Kratom (Mitragyna speciosa) er et eviggrønt tropisk tre med opphav i Sørøst-Asia i samme plantefamilie som kaffe (Rubiaceae). Tradisjonelt er bladene tygget av arbeidere for å øke energinivå, sexlyst og appetitt samt dempe smerter. Mange sammenligner det med kaffe. Kratom kan brukes til rekreasjonelle formål. I lave doser gir kratom en euforisk effekt som kan sammenlignes med effekten av kokain. Ved høyere doser gir kratom opioidlignende effekter. Effekten begynner vanligvis innen fem til ti minutter og varer i to til fem timer. Noen anekdotiske rapporter beskriver økt produktivitet, årvåkenhet, snakkesalighet, sosialitet, økt seksuell lyst, positivt humør og eufori etter inntak av kratom.
(Wikipedia)
Her er noe man våkner veldig raskt av: Når man mister en kopp kaffe ned i fanget mens man sitter der og gjesper i noe slags halvsøvne fordi den dokumentaren man prøver å se er kjedelig. Jeg sto på beina og var i ferd med å rive av meg buksa i løpet av et hundredels sekund. Sånn er det jo. Raske reaksjoner er relative i henhold til graden av nødvendighet. Jeg føler at det er ikke særlig interessant hva narkiser gjør og ikke gjør, men det er litt spennende at det finnes et tradisjonelt stoff jeg aldri hadde hørt om før. Gudene vet hvor mange slags nye og syntetiske greier som finnes der ute, men jeg følte meg stort sett godt orientert om alle de gamle greiene; opium, cannabis og denslags. Det virker som om kratom har vært noen slags østens svar på kokablader, som de lokale bruker som en relativt mild stimulant, men som så snart noen med utdannelse i kjemi får klørne i dem, så blir de gjort sterkere på diverse måter, for eksempel gjennom ekstraksjon og konsentrat av selve virkestoffene i de naturlig forekommende blader, blomster, kvister og annet. Det er jo sånn vi har fått kokain.
Dokumentaren påstår at det nå eksporteres 5000 tonn kratom fra Indonesia til USA hver måned. Det var “noe” handel med stoffet før i tiden også, men selve boomen kom som en følge av pandemien. Først som en motejippo med å lage og konsumere te sånn som de lokale gjør der stoffet kommer fra, men snart ballet det på seg, og nå, få år senere, har det blitt storindustri av greia. Generelt sett via infrastrukturen de har lagt opp for å omsette cannabisprodukter etter at dette ble legalisert. La oss vende tilbake til ordet narkis. Hva betyr det? Jeg bruker det om individer som er mer enn gjennomsnittlig interessert i rus og rusmidler. Psykologien i det hele er sikkert variabel, men praksisen jeg nå snakker om er godt kjent ute blant folk. Alle kjenner, vet om, eller i det minste har hørt om, noen som liker å ruse seg. Sånn sett er også det vi kaller en fyllik teknisk sett en narkis, det er bare at deres foretrukne giftstoff er alkohol. Ellers gjelder det samme prinsippet. Av “årsaker” har de etablert et personlig forhold til ett eller flere rusmidler. Det er ikke noe poeng i å spekulere rundt hvorfor. Alle har sine egne greier. De begynner et sted og siden baller det på seg. Noen går det ille med, andre klarer seg gjennom en periode som rusmisbruker, mens andre igjen finner en balanse som gjør at de kan “fungere normalt” mens de ellers har nærmest et hobbyforhold til rusmidler.
