Måned: juni 2026

Uansett hva du skal lage så går det ikke an å komme ut særlig mye feil hvis du starter med en sofrito. Den klassiske blandingen av løk, gulrot og selleri – i forholdet 2-1-1 – som kuttes så fint du ønsker å ha det, avhengig om du vil det skal “koke bort i sausen” eller ikke. Dessuten er det bra å putte oppi noe capsicum, for eksempel grønn paprika, gjerne av den lange typen som de selger i tyrkerbutikker. Noen kaller det å blanke, andre kaller det å svisse, men uansett blir det å la disse grønnsakene surre for seg selv en stund på mellomhøy varme, slik at de begynner å svette og mykner litt før du introduserer noen flere elementer. Poenget er at jeg skulle jo lage noe med det marinerte svinekjøttet, ikke sant. Det ble, i tillegg til det som allerede er nevnt, tre store tomater kuttet i terninger og tre normalt store poteter kuttet i “småbåter”. Det ble også en neve spanske linser og en halvliter kyllingkraft. Til sist helte jeg hele sulamitten oppi, marinade og alt, fra det kjøttet som hadde fått stå og modnes litt med smakene sine. Nå er det ikke mer igjen å gjøre enn å la det småputre i en 40-50 minutters tid. Dermed erklærer jeg meg ferdig med dagens arbeid.

Alle som lager mat på et visst nivå har sin favorittkniv som andre folk ikke får lov til å røre. Spør hvem du vil. Dette er selveste sjefsredskapen. Selv har jeg sikkert tyve forskjellige kniver – i alle størrelser – men det er bare èn av dem som er i bruk “hele tiden”. Det er en japansk kokkekniv laget i “spesialstål” – uten at jeg har satt meg inn i hva som er spesielt med stålet, men dette var noe de reklamerte med – og jeg ville betraktet det som et overgrep hvis noen andre la sin hånd på den. Eller i det minste en fornærmelse. Noe. Jeg vet ikke. Vi snakker jo om hedensk objektfetisjisme innenfor hva vi kanskje kan kalle en jaktmagisk horisont. Såpass må det være. Hvem kan forklare irrasjonelle følelser? Det bare er sånn. Ingen rører kniven min, ferdig diskutert. (Sånn var det forsåvidt også med det personlige håndverktøyet jeg brukte da jeg jobbet som murer.) Nå lever vi åpenbart i en kaotisk verden full av ondskap og meningsløst tøys her på helvetesplaneten, men hvis vi var intelligente skapninger som forholdt oss seriøst til hverandre, til tingene, til arbeidets egenverdi og livets uforklarlige tragedie, så ville folk blitt begravd med “sine” spesielle kraftobjekter. Var det ikke slik en gang for lenge siden også da? Jeg mener det. I de tilfellene når vi finner “gravgods” handler det etter min mening mest om at man sender en person avgårde til gud-vet-hva i følge med ting som var viktige for dem i livet. Du vil jo ikke at de skal komme tilbake og føkke med deg fordi du rører ved sakene deres. Alle vet jo at sinte spøkelser kan være jævlig plagsomt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi avslutter med litt ti år gammel britisk tungrock som handler om hekser og trolldom.

Etter norsk målestokk spiser jeg ikke særlig mye kjøtt. Imidlertid kjøpte jeg en svinefilet i går og planlegger å lage noe med den i dag. Derfor har jeg i utgangspunktet skrudd sammen en marinade av diverse våte og tørre greier, kuttet opp fileten i passe store biter og hensatt hele smæla til å godgjøre seg på kjøkkenbenken i et par timer. Det er ikke noen vits i å ramse opp hva jeg brukte, fordi dette gikk på instinkt, om du vil, selv om jeg har såpass mye erfaring med kokekunst at jeg i det store og hele vet hvordan de ulike smakene kommer til å spille seg ut gjennom prosessen. Alt handler om lipider, enzymer, syrer og karbohydrater som reagerer med hverandre både mekanisk og kjemisk. Du vet. Alkymi. Det er en magisk kunst som har vært praktisert av menneskeslekten hvor lenge som helst.

