Referanse til video fra YouTube: History shows that human progress is a myth
Etikk er læren om moral, det samme som moralfilosofi. Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler, og utfall av handlinger. Sentrale begreper om handling som etikken anvender og studerer, er riktig og galt, tillatelig og utillatelig, god og dårlig.
(Store norske leksikon)
Filosofen John Gray utdyper i et intervju – linket ovenfor – med nettestedet Institute of Art and Ideas hvorfor teknologiske fremskritt “fester seg” mens etikk og politikk må læres på nytt gang etter gang, uansett hvor mange erfaringer vi pådrar oss av sterkt negativ karakter, type verdenskriger, økonomiske sammenbrudd og revolusjon. Vår verden akkurat nå, i året 2026, befinner seg på et ekstremt farlig sted. Det skal ikke mye til for å sette hele mannskiten i brann. Samtidig har vi en stor kontingent av regelrette fjols som tror det er en god idè å bevege politikken i en mer autoritær retning, med flere og mer brutale militære engasjementer, mer politi, strengere straffer, harde overgrep mot såkalte politiske motstandere og konsentrasjonsleir uten lov, dom eller tidsbegrensning for “illegale migranter”.
Det har vært nye og interessante tider for spionfaget helt siden internett kom. For å oppfriske begrepsapparatet litt skal vi nevne at et etterretningsmessig aktivum – “asset” på engelsk – er noen som ofte uten å vite det jobber “til fordel for” en fremmed stats interesser. Disse kan brukes på diverse måter, men med en viss grad av forsiktighet. Nyttige idioter hører til i denne kategorien. Det neste trinn på rangstigen heter agent – som kan være hemmelig eller ikke – og da snakker vi om folk som med overlegg jobber – altså at de “agerer” – til fordel for en fremmed makt, ofte mot betaling. Til sist finnes stausen offiser og da snakker vi om en person som formelt sett er ansatt i en fremmed stats etterretningstjeneste og som for eksempel kan komme inn i bildet som “føringsoffiser” – altså kontaktperson – for en eller flere agenter. Tilstanden i dette markedet nå i dag er slik at det ofte er gratis å verve aktiva blant alskens “influensere” og det skal lite til for å dytte dem inn i rollen som agent. Operasjoner som ville krevd en stor stab og kostet millioner på 70 og 80-tallet kan iverksettes og gjennomføres for småpenger slik tilstandene har blitt. For eksempel en helt standard aksjon designet for å undergrave tilliten til myndigheter og institusjoner i et vilkårlig land, splitte befolkningen og den typen ting.
Den store syreprøven for etiske standarder i disse tider er selvsagt hva slags posisjon man velger i forhold til Israel, som har tatt skrittet fullt ut og etablert seg som fiender av menneskeheten, med aktivt folkemord som har tildels entusiastisk støtte i egen befolkning – og andre – foruten krigsforbrytelser av en kategori ingen har sett siden den andre verdenskrig. Synes du dette må være helt greit? Det finnes faktisk folk som tenker sånn, men det er ikke verdt å si noe mer om denne saken, fordi de som “støtter israelernes kamp for sin eksistens” – som de typisk kaller det – har jo ingen planer om å skifte mening fordi dette ville i så fall knuse dem. De er avhengig av at illusjonen vedlikeholdes. Imidlertid er problemet jeg skal peke på at mange – på mer eller mindre frivillig grunnlag – jobber som påvirkningsagenter på vegne av Israel, som er en fremmed stat. Det finnes også folk som jobber for russerne, amerikanerne og ofte begge deler samtidig, under påskudd av at det handler om kristendommens stilling i det norske samfunnet. Vel. Hva skal man si? Sist jeg sjekket hadde Norge faktisk en evangelisk-lutheransk statskirke som riktignok er litt blek og blodfattig i religionsutøvelsen sin, men det blir på mange måter liksom litt urimelig å påstå at de kristne er underpriviligerte i vårt samfunn. Hva som derimot ikke finnes i noen utpreget grad er karismatiske vekkelsesbevegelser av amerikansk type, med mye skrik og drama. Sånn er jo ikke den norske stilen. Vi er typisk sindige og seriøse mennesker som ikke uten videre taper balansen og lager leven. Dette er ikke et samfunn som behøver “hjelp” utenfra — og vi behøver definitivt ikke at “våre egne” sviker sitt eget land til fordel for fremmede statsmakter som ikke oppfører seg på noen norsk måte. Sånn er det med den saken.
Det passer seg – av mange årsaker – å la Iggy Pop avslutte dette med en sang fra 1980.