Det er helt grusomt

Overskriften er et sitat fra en av våre folkevalgte politikere – Mimir Kristjanson fra Rødt – som kokett nok lar seg forferde av noe alle vet: De som jobber for Nav har et tvilsomt menneskesyn. Det er de nødt til å ha. Hvis ikke ville de ikke kunnet gjøre den jobben. Å si at det finnes bra mennesker blant de Nav-ansatte er like livsfjernt som å si at det fantes bra nazister – du vet, Schindlers liste og det ene med det andre, det fantes faktisk folk som bokstavelig talt risikerte livet gjennom diverse lokal “motstand” mot alskens fæle direktiver – fordi vi er nødt til å bedømme nazismen som fenomen på dens resultater, uavhengig av lokale variabler som ikke passer inn i den statistiske tendensen i det store bildet, og det samme må vi gjøre med Nav. Problemet er ikke om menneskene hver især er gode og velmenende, noe de sikkert er, men at Nav som organisasjon begår systematiske overgrep mot klientellet sitt — men en slik grovhet og en slik hyppighet at det ikke vil være mulig å jobbe for dem uten å legge merke til dette. Det handler om det litt vage konseptet menneskeverd. Når man signerer seg inn i Nav så signerer man seg samtidig ut av det normale spekteret av sivile rettigheter som folk har. Da blir man nødt til å gjennomføre alskens poengløse sirkuskunster for å oppfylle en lang liste med strenge krav som er designet for å vanskeliggjøre tilgangen til det eneste Nav har som virkelig hjelper noen: Penger.

Jeg vet ikke om de mytologiske “Naverne” egentlig eksisterer, men så langt jeg vet er det meningen at det skal fremstå som ydmykende og håpløst å forhoilde seg til denne etaten. Det skal være skremmende. Det er jo dette “den poiltiske viljen” ønsker, først og fremst målbært av visse partier som mer eller mindre uttalt tror at dette handler om “arbeidssky individer” som på grunn av sine “negative holdninger” velger å snylte på fellesskapet heller enn å “benytte alle muligheter” til å skaffe seg en jobb. En hvilken som helst jobb, hvor som helst i landet. For å få utbetalt noe som helst må man jo signere på at man er villig til dette, enten det er sant – eller engang praktisk mulig – eller ikke. De fleste voksne mennesker kan jo ikke bare flytte rundt omkring i landet ettersom jobber oppstår og forsvinner — og de som lever på denne måten er allerede – eller så blir de det snart – “utenforstående” i forhold til både samfunn og lokalmiljø. Hvorfor har ting blitt slik? Selv om det var sant at “Navere” egentlig bare er arbeidssky individer så er det i alle henseende billigere å gi dem noen penger for å holde seg borte fra jobben enn det er å betale for å rydde opp i kaoset de steller i stand når og hvis de prøver å “ta seg sammen” og være nyttige. Nav fremstår slik sett som en religiøs kult som dyrker prinsippet om “hele folket i arbeid” selv om det ikke finnes gagnlig arbeid til alle. Istedet iverksetter de ymse slags “aktiviteter” som om det var en barnehage ute på tur, gjerne av den typen “private tjenester” som Nav kjøper inn fra leverandører av dårlig kvalitetssikrede opplegg innenfor sektoren for konsulenttjenester. Så hvem er det som har sugerøret sitt i statskassa? Det sies at Nav er et hjelpeapparat men det er ikke spesifisert hvem det er meningen at de skal hjelpe. Ihvertfall ikke klientene, eller “brukerne” som de sier nå for tiden, med kledelig orwelliansk snert. Den offisielle historien er at folk som søker økonomisk støtte fra Nav “bruker denne tjenesten” og derfor er det bare rimelig at det stilles krav til dem, langt pokker i vold hinsides både fornuft og vanlig folkeskikk. Uten å ha sett noen tall og langt mindre regnet på saken føler jeg meg rimelig sikker på at det koster mye mer å drifte denne helvetesmakta enn hva det ville ha kostet å bare utbetale pengene folk søker om på mer eller mindre automatisk vis, uten å involvere “saksbehandlere”. Alle opplysninger om lignings- og skatteforhold, formuessituasjon og inntekt både nå og tidligere ligger jo bare noen tastetrykk unna. I den grad noen tilegner seg noe de ikke har krav på så er det vel ikke etterforskninsgmessig sett den vanskeligste jobben man kan pålegge politiet å ta tak i heller. De har fått til å løse sånne saker tidligere og vil sikkert mestre oppgaven også i fremtiden.

Vi er altså nødt til å snakke om menneskesyn. Det er bare i lys av dette – eller rettere sagt mangelen på dette – at man kan forstå Nav. Hva de er og hvorfor de eksisterer. Litt flippete kan vi si at de er “Guds kvern” (som maler langsomt men grundig) og at jobben deres består i å slite ned klientellet sitt like mye eller mer enn hva de ville ha erfart i “en vanlig jobb”. Det skal lønne seg å jobbe står politikere i kø for å si, som om ikke dette var fette åpenbart. Folk jobber jo fordi det lønner seg å jobbe. Imidlertid går de ikke på Nav fordi det lønner seg å gå på Nav. De som tror det behøver noen slags hodeundersøkelse. Nå betyr ikke anekdotiske data særlig mye, ihvertfall ikke når man ikke vet hvor de ligger i forhold til statistikken, men jeg kjenner selv flere individer som har nærmest surrealistisk dårlige erfaringer med Nav. Man får en veldig følelse av “Alberte på politistasjonen” og diverse andre kjente 1800-tallsmotiver. Det er jo faen ikke måte på hva de skal ha folk til å gjøre, særlig hvis de har noen slags sosiale problemer med rusmisbruk, psykiatri og resten av spøkelseshusene i den blindgata. Kall meg gjerne en nasjonalistisk snobb, men for meg er det vanskelig å svelge at “verdens rikeste land” kan leve med at de økonomisk vanskeligstilte vi tross alt har blir behandlet verre enn dyr. Det fine huset mister liksom litt av den imponerende glansen når man oppdager skuret nederst i hagen som er bebodd av leilendinger. Det er så man må tenke at dette er bjørnetjenesteytende virksomhet fordi mitt inntrykk er at i den grad folk kommer ut av hjelpeapparatet til Nav bedre stilt enn da de gikk inn i det, så er dette mer på tross av enn på grunn av at institusjonen har fungert etter sitt formål. Har noen i det hele tatt hørt om noen som har gode erfaringer med Nav? Det beste jeg har hørt er at “det var helt greit” som om det at de ikke erfarte noe direkte negativt – ihvertfall ikke noe de vil snakke om – er et fullgodt kvalitetstegn. Nå er det vel rimeligvis slik at folk henvender seg ikke til Nav av “positive” årsaker, så det er ikke å forvente at ting skal bli “bedre” i den forstand, det er jo et såkalt sikkerhetsnett og disse kommer til anvendelse for å bremse noen fall, ikke for å fungere som permanent oppholdssted. Når det er sagt så er det imidlertid fortsatt vanskelig å se nytteverdien i å være så ondskapsfulle som de er. Jeg vet ikke hvor mange bløffmakere det finnes som henvender seg til Nav fordi dette er et system de kan utnytte i vinnings hensikt, som om det var et verdipapirmarked eller noe, men det er neppe mange nok til at det rettferdiggjør å behandle alle med mistenksom fiendtlighet.