Det komiske med mitt kjøkken er at jeg har utstyr nok til å drive en middels stor restaurant, men jeg bruker bare noen få favorittredskaper til vanlig, mens det meste annet befinner seg i skuffer og skap, mer eller mindre glemt og forlatt. Derfor var jeg litt usikker på hvor i verden jeg hadde lagt hvitløkspressen. Vanligvis kutter jeg jo opp hvitløken med kniv, men når man skal lage marinade er det bedre å presse den. Etter å ha spolet gjennom de foran nevnte skuffer og skap fant jeg den til sist, der hvor den burde være. Hvorfor lette jeg ikke der med en gang? Herregud. Vel, det er ikke noe å gråte over, det er bare å sette i gang og få jobben gjort. Her skal du få dagens gratis tips: Opplever du noen ganger at glass med skrulokk er vanskelig å åpne? En enkel analyse av problemets natur påviser at det handler om undertrykk. Lokket blir holdt fast av større atmosfærisk trykk utenfor enn innenfor glasset, som er hele poenget med å hermetisere på denne måten. Derfor består løsningen i å slippe luft inn i glasset. Du kan velge å tilkalle han Einar Beinhard med kjempekreftene sånn at han kan ta i så øynene buler ut av hodet, bicepsen svulmer og glasset til slutt gir etter. Eller du kan ta en vanlig teskje og bruke den som “brekkjern” mot kanten av lokket helt til du hører et lite “svupp”. Deretter er det enkelt å skru det opp. Hvilken løsning foretrekker du? Uansett er det sånn man får tak i syltede jalapeños.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi avslutter med en sang fra Roxy Music sitt minst hippe album (fra 1979).

Krig er en fortsettelse av politikken med andre midler, sa Carl von Clausewitz i sin berømte bok Om krigen. Det handler om å få det som du vil ved hjelp av de midlene du har til rådighet. Slik kan makt defineres. Evnen til “å få ting gjort” enten du gjør dem selv eller kommanderer noen andre til å ta seg av saken. Folk som ikke har noen form for makt på noe nivå er prisgitt andre menneskers velvilje. Barn, syke, gamle, handicappede. Det vi kaller svake grupper. Har du mye penger kan du tilby folk betaling for at de skal gjøre som du vil. Er du en brutal jævel kan du true dem med voldelig skamfering hvis de ikke gjør som du vil. Begge deler er makt. Begge deler er aktuell stormaktspolitikk i dagens verden.

Makt er til enhver tid en litt flytende egenskap. Du vet. Man kan jo bare si nei. Ikke faen. Det der finner jeg meg ikke i og de tingene kommer jeg ikke til å gjøre. I så fall gjør man krav på sin frihet. Da er det opp til den som utøver makt å velge hvor langt de skal ta det. Det blir en vurderingssak. Hva koster alternativ en, to og tre? Det beste er nesten alltid å bare bestikke folk. Gi dem noe de vil ha så kommer de til å gjøre som du vil — og fortsette med det så lenge du blir oppfattet som en gavmild kilde til begjærets objekt. Så lenge du “leverer” kommer folk til å være “samarbeidsvillige”. Dette vet vi med sikkerhet etter hvor mange tusen år som helst med sosiale strukturer og transaksjonsatferd.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om jeg skulle si bare èn ting jeg ønsker meg mer av på menneskehetens vegne så er stikkordet bevissthet. Mer av det og på en dypere måte, takk. Bevisste politiske ledere skjønner godt hva maktens natur består i — og de kommer ikke til å misbruke stillingen sin fordi de kan føle ansvaret. Bevisste “forbrukere” vil ikke la seg lure av all slags bløff og jåss men kreve skikkelige varer til en anstendig pris. Ditten, datten og det ene med det andre: Poenget er å tenke på en bedre og mer effektiv måte uten å la seg skremme av de drømmeaktige skyggene som flyter rundt i bevissthetens randsone. Men jeg tror ikke det kommer til å bli slik. Alle “tegn i tiden” tyder på at menneskene fortsatt kommer til å velge idiotiets vei, inn i fremtiden og her i øyeblikket, på alle nivåer og i alle sammenhenger. Derfor går det som det går.

