Bildet ovenfor viser Tollense-dalen nord i Tyskland, ikke langt fra Østersjøkysten, åsted for et stort slag i år 1200 før vår tidsregning. Det er den første “organiserte krigshandling” som er dokumentert i Nordeuropa. Som de godt informerte øyeblikkelig legger merke til, timingen av slaget ved Tollense sammenfaller nokså nøyaktig med kollapsen i de store bronsealderøkonomiene i Midtøsten (bare Egypt overlevde det som skjedde). Finnes det en sammenheng? Det vet vi foreløpig ikke, men det ser ut til at den ene parten i konflikten kom sørfra mens den andre var lokal. De fra sør var bedre og mer “moderne” (for sin tid) utrustet. Det antas at de kom fra et “spøkelsesrike” som man mener fantes i Sentraleuropa på den tiden men som man foreløpig ikke har funnet. Vi avventer videre utvikling i saken.
Etter min mening er den faktiske virkeligheten som utgjør menneskenes historie mange lysår mer interessant enn alle de dustetingene folk fantaserer om, særlig Atlantis og denslags. Nåtidens arkeologi fungerer som åstedsundersøkelser i en kriminaletterforskning, man er svært nøye med å dokumentere det man faktisk finner, samt ikke minst de innbyrdes forhold mellom funnene i et område. Således kan vi si ganske nøyaktig hva som har skjedd men vi kjenner naturligvis ikke alle detaljer i historien rundt. Forskningen fortsetter imidlertid. Nye ting dukker stadig opp. Slaget ved Tollense var helt ukjent til de begynte å grave der for tyve år siden, siden har både det ene og det andre kommet på bordet. Vi må regne med at det blir nødvendig å skrive om historien enda mange flere ganger.
Noe lignende gjelder klimaproblemene. Det dukker stadig opp nye ting slik at vi blir nødt til å justere det vi tror vi vet. De som jobber med å kartlegge problemkomplekset i alle sine aspekter finnrer stadig mer bevismateriale for at i det minste risikoen for at vi ville havne i en slik situasjon har vært velkjent i mer enn hundre år, vi har bare valgt å systematisk ignorere det og hysje på varslerne. Sånn er det jo den dag i dag. Enfoldige fjøsnisser hånflirer av det alle kan se med sine egne øyne, så det var ikke noe rart at man prioriterte pengene på en tid da det ennå var usikkert “hva” som ville skje, om “noe” ville skje, og så videre. Det vi kan observere ute i dagens verden er imidlertid nøyaktig hva vitenskapsfolkene sa kom til å skje på 60- 0g 70-tallet, da de begynte å ta dette på alvor innenfor politikken. Det alt har strandet på er det vanvittige hylekoret fra de som tjener penger på å forpeste, forgifte og ødelegge miljøet. Ikke ulikt hva som skjedde da det ble foreslått at “lakselordene” skulle betale mer i skatt. Næringslivet vil ikke ha noen miljøtiltak så da blir det (ikke) slik. De vet hva de gjør men de gjør det likevel. Vennligst sett av tredve minutter til å la Simon Clark oppdatere deg (på engelsk).
