De 10 personlighetstypene er de som kan binære tall og de som ikke kan det.
Bildet ovenfor, derimot, er fra en nettartikkel innenfor kategorien populærpsykologi som fikk meg til å løfte et øyenbryn. Og det var før jeg hadde lest den. Vedkommende som har skrevet den har kanskje googlet navnet Machiavelli, men også kanskje ikke. De kan imidlertid umulig ha lest Machiavelli (som vanligvis betyr å ha lest boka “Fyrsten”) fordi det virker ikke som om de forstår at Machiavelli skrev om en svært rå og “kynisk” form for maktpolitikk, han var ikke den som fant opp faenskapet.
Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller i generell oppførsel, samt en politisk skruppelløshet. Begrepet kommer av renessansens italienske politisk rådgiver og forfatter Niccolò Machiavelli (1469-1527), forfatter av blant annet Fyrsten. Innen moderne psykologi refererer machiavellisme til et personlighetstrekk i Den mørke triaden, karakterisert av kynisk likegyldighet til moral, og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.
(Wikipedia)
Det er sant at ordet machiavellisme betyr noe, men det har ikke noe mer med Niccolo Machiavelli å gjøre enn sadisme beskriver personen Alphonse Donatien de Sade. Ordet marxisme er forresten ikke noe dekkende begrep for selveste Karl Marx heller. Vi kan si at alle disse begrepene er blitt syntetisert ut fra bøkene de skrev, men på en tendensiøs måte, fordi betydningen av ordene machiavellisme, sadisme og marxisme slik vi nå oppfatter dem er ikke den eneste betydningen det er mulig å hente ut av de respektive tekstene. Dette er viktig å huske. I den grad noen ønsker å gjøre sin egen research gjøres dette best ved å lese Fyrsten, Kapitalen og noe av de Sade, la oss si Justine (som er lett å få tak i på norsk). Da har man selv sjekket ut kildene og har derfor et bedre grunnlag for å forstå hva folk som mener noe om de respektive “ismene” prøver å si. Noen ganger sier de noe forfatteren åpenbart ikke har ment … og da har vi – ikke uten en viss grad av ironi – en machiavellisk bruk av kildematerialet. Man tar ikke hensyn til intensjonene med boka. Man tar ting ut av sin sammenheng og fremstiller slike løsrevne sitater til støtte for et poeng som aldri var forfatterens eget.