Vi runder av med tungrock i en sang om Talia, musen for komedie, teater og idyllisk poesi.

Detaljene er ikke viktig og historien er uansett anekdotisk, men i en podcast jeg lyttet til mens jeg kjørte bil var det noen som intervjuet en sykepleier som hadde vært tilknyttet “palliative care” – omsorg for de døende? (jeg vet ikke hva som er korrekt norsk oversettelse) – og hun sa noe som i bunn og grunn er det samme som jeg sier i eininga: Du må ikke stelle deg slik at når du blir gammel og kraftløs så angrer du mest på alt det du ikke gjorde mens du hadde krefter, mot og alt det der. Denne sykepleieren – som hadde hatt samtaler med hundrevis av mennesker på sine dødsleier – sa at det folk typisk angret mest på var at de ikke hadde “stått opp mer for seg selv” og forfulgt sine egne ønsker og drømmer i stedet for å prioritere andre menneskers forventninger. De skulle ønske at de hadde hatt mot til å si fra da det gjaldt og “stå på krava” når de var konfrontert med folk som ytte motstand og fikk dem fra å gjøre som de ville.

Hvis jeg skulle levd om igjen ville jeg prioritert annerledes. Finnes det noen mer tragisk setning enn denne? Selv har jeg visstnok rykte for å være modig, men selv vil jeg heller bruke ordet sta. Jeg mener, ikke faen om jeg skal la meg kue av noen andres fantasier om hvem jeg burde være og hva jeg burde gjøre. Reis tilbake til helvete, du Satan i fåreklær. I mitt eget liv er det jeg som bestemmer. Ferdig diskutert. Sånn har mentaliteten min alltid vært — og som du kan skjønne har jeg fått meg mange på trynet og opplevd mye vanskelig, men jeg behøver i det minste ikke å angre på at jeg lot noen andre bestemme for meg. Med andre ord: Jeg har ingen å klandre og ingen å takke. Hele livet er mitt eget verk. Det har sikkert vært mange anledninger da det ville vært smartere – slik disse tingene blir definert – å lytte til andres råd og spare meg selv for mye trøbbel, men hva om det ikke hadde gått bra? Skulle jeg da hatt noen andre å skylde på? Det går ikke an å sette bort beslutningsmyndigheten i ditt eget liv når du har slik legning som jeg har.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før de klipte håret og grunnla den melodiske synth-popen var Kraftwerk tungrockere i sjangeren kraut.

Jeg har syslet litt med noen planer om å lage peposo alla fornacina, som er en italiensk håndverkertradisjon, nærmere bestemt en tradisjonell lunsjrett blant taktekkere i Italia for lenge siden. Hvor lenge? Det kommer an på hvem du spør, fordi noen sier middelalderen mens andre sier renessansen. Selv er jeg skeptisk. Da jeg gikk på kokkeskolen skrev jeg særoppgave om “krydderets historie” og under arbeidet med å samle informasjon dannet jeg meg inntrykk av at krydder var noe jævlig eksklusivt på den tiden de vil ha det til at peposo var normalt å spise blant folk som jobbet i høyden. Jeg tipper at “noen” har sydd sammen en historie som neppe er sann, men det er en historie. Saken er at du behøver en neve helpepper, en flaske rødvin og 10-12 fedd hvitløk til et passende stykke kokekjøtt som skal stå og småputre under lokk i noen timer sånn at det blir så mørt at det detter av gaffelen.

