Ofte har jeg argumentert for at det er bedre å skille mellom seksuell og aseksuell legning enn å bevege seg inn i en analyse av hva slags partnere de med seksuell legning foretrekker. Skillelinjen kan du si går langs hva man føler i forhold til selve “det seksuelle”. De som har en seksuell legning vil føle seg tiltrukket av “det seksuelle spillet” og føle at dette er en passende lekeplass for dem, mens de aseksuelle typisk føler seg truet, frastøtt og vagt forstyrret av hele konseptet. De har ikke sex fordi de liker det men fordi de føler at dette er noe de må. Du vet. Et av livets mange brysomme faktum, som for eksempel det at man er nødt til å spise, som jo senere medfører avføring og alle slags dyriske ting. De aseksuelle har en tendens til å være “åndsvesener” som har et fremmedgjort forhold til kroppen, både sin egen og andres. Kanskje de “blir med på” noe seksuelt, de ønsker jo å glede partneren sin, men de er aldri “på hugget” sånn sett. Det er jo mye de heller vil gjøre enn å holde på og tukle med kroppen.
Dette er selvsagt ikke et spørsmål om svart og hvitt, men om grader. Den ene ytterligheten er hyperseksualitet, eller når man har gått helt fra sans og samling i noen slags evigvarende orgie hvor man ikke tenker på annet, som typisk betraktes som en tvangsforstyrrelse og blir behandlet som en variant på avhengihetsspekteret, nærmest beslektet med “spillegalskap”. Den motsatte ytterlighet er fullstendig frigide individer som betrakter det som helt fette uaktuelt at de noensinne skal ha “naken kroppskontakt” med noen annen. Nonner og den typen ting. Eller altså de som er kyske enten dette henger sammen med et formelt løfte eller ikke. Det normale befinner seg følgelig et eller annet sted på midten av glideskalaen, hvor man typisk vil føle seksuell lyst noen ganger, men andre ganger ikke. Du vet. Tid og sted har ofte alt å si for de som har et “lekent” forhold til seksualiteten. Dessuten vil de livserfaringene man gjør som individ kunne bevege deg i den ene eller andre retningen, for et tidsrom eller på permanent basis. Hvis man for eksempel har hatt en dårlig seksuell opplevelse kan man oppleve det som nødvendig å ta et skritt tilbake og områ seg litt før man legger ut på nye eventyr. På den annen side er det velkjent at det “nyforelskede” stadiet har en tendens til å være mer preget av seksuell aktivitet enn alle andre stadier av et typisk forhold, slik at den litt maniske parringstrangen tar sannsynligvis utgangspunkt i en biologisk funksjon som ligner på “løpetid” hos visse dyr, men mennesker er jo komplekse skapninger så opplegget blir selvsagt hvor komplisert som helst før folk “kommer til saken”.
For å kunne bli en pianist må man først og fremst ha tilgang til et piano. Hvis ikke blir jo alt veldig teoretisk. Men så snart den terskelen er krysset blir det et spørsmål om legning. Altså “hvordan man er laget”. Medfødte egenskaper. Talenter. Hvorfor er det så enkelt å finne de som hater blokkfløyte? Svar, fordi skolebarn ble traumatisert av blokkfløytetvang som gikk på kryss og tvers av barnas egne musikalske talenter, eller eventuelt mangel på slike. Det neste punktet på listen over ting man må ha for å kunne bli en pianist er selvsagt legning for musikk, mer spesifikt tangentarbeid. De som blir svært gode rapporterer nesten uten unntak at de ved et stadium opplevde det “som å komme hjem” da de ble introdusert for pianoet i utgangspunktet, mens andre opplever det som et uutholdelig slit å lære seg hvordan man plonker frem en slags frankensteinversjon av “Til Elise”, mest for å glede noen velmenende foreldre som har ambisjoner på barnas vegne. Man kan ikke tvangsmusikalisere noen som ikke har slik legning noe mer enn man kan påføre folk seksuelle lyster de ikke allerede hadde i utgangspunktet, uansett hva slags midler man prøver med. Hvis man har legning som pianist vil man helt på egen hånd leke seg frem til en metode som fungerer selv om man aldri får noen formell musikalsk trening. Alt man behøver er et piano. Om det finnes noe minste felles multiplum i dette bildet så handler det sannsynligvis om å ha en “sensuell” natur som finner nytelse i diverse jordiske gleder som god mat, estetiske opplevelser og så videre, inkludert “seksuell eventyrlyst”. Med eller uten fast partner.
