19 Crimes Red 2022. Australsk rødvin. Alkoholprosent 13,5%. Lagret på amerikanske fat. Dyp blårød. Myk med god fylde og lengde, preg av mørke, søtlige bær, litt fat, krydder, sjokolade og vanilje. Drikkeklar, ikke egnet for lagring.
(Vinmonopolet.no)
It’s the Industrial Revolution, people were increasingly moving to cities, prisons were overcrowded, and petty crime was on the rise. After the Revolution of 1776 prevented transportation to America, it was decided banishment to Australia would solve these problems. Between 1788 and 1868, 165,000 convicts made the long voyage by sea to Australia. Times were tough for criminals, but these individuals were tougher. They survived the boat ride and the exile. Now their stories survive into the 21st century with 19 Crimes.
(19crimes.com)
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som i plenum besluttet å investere i en flaske rødvin i dag, dessuten en sjokoladeplate. Du vet. Den typen dag. Etter at jeg og mine atten andre personligheter oppnådde nominell suksess i et forretningsanliggende er det lov å feire. I motsetning til før om årene drikker jeg nesten aldri alkohol mer, så jeg regner med å bli småpussa av en hel flaske vin bare for meg selv. Sånn er livet. Jeg kan ikke tidfeste det i forhold til årstall, verdensbegivenheter eller den typen ting, men “ved et tidspunkt” i den nære fortid mistet jeg rett og slett interessen for alkohol, eller skal vi kanskje heller si alkoholrusen. What’s not to like? Alkohol er dyrt, man blir fette idiot av det, og dagen etter føles det som om man har blitt litt matforgiftet. Men 19 Crimes er jo en gyselig god rødvin da, hvis man liker dem mørke og tunge, med mye kraft i smaken. De fisefine betrakter denne rødvinen på litt nedlatende vis. Den er for vulgær for smaksprestene. Uten å gå nærmere inn på hvorfor jeg på 80-tallet ønsket å bli sommelier (“vinkelner”) og hvordan det gikk med det prosjektet, alt har sin forklaring. Jeg følger noen vinhandlere og alskens spesialister på nettet, men ingen av dem er noe begeistret for 19 Crimes. Imidlertid er jo jeg en vulgær faen på alle målbare vis – tenk på en krysning mellom Kjetil Rolness og Hannibal Lecter – så jeg sier ja takk, mange takk, bare skjenk opp er du snill.
Alle vet allerede – ya sabemos – at alkohol er det i særklasse farligste og mest destruktive dopet vi har — så selvsagt er det dette vi samles rundt når det skal festes; i stedet for – eksempelvis – cannabis eller noe, som hovesaklig gjør folk fjollete og irriterende, men det får dem ikke typisk til å rave rundt i gatene, skrike som en annen tulling og ellers oppføre seg utagerende og grensepsykotisk. Cannabis er heller ikke det foretrukne dopet blant sånne som banker kjerring og unger, hvis du forstår hva jeg mener. Likevel er situasjonen altså at cannabis er strengt forbudt mens alkohol ikke bare er tillatt, det frembys så å si overalt og ved alle anledninger av “fest”, formelle eller spontane. Kan du skjønne hva som er meningen med dette? Det typiske svaret er at “vi har problemer nok med det som allerede er lovlig” — som om man bare kan si “ikke gjør det” til folk så vil de la være å gjøre det. Herregud. Noe så evneveikt. Men nok om det. Da jeg var i det lokale polutsalget og kjøpte elendigheta vitset jeg som vanlig med betjeningen. Tar du den bare sånn? Det er jo ikke lenger vanlig å automatisk anta at folk vil ha pose. Jepp, svarte jeg. Jeg tar den bare i munnen. Så får vi se om jeg rekker å begå nitten forbrytelser før dagen er omme. Alle vet jo hva Freud sa om humor: Det er en plutselig introduksjon av en divergerende meningsmatrise. Haha. Ja, ikke sant? Eller som andre sier: Humor er når formen og innholdet ikke stemmer overens. Humor er ihvertfall ikke når poenget er åpenbart allerede fra starten av, mens resten bare er vanlig historiefortelling. Forøvrig er det å si at sans for humor som regel er et tegn på intelligent liv bak pannebrasken. Synes du ikke?