La meg si det slik: Jeg kjøper historien om at ovnen de hadde på taket av katedraler og den typen bygninger også ble brukt til å lage mat for de som var på jobb i området; på siden av sin arbeidsfunksjon, som er å varme opp (smelte) tjære og annet byggkjemisk svineri de behøvde for å legge taktekningen. Imidlertid kostet pepper like mye som gull, målt på vekt, helt til langt innpå 1600-tallet, når de fikk igang et mer organisert opplegg for krydderhandel. Pepperet må altså ha tilkommet senere, men i utgangspunktet er det jo ikke usannsynlig at de kokte kjøtt i vin og krydret med hvitløk og sikkert også noen urter. Hvorom allting er, nettet er fullt av oppskrifter på peposo alla fornacina men du kan si det er temmelig likt som fårikål, bortsett fra at man ikke bruker kål og det skal heller ikke være får men storfekjøtt. Helpepperet gjør en viktig jobb. Etter noen timer er vinen sterkt redusert og pepperet har gått i kjøttet. Da er maten klar. En interessant ting å nevne på siden av saken er moo hong, en hokkien-kinesisk (altså en miks av kinesere og malayere som bor i Thailand) tradisjonsrett basert på svinekjøtt, nærmere bestemt sideflesk, men tilberedt temmelig likt som peposo.

Siden vi allerede er på vidvanke i den store verden avsluttes dette med et skranglete rockeorkester fra Island.

Det mest fornuftige spørsmålet synes å være: Hvordan kan en film være voldelig? Poenget mitt er kanskje polemisk men jeg ser faktisk ikke likhetstegnet mellom “avbildning av vold” og vold som en handling uti virkelighetens sørgelige verden. Fra det sene 70-tallet og utover er det kanskje noen blant oss som husker ordet videovold og debatten rundt hvor man skulle trekke opp grensene for akseptable kunstuttrykk. Finnes det filmer som bruker voldelige bilder på en “pornografisk” måte? Visst faen, men hva så? Mennesker er jo perverse skapninger som tiltrekkes av det groteske og avskyelige. Eller det psykologen Carl Jung kalte skyggen, om du vil. Alle har den i seg men de fleste foretrekker å gjemme skyggen på et hemmelig sted i underbevisstheten, pakket inn i mange lag av frykt og kvalme. Det vi egentlig burde diskutere er hvordan det går an å konfrontere og utforske sin egen psykologiske skygge på en noenlunde trygg måte.

Selve ordet pornografi betyr som alle vet “avbildning av prostitusjon”, slik at Kvinnefronten har faktisk rett i at det på mange måter er samme fenomen men på ulike nivåer av virkelighet. For å være likestilt – politisk korrekt – kan vi si det handler om utnyttelse av menneskekroppen, eller enda nærmere bestemt; utnyttelse av menneskets seksuelle apetitt på en måte som “viser deg noe du vil ha” men du kan ikke få det. Ikke helt ulikt bildene av mat de viser på enkelte sjabre gatekjøkken sammenlignet med de ufyslige greiene de faktisk serverer. Etter mønster av pornografi kan vi kanskje si at “avbildning av vold” appellerer til mørke og uhyggelige sider av menneskenaturen. Jeg tror dette må være argumentet som brukes av de sensurkaute. Imidlertid fungerer jo ikke slike forbud i praksis. De gjør tingene vanskeligere å få tak i men desto mer ettertraktet. Som en generell veiviser: Mørket fjernes best gjennom opplysning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi setter strek med en “dekadent” popsang fra 1974, hentet fra en LP med forbudt omslag.

