Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev – om igjen og om igjen. Det finnes mer enn 100 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. Det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom er inflammasjon – en betennelse i vevet som ikke skyldes infeksjon med bakterier eller virus – som kan føre til rødhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes.
(NHI.no)
Det finnes et antall medfødte tilstander som alle har til felles at immunforsvarets funksjon er nedsatt — men hvis man ikke faller innunder denne kategorien så er det menneskelige immunforsvaret i utgangspunktet “perfekt”, i den forstand at man behøver ingen remedier som styrker immunforsvaret – som de noen ganger lover i reklamen for diverse “alternativ medisin” – fordi hvis man provoserer det for mye kan det medføre tilbakeslagskollaps i form av den ovenfor nevnte “autoimmunitet”. Imidlertid er det på generelt grunnlag smartest å holde seg unna også sånt som svekker immunforsvaret og derfor stresser systemet mer enn hva det er beregnet for, herunder ikke minst det man kaller et “dårlig kosthold” — som kan bety mange ting, men det betyr ihvertfall aldri at man har et godt og balansert næringsopptak. Som jeg gjentar nesten hver gang jeg skriver om mat: Det er dyrt som faen å ha et “korrekt” kosthold som ikke bare oppfyller ernæringskravene og smaker godt, men som også tar hensyn til diverse grønne verdier, “fair trade” og det ene med det andre. De av oss som lever med et stramt budsjett er nødt til å følge kompromisslinja og godta lavere standard for lavere pris, men helt bevisstløse behøver vi jo ikke å være heller. Det uten sidestykke viktigste tiltaket som alle kan gjøre øyeblikkelig uten at det krever store omveltninger i husholdningsrutinene er å kutte ut sukker så langt man klarer. Det er nesten umulig å kutte ut alt sukker fra kostholdet sitt, med mindre man lager alle ting selv og aldri kjøper industrielt fremstilte halvfabrikata – enhver som lever med diabetes kan fortelle deg at det er mye sukker i omløp der ute – men det hjelper mye å kutte det ut så langt som man kan rå for. Kort fortalt: Dropp alle søtsaker. Betrakt dem som kritisk farlige giftstoffer.
Det låter i utgangspunktet enkelt å ta styring over sitt eget kosthold, men i virkeligheten er det svært vanskelig. Oddsene er rigget mot deg. Det er jo enkelt å etablere et kosthold preget av alskens McMat som kommer mer eller mindre ferdig førdøyd fra næringsfabrikken. Noe jeg synes er komisk i denne sammenhengen er alle de evneveike fjøsnissene som profilerer de paranoide fantasiene sine mot big pharma, mens de tilsynelatende ikke engang legger merke til big agro, for eksempel problemet med internasjonal frøhandel og typeklassifiserte patenter på mange av de vanligste kulturplantene som inngår i verdenshandelen — og som den globale matvaresikkerheten ved dette tidspunkt er helt avhengig av. Og vi har ennå ikke snakket om det industrialiserte jordbrukets rovdriftsmetoder i forhold til mikroflora og næringsstoffer i toppjorden, det vil si det sjiktet av jordoverflaten som kan pløyes opp og dyrkes. Utarming av toppjord er et av disse svært alvorlige problemene som få har noe bevisst forhold til. Hvem bryr seg om “jordkvalitet”? Gartnere? Bønder? Ihvertfall ikke den delen av befolkningen som baserer kostholdet sitt i hva som enn finnes på tilbud i supermarkedet. Som en hovedregel er det mer økonomisk bra for “eierklassen” – arbeidsplasser, sysselsetting og så videre – hvis folk typisk kjøper “produkter”, mens det er ernæringsmessig mer fordelaktig for forbrukerne hvis de heller kjøper råvarer og gjør jobben selv. Eller for å si det med et konkret eksempel: Man bør lage sin egen sauce bearnaise heller enn å kjøpe “ferdiglagd vare” hvor man ikke har noen kontroll verken over ingredienser eller tilberedelsesprosedyrer. Samme prinsipp gjelder over hele linja. Man får for eksempel ikke “bra brød” hvis man ikke baker det selv. Det faktum at et typisk brød nå for tiden kan ligge fremme i en uke før det mugner bør få varselbjellene til å ringe. Verden er full av tilsetningsstoffer og ingen av dem er tilsatt noe sted og i noen ting for å gjøre deg noen tjeneste. Mye handler om å forlenge produktenes salgbarhetstid mens andre stoffer handler om tekstur, konsistens og denslags, samt ikke minst smak. Ingen putter noe som helst oppi noe hvis det ikke på et mer overordnet nivå bidrar til å sikre eierklassens profitt, som jo er hva de lever av. Men hvis et stoff – lovlig eller ulovlig – bringer deilig cashish i kassa så må man regne med at stoffet vil bli brukt i akkurat den grad som produsenten mener at de kan slippe unna med. Alt er et regnestykke. “Markedet” skyr ingenting, det er staten som må sette ned foten og påby et etisk regelverk innenfor næringsmiddelindustrien. Enhver beslutning som havner i et hvilket som helst kommunestyre – eller andre lokale strukturer – kommer typisk til å handle om næringsvekst og arbeidsplasser lenge før noen rekker opp hånda for å filosofere rundt “bærekraft” og andre sånne abstrakte ting som ikke fremkommer i årsregnskapet.
