Noe jeg har hørt mange forbitres mye over gjennom tidens løp er det demokratiske prisippet om èn person = èn stemme. De innvender at stemmen til enhver emosjonelt drevet idiot som vil ha brød og sirkus her og nå teller like mye som stemmene til de som har lagt ned mye innsats på å forstå hva som foregår i verden og hvorfor vi ikke alltid kan få det som vi vil — hvilket grovt sett er forskjellen på barn og voksne når det kommer til hva de har lyst til og hvordan de ser for seg at ting skal ordne seg til deres fordel hvis de bare maser nok. Det å være voksen er jo ingen beskyttet tittel, alle som overlever til å bli atten år gamle har oppnådd juridisk voksenstatus, med stemmerett og resten av pakka. Juhu. Nå blir det fest.
Er det urettferdig at folk ikke må avlegge noen slags kompetansetest før de får lov til å være med på å bestemme hva slags regjering vi skal ha? Jeg har hørt dette argumentet, men jeg klarer ikke å se for meg hvordan noe slikt skulle kunne arrangeres i praksis. Jeg synes ikke engang at det er noen god idè. Jeg heller mer mot tanken om å innføre stemmeplikt, slik at man for eksempel mister pass og førerkort hvis man ikke stemmer ved valg (man kan imidlertid stemme blankt dersom “fuck you” er holdningen man har til det hele). Etter min mening er det et større demokratisk problem at noe rundt tredve prosent av befolkningen ikke gidder å stemme ved valg enn at de som gjør det kanskje ikke alltid forstår den fulle rekkevidden av det de gjør.
Personlig ønsker jeg å se en sann representatsjon av “folkets vilje” når det er valg — selv om jeg ikke føler noe slags håp om at de skal begynne å drive butikken med slike standarder som jeg ville foretrukket. Det er nok for meg hvis de holder seg edru, tar jobben seriøst og ellers styrer klar av korrupsjon og underslag, det ene med det andre, de vanlige tingene. Stødig og etterrettelig styring med orden på bokholderiet. Politisk stabilitet og økonomisk forutsigbarhet er det mest ønskverdige poltiske resultat, men for å få til dette må vi ha kompetente folk som er mer gira på å gjøre en skikkelig jobb enn å flagre rundt i media og delta i alskens debattprogrammer. (Imidlertid ville jeg likt å se direktesendt strømming av politiske debatter på stortinget og andre steder som tradisjonelt har vært åpne for publikum.) Når det gjelder fjernsynsdebatter og den typen ting så ser jeg ærlig talt ingen nytteverdi. Dette er undeholdningsprogrammer. Seerne ville helt sikkert foretrekke om de kastet tomater på hverandre heller enn å prate, men det antas innenfor det politiske miljøet at det er viktig å vise ansikt i media for å vinne stemmer. Denne avveiningen ville imidlertid slå noe annerledes ut dersom det ble stemmeplikt.