Ved dette tidspunkt har sannsynligvis de fleste noenlunde “våkne” mennesker fått med seg at det foregår noe usedvanlig med været i Europa. Varmerekordene faller på rekke og rad. Varmeste dag, varmeste natt, varmeste uke — og ennå er det ikke over. Situasjonen er en “osteklokke” av varmluft som låses inne av kaldluft som sirkulerer rundt og presser denne bobla nedover. Det har noe med jetstrømmer i atmosfæren å gjøre – bla bla whatever – poenget er at dette er noe som kunne ha skjedd også uten menneskeskapte klimaforandringer, men det er svært usannsynlig.

Selv bor jeg i “øverste venstre hjørne” av Spania, der hvor Asturias, Galicia og León møtes, ikke så langt fra grensen til Portugal (det tar et par timer å kjøre dit), og når man ser på de værkartene som viser hvor varmen ligger og trykker, så er “mitt” område gult nå, men for noen dager siden var det rødt. Hele mannskiten beveger seg tydeligvis sakte østover så de får sikkert smake på helvetesvarmen i Slovakia, Polen, Ungarn og borti der i løpet av de neste dagene. Hvor lenge selve greia skal stå på sier de ikke noe om, men før eller siden må vel den sære ansamlingen av varmluft løse seg opp og forsvinne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Værmeldingen her varsler høye tredvegrader om 8-10 dager igjen, så det er ikke særlig lenge det er fred å få. Denne gangen skal det imidlertid ikke blir like varme netter, som er et tiltak jeg holder med. Herregud. Det er kjipt å sove når det er 25 grader og mer. Trykk og relativ fuktighet har selvsagt alt å si. Ordet man bør søke på er våtpæretemperatur, som tar hensyn til både antallet varmegrader og luftas relative fuktighet. Problemet er jo at kroppen strever med å kvitte seg med overskuddstemperatur – dette skjer via svetting – når det er “varmt og klamt” samtidig. Da går det på hjerterytmen løs og folk med svak helsetilstand befinner seg plutselig i livsfare, særlig småbarn og folk litt oppi de skrale årene.

Det går ikke an å understreke sterkt nok hvor viktig det er å drikke nok vann når været blir slik. Man bør også ta det rolig og unngå direkte sol. De snakker om at tusenvis har omkommet i løpet av den siste uken, men jeg venter på, hva skal vi si, litt mer offisielle rapporter før jeg siterer noen tall. Så vidt jeg forstår har de gjort beregninger som handler om “normal dødelighet” i befolkningen og sammenlignet dette med antall dødsfall nå i det siste, men det blir litt vinglete. Det vil jo fremkomme etterhvert hva som er hva. Det er imidlertid sikkert at folk har omkommet på grunn av varmen og at enda flere har opplevd denne perioden som en lidelse. Selv tenker jeg at været akkurat her ikke egentlig har vært særlig mye varmere enn hva du bør forvente om sommeren i Spania, bortsett fra at nettene kanskje var litt på den dramatiske siden. Uansett kan jeg ikke gjøre annet enn å ta det som det kommer. Vamos al futuro glorioso.

Her er den tre dager gamle singelen fra åttiåringene i the Rolling Stones. Herregud. Men det låter jo bra.

Ethvert noenlunde mentalt oppegående menneske skjønte at USA ville gå rett til helvete dersom de gjenvalgte han derre Donald Trump til president i 2024 — så dette var selvsagt hva de gjorde. Resten har gått som det måtte. Kisen er jo faen meg fullstendig fette idiot – både i tanker, ord og gjerninger – så hva forventer du? Det eneste spørsmålet var hvor galt det ville gå. Vi har ennå ikke hele svaret inne. Det kommer til å ta noen år å gjøre opp regnskap og rydde i kaoset denne rævklovnen har påført Amerika, men vi har sett nok til å forstå at mye av skaden er uopprettelig. Det går rett og slett ikke an å stole på at USA ikke finner seg en ny type av det samme kaliberet og innsetter ham – eller henne – som president en gang i fremtiden. Donald Trump er proof of concept – konseptuelt bevis – for at amerikanerne ikke skjønner seg engang det aller minste på politikk. Det tror de kan få det de vil ha. Herregud. Snakk om å være bråfødt oppetter en låvevegg. Du får det du får. Sånn er livet. Sånn har det alltid vært. Det er derfor vi prøver å finne saklige, sindige og kompetente typer til å ta seg av samfunnets viktigste toppjobber. Du vet. Sånne som ikke mister fatningen.