Jeg understreker at fra min synsvinkel er det ikke noe moralsk skille mellom ulovlige rusmidler og det vi kaller “legemidler” som er eller ikke er resptbelagte, “alternative” – som kratom – eller alles darling alkoholen. Å ruse seg er å ruse seg. Ferdig diskutert. Noen er like kyniske som meg i denne saken, mens andre inisterer på at helsa deres avhenger av det eller det stoffet, for eksempel “medisinsk cannabis” som jeg hører har blitt nesten like alminnelig som kaffe i USA. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Men mest av alt tenker jeg at hvis det på noe slags vis kan bidra til å holde folk i relativ balanse, slik at de oppfører seg som folk, så er det en god ting. Det kommer uansett til å være etterspørsel etter diverse stoffer der ute, så totalt sett er det bedre hvis staten har noenlunde kontroll på omsetningen – som selvsagt også utgjør en seiøs kilde til skatteinntekter – gjennom et system for lisenser eller noe. Jeg vet ikke. Det er et teknisk spørsmål som ligger på den andre siden av selve bøygen: Legalitetsproblemet. Jeg klarer ikke å tidfeste nøyaktig når jeg første gang hørte om fenomenet rus, men jeg er nokså sikker på at det handlet om å “spionere på ungdommene” som henger på visse kjente steder for å “feste”, så ble det siden å råsykle for å stikke av når man etterhvert ble oppdaget. Øy! Hva faen er det dere jævelunger driver med? Jeg tror ikke det var særlig mye annet enn øl og/eller hjemmebrent å få tak i på den norske landsbygda tidlig på 70-tallet. Tidene har imidlertid – mildt sagt – forandret seg. Jeg har ikke noe bevis for denne påstanden, men jeg har en “følelse” av at det nå er enklere for en fremmelig jypling i tenårene å skaffe ulovlige stoffer enn en sekspakning med øl, og ihvertfall alt man (ikke) får kjøpt på polet. Logikken er enkel. De som selger kokain, piller og denslags opererer jo allerede utenfor loven, så det betyr lite fra eller til for dem om de selger til de unge, mens en som kjøper alkohol på vegne av mindreårige må regne med en merkbar smekk over fingrene hvis de blir tatt.
De sier at kratom er “ute av kontroll” i USA. Ikke som naturmiddel, det vil si noe slags gusjete pulver som man rører ut i varmt vann sånn at det blir en litt gjørmete utseende “te” man skal drikke mens den er varm, men som syntetisert industriprodukt som er vesentlig mye sterkere og som markedsføres på “småflasker” det er meningen man skal bælje i seg som “shots”. Diverse håpløse tilfeller av rusmisbrukere – både tunge opioidavhengige, alkoholikere med mer – uttaler at for dem er det et vidundermiddel. Det tar bort “suget”. Bare èn sånn småflaske varer fire-fem timer for dem. På den andre siden er det ingen stor sak å helle innpå en dødelig dose heller, særlig hvis man er uerfaren med denslags, og vi hører også fra folk som forbanner kratom like mye som de forbanner oxycontin og alt annet som de var avhengige av før de fant denne nye greia. For dem er det samme gamle opplegget, bare med et nytt stoff. Helsemyndighetene uttaler at de ikke har noe grunnlag for å uttale noe, fordi det finnes ennå ingen kliniske studier av kratom, men de anbefaler på generelt grunnlag “forsiktighet” med alle sånne ting. Når det gjelder Norge har jeg inntrykk av at kratom er forbudt, men det finnes sikkert der ute likevel. Jeg hadde som sagt aldri hørt om dette stoffet engang før jeg fikk en dokumentar om “kratomproblemet i USA” inn i feeden min på YouTube. Herregud. Verden er som vanlig full av ting jeg ikke vet. Men det virker jo ellers rimelig å anta at der dette overhodet finnes, så går vel folk rundt og knasker på diverse plantematerialer som “har en virkning lik kaffens”. Har ikke somaliere en sånn greie? Jeg mener å ha hørt noe, men det er vagt. Saken er at man må som regel tygge i seg mer enn hva som er menneskelig mulig av selve planten for å få en overdose, men ting blir annerledes når kjemikerne begynner å tukle med sakene. Det blir som forskjellen på øl og sprit. Jeg vet ikke om det engang er mulig å jobbe opp en dødelig promille basert bare på å sitte der og bøtte innpå halvlitere, men det går definitivt an med sterk sprit. Kanskje også med vin. Det henger mye på mengden vann selve leveransesystemet for virkestoff inneholder, eller altså den alkoholholdige drikkevarens volumprosent. Som alle vet får man en knusende hodepine dagen derpå hvis man har blitt dehydrert i løpet av en drikkeseanse. Det lyder litt selvmotsigende, men det er dette som skjer etter at folk har “vært på spritfylla”. Man føler typisk en veldig tørst når man våkner. Mye annet også, selvsagt, men sånn intens tørstfølelse må regnes som et symptom på dehydrering. Kroppen er lite fornøyd med deg.
