Å treske er en prosess der frø og korn skilles fra akset. I tidligere tider var det vanlig å bruke en sliul, men i dag finne egne maskiner (skurtresker) som gjør dette. Mange bygdesmeder laget treskemaskiner som var en del av det tradisjonelle gårdsutstyret slik at treskingen ble lettere og kunne gjøres etter at nekene var kommet i hus etter skuronna.
(Wikipedia)
Jeg antar i utgangspunktet at tresking ikke typisk er sånt som folk flest har noe forhold til, annet enn at de kanskje har sett en skurtresker i bevegelse ved innhøstingstider. Redskapet sliul som nevnes ovenfor er selvsagt også noe gåtefullt, men det består altså bare av et litt langt skaft med en lealaus “planke” i enden – den kan for eksempel være festet med en lærrem – som man bruker til å banke og slå løs på kornet med, for å “treske” det, det vil si separere gress og frø. Senere samler man inn frøene – kornet – for ytterligere rensing, behandling og forberedelse til maling. Hele opplegget er ganske arbeidssomt mens det står på. Men hvem vet sånt? Jeg har så langt ikke hørt om noen hobbygartner som går for kornåker. Det melet folk behøver kjøper de bare i butikken — som er sluttleddet av operasjoner basert på bruk av åkere på størrelse med en middels kommune. Hvor mye mel behøver man i løpet av et år? Det man bør dyrke hjemme hos seg selv er etter min mening de dyre grønnsakene, i den grad de er vekstvillige i Norge, som egner seg for sylting. Men hva raker det meg? Jeg har jo selv for eksempel dyrket poteter, som er artig som hobbyaktivitet, men ikke akkurat noe økonomisk genialt opplegg.
Mennesker er ingenting om ikke oppfinnsomme, særlig i forhold til sånt som “sparer tid”. I sakens anledning ble treskeflåten funnet opp ved et tidspunkt. Det er i prinsippet bare en plate med ruglete underside – et halvt treskeverk om du vil – som man sitter oppå og kjører rundt og rundt oppå kornet, trukket av hest, okse eller hva man enn har for hånden. Sånt er sikkert i bruk ennå i enkelte deler av verden og vi vet med sikkerhet at folk brukte treskeflåter på den tiden det var vanlig å bruke hest, som er noe variabelt. Det vi ikke vet er hvor gammel denne oppfinnelsen er — eller rettere sagt; etter nylig publisering av arkeologiske analyser av materiale fra Hellas har man klart å påvise at de brukte treskeflåter der for ni tusen år siden. Det er så å si samtidig med de tidligste sporene etter jordbruk i Hellas overhodet. Var de innflyttere som brakte denne teknologien med seg? Treskeflåten effektiviserer jo hele prosedyren. Man blir for det første ikke sliten på den samme måten av å kjøre slede som av å banke løs på kornet med en kjepp i timesvis. Færre personer får gjort mer arbeid på kortere tid. Det må ha vært sånn passe revolusjonerende for alle de som var vant til de mye mer arbeidsintensive metodene med sliul og lignende redkaper (for eksempel er en såkalt nunchaku “våpenversjonen” av et gammelt treskeredkap) som folk brukte før de moderne tidene kom. Det mest interessante – fra min synsvinkel – med hele denne greia er imidlertid konseptet med rundt og rundt. Man får jo ikke på noen enkel måte snudd med slede og trekkdyr, slik at frem og tilbake er dermed litt ute av bildet. Man bør følgelig finne et antall runde anlegg i nærheten av tidlige jordbrukssamfunn, altså steder hvor det egner seg å treske korn ved å kjøre rundt og rundt med trekkdyr og treskeflåte. Hva skal man si — finner vi noen runde “innhegninger” fra steinalderen?