Det er egentlig så perverst enkelt å kritisere den nåværende amerikanske regjeringen – i alle sine deler og funksjoner – at det føles litt som å banke opp en femåring fordi han glor så respektløst på dama di. Hva er poenget, liksom. Du har ikke noe å bevise. Det er ingen “konkurrent”. Det eneste du oppnår er å fremstå som en jævla psyko. Derfor er det eneste som gjenstår å lage vitser, revysanger og den typen ting. Det er jo komisk i all sin avskrekkende gru. Disse tullingene har atomvåpen og det som verre er, men de klarer knapt å sy sammen forståelige setninger på normalt menneskespråk. Nå er jeg ikke en slik en som “vanker på nettet” og holder meg inne med alle influensere, kommentatorer og fandens syke opplegg, men jeg legger likevel merke til nok. Eller enda mer presist formulert, mer enn nok. Hva skal man liksom tenke om greia? Hvis noen hadde laget en fantasihistorie om denne virkeligheten – type bok eller film – så ville manuset uten tvil ha blitt avslått fordi det er alt for usannsynlig dumt. Det oppsummerer ganske greit hva jeg tenker. Det burde ikke være mulig men likevel ser vi det vi ser. Det er bare en uke igjen til USA skal feire sitt 250-års jubilèum og nesten ingen er i noen seriøs feststemning. Krigen mot Iran sjangler jo videre uten at noen aner hva som skjer fra dag til dag — og tror du ikke at Trump atter en gang er frempå og truer med 100% toll mot EU fordi de vil skattlegge amerikanske teknologifirma som tjener penger i Europa (og noen gjør det allerede). Hvem vet hvor lenge denne skuta kan gå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi avslutter med verdens mest berømte metallband som også er fra Barcelona.

Som alle vet begynte både telling og skrift med behovet for å holde orden på varebeholdning og transaksjoner tiknyttet handel i relativt komplekse samfunn under tidlig bronsealder i Mesopotamia. Dog skal det nevnes at det finnes andre idèer om saken, hvorav vi bør nevne identitetsmarkører tilknyttet eiendom og rettigheter innenfor jegersamfunn i den eldre steinalderens sene fase, altså for omtrent femti tusen år tilbake. Men dersom vi med skrift først og fremst mener sekvenser av symboler som representerer ord og setninger brukt til å beskrive abstrakte ting så har dette oppstått mange steder uavhengig av hverandre, men hovedsaklig tilknyttet handel og vandel. Tempelkapitalisme er et litt løst begrep, men brukes av de fleste for å beskrive en kulturkrets hvor “religionen” fremst handlet om eiendomsrett, konfliktløsing og regulering av varebytte, selv om historiefortellingen deres kunne gå i ganske fantasifulle retninger.

