm og det ene med det andre, klarer de noen ganger å samle en veritabel kult av evneveike troll rundt seg. Du vet. Sånne som dyrker det åndsforlatte som livsprinsipp og etisk standard. Verden må være enkel å forstå. Hva skal man tenke om sånt? Det er jo komisk, men det er også tragisk. Herregud. Ta det rolig, påsan. Du er bare st snøftende lite dyr som fusker og snusker for å få adgang til andre små dyrs kjønnsorganer. Før du fatter dette er du dessverre ikke i stand til å fatte noe mer. Det må være orden i sysakene. Vi må begynne med å definere hva du er. En smått psykotisk form for åtseletende terrorape. Dette er din rolle i naturen. Resten er bare fantasering. Hva du eventuelt “har lyst til å være” viser seg jo i hva du gjør, minutt for minutt, gjennom livet.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Uansett, vi skulle si noe om Davos og WEF. World Economic Forum. De later til å være noe slags svartmagisk tryllesirkel av særlig farlige influensere i verden; i den forstand at alt de tar i blir til konspirasjonsfantasier. Alt jeg klarer å se er imidlertid “folk som driver med penger” (det ligger jo forsåvidt også i navnet på arrangementet) og deres manipulerende manøvrering for å skaffe seg adgang til enda mere penger. Dette er i seg selv problematisk nok om man ikke også skal blande inn Satan og Julenissen. Noen ganger lurer jeg faktisk på om folk forstår – jeg mener virkelig forstår – at det som foregår på nettet bare er en drøm, eller om de fantaserer om å være “sanndrømt”. Ingenting noen sier på nettet – eller i Davos – kan hindre deg i å puste ut og inn, bevege armene slik du ønsker, og ikke minst tenke hva du vil. Det er ikke så nøye. Det er nok mennesker i verden. Vi behøver ikke deg også. Du kan være idiot hvis du vil. Lag din egen virkelighet. Skap dine egne ord. Grensene setter du selv, uansett hva du velger. Når de snakker om Sykdom X i Davos – og ellers – mener vi den stokastisk forutsigbare “neste pandemien” som sannsynligvis vil inntreffe innenfor en horisont av tyve år. Jeg skjønner jo at den neste krigen, den neste pesten og den neste døden i nær familie ikke typisk er sånt som folk liker å tenke på, men vi vet at det kommer. Folk er som de er. Derfor går det som det går. Ingen mysterier der. Hva jeg sånn rent personlig imidlertid klør meg mest i hodet over er hvorfor folk later til å tro at de som reiser til Davos for å menge seg med hverandre er annerledes enn noen andre. De er akkurat de samme snuskete apetrollene som alle andre. Opplegget er for fanden latterlig. Kapitalister og andre parasitter møtes for å avstemme strategier i forhold til “det økonomiske systemet” som i all hovedsak handler om å flytte penger fra lommene til de mange og over i lomma til de få. Antikrist i Sherwoodskogen om du vil. Det de faktisk er er jo ille nok om man ikke også skal beskylde dem for å konspirere om ting som ikke engang finnes. Jeg mener, hvis noen har drept noen annen så er det jo dette drapet som er sakens hovedproblem, ikke om morderen sto i ledetog med overnaturlige krefter. Hver og en kan fantasere om hva de vil, men vi skal begrense oss til virkeligheten når vi skal være “saklige”. Åpenbart er det intelligent å planlegge for hvordan man skal forholde seg til den neste pandemien hvis man driver med penger. Like åpenbart er det mindre intelligent å tillegge dette ganske lille settet av individer som kontrollerer store økonomiske ressurser magiske krefter ut over den politiske makten de allerede har i form av kapitalbevegelser og denslags. Vi forholder oss til ting som finnes, ikke til “sammenhenger” som flyter rundt i fantasien.