Byen Uruk heter i dag Warka og ligger i Irak. Dens storhetstid befant seg grovt sett fra 5000 til 6000 år siden og mange regner Uruk som den første egentlige byen i verden. Da den ble grunnlagt lå Uruk bra til i terrenget i forhold til elvedeltaet til Eufrates, men senere endret elven løp og på litt sikt medførte dette “nedleggelse” og fraflytting av hele byen, som på sitt meste hadde omlag hundre tusen innbyggere. Poenget er imidlertid at Uruk var tidligst ute med både pengesystemer og industriell standardisering. Det er en fordel å kjenne til dette for å ha et rimelig bilde av rekkefølgen i de tingene vi har skapt for å organisere våre samfunn. Det mest grunnleggende skillet innenfor sosiologisk teori går på om samfunnet er organisert som topp-ned eller som bunn-opp i sin maktstruktur. (Grovt sett forskjellen mellom autokrati og demokrati.) Det er sjelden åpenbart hva som er hva og vi observerer ofte en sammenblanding av de to – litt avhengig av hva slags “tider” de lever under – men den metafysiske historiefortellingen og mytologien deres viser som regel hva slags politiske idealer de søker å manifestere i sine samfunn. De spesielt interesserte kan søke opp mer informasjon om Mesopotamia og Uruk på egen hånd. Her og nå nevnes det bare som opphavsstedet til abstrakte økonomiske instrumenter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Varebytte er selvsagt grunnlaget for all handel, men det finnes jo i utgangspunktet ingen regler for verken verdisetting eller omsetningsprosedyrer. Hvor mye koster en sau? Svaret kan være fire teljede planker og en krukke honning, men det vet vi ikke før saken har vært oppe til forhandling. Det er her regulering og standardisering kommer inn i bildet. Du vet. For å spare tid. Selger og kjøper stoler ikke på hverandre fordi begge parter kjenner selvsagt menneskenaturen og vår tendens til å lure og føkke hverandre når og hvis dette går an. Idèen bak tempelkapitalisme var til å begynne med at det finnes en tredjepart som kan garantere for transaksjonenes kvalitet og de handlende partenes seriøsitet, men snart ballet det på seg i mer byråkratisk retning — og det var slik skrivekunsten vokste frem i Uruk, som første sted i verden så langt vi kjenner til. Det utgikk fra et behov for større presisjon i mengdeberegninger og kvalitetsbeskrivelser, foruten mer effektiv avvikling av selve handelen. I stedet for å drasse med seg en mengde varer til selve markedsplassen kunne de som skulle handle deponere godset hos tempeladministrasjonen som så utstedte en “ihendehaverobligasjon” de kunne bruke som abstrakt representasjon for tingene de ønsket å selge. Siden var det bare å virre rundt og lete etter en kjøper mens man svelget unna ikke ubetydelige mengder alkoholholdige drikkevarer.

Vi avslutter med en sang som alle gitarister er svært glad i å prøve og kopiere.

Mandelbrotmengden (M) er en fraktal, oppkalt etter den franske matematikeren Benoît Mandelbrot. Hvis man zoomer inn langs randen av M, vil man kunne finne små kopier, kalt satellitter, av selve M. Hvis man tar et hvilket som helst utsnitt av det komplekse planet som både inneholder punkter i M og punkter utenfor M, vil det innholde uendelig mange satellitter.

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den enkleste forklaringen er om du går til YouTube og søker på “mandelbrot zoom”. Da vil det komme opp et stort antall computergrafiske iterasjoner av mandelbrotmengdens rekursive egenskaper, det vil si at mengden repeterer seg selv i det uendelige både innover og utover. Poenget med å gjøre dette er at det vil gi deg en idè om hvordan universet kanskje fungerer som “selvskapende mekanisme” fremstilt i form av en matematisk tegnefilm. Rekurs er som alle vet det du kan observere hvis du står mellom to speil og det derfor oppstår speilbilder av speilbilder i det uendelige i begge retninger. Universets rekursive egenskaper fremkommer matematisk hvis man forutsetter at det er et gigantisk svart hull, hvor det vi kaller grensen for det observerbare universet – som befinner seg omtrent 46 milliarder lysår unna oss – utgjør dette svarte hullets Schwartzschild-radius, eller “hendelseshorisont”. Dette korrelerer med hvor mye masse vi kan observere der ute, som er i størrelsesorden 1,5 x 10^53 kilogram, eller massen til 10^80 atomer fordelt over èn billion galakser. Vekten av denne massen tilsier et svart hull med en radius på 46 milliarder lysår. Altså ikke noe som utgjør noen praktisk forskjell for menneskene, men noen av oss liker jo å sladre om himmelrommets egenskaper og den typen ting.

Selvsagt er det en tvilsom idrett å fremsette påstander om “universets egentlige natur” — særlig fordi vi som mennesker vil aldri noensinne kunne forstå dette. Det er en klasse av informasjon som vi ikke har adgang til. Hvilket bringer oss til et kritisk filosofisk poeng innenfor arbeidsområdet kunnskapsteori – altså hvilke ting det går an å vite og i henhold til hva slags kriterier det går an å vite dem – som stiller opp en ytre ramme for hva vitenskapen kan si noe om. Kort fortalt: Hvis det ikke går an å besvare et spørsmål på en måte som lar seg bevise (eller motbevise) så er spørsmålet uvitenskapelig og må følgelig behandles under andre rammebetingelser, for eksempel under auspisiene til språkteori (semantikk eller semiologi) og metafysikk, eller kanskje teologi og religionsmekanikk. Problemet er uansett alltid det samme: Folk er som regel evneveike aper som bare kan skrike og slåss. De skjønner nesten ingenting av noenting. Alt de har er følelser og selv de er som regel selvsentrerte og dårlig fundamentert i saklig informasjon. Det er svært uvanlig å møte noen som ikke først og fremst er opptatt av seg selv og sin egen skjebne. Men det er forsåvidt greit nok. Sånn er jo menneskene. Det må man bare forholde seg til slik man må og ta det som det kommer: Det er til enhver tid 99,99% sannsynlig at enhver tilfeldig person du møter er fullstendig fette evneveik, som regel til en slik grad at deres egen tilstand er ubegripelig for dem, og dette er noe du bare må ta med i beregningen. Ikke forvent for mye, kan du si. De er jo bare dumme aper.

Frank Zappa (1940-1993) var en amerikansk musiker og samfunnskritiker som blandet det vulgære og det eklektiske på måter som tok pusten fra folk og forarget ikke så rent få, men han var til syvende og sist en svært intelligent mann som brukte all sin tid på å skrive og fremføre musikk. Han anerkjente ingen grenser for hva man “har lov til å gjøre” innenfor det musikalske uttrykket, slik at han er kanskje litt vanskelig å bli klok på for den mennesketypen som liker at alle ting har sin plass og slik må det alltid være, ellers blir de veldig opphisset. Uansett fremsatte han engang det retoriske spørsmålet “hva er den styggeste delen av kroppen din?” og jazzet litt hit og dit før han konkluderte med at det er sinnet, altså både hjernen som anatomisk objekt og “selvet” som eksistensielt subjekt. Menneskesinnet har en tendens til å kreve sikker kunnskap, selv om dette ikke lar seg gjøre i praksis. Du kan si det ligner på ekte kjærlighet eller perfekt helse, i den forstand at man kan saktens fantasere om saken men aldri oppnå noe som engang ligner. Vitenskapen, for eksempel, tilbyr jo ingen absolutte svar, men bare “det mest eksakte vi kan si om dette temaet basert i det vi vet nå for tiden” som i praksis betyr at svaret sannsynligvis vil se annerledes ut om ti-tyve år. De eneste som tilbyr deg “sikker kunnskap” er de vi med et kort og sant ord kan kalle løgnere — og deres motivasjon er som regel at de planlegger å føkke opp og utnytte deg på noe slags vis, enten de har bevissthet om dette eller ikke. (Noen er jo løgnere “i god tro” fordi de ikke vet bedre, eller skal vi kanskje heller si fordi de er noen late rasshøl som ikke har giddet å undersøke saken.) Det er hva det er og slik går dagene. Vitenskapssladder er ikke viktig men det er gøy for de som har slik legning. Noe skal man jo uansett ha å snakke om, ikke sant?

Vi avslutter med en ordentlig kosepus av en dame som uttrykker sin mening i en sang.