Sannhet kan bety hva som helst nå. Die große Lüge – den store løgnen – beskrives i Adolf Hitlers manifesto Mein Kampf som “en løgn så kolossal at ingen kan tro at noen ønsker å forvrenge sannheten så voldsomt” … mer detaljert og hverdagslig beskrevet i sitatet man tillegger Josef Goebbels: “En løgn som gjentas ofte nok vil til slutt bli akseptert som sannhet”. Ingen av de to sjenerte seg for å si hva som helst som kunne bidra til å hisse opp folk godt og vel forbi det punktet hvor de ikke lenger klarer å tenke klart.
Filosofisk sett er begrepet sannhet meningsløst, på samme måte som begrepet evighet. Ingen av disse er ting vi som mennesker kan kjenne og forstå. Det finnes alltid flere spørsmål. Juridisk sett forholder det seg imidlertid annerledes, selv om det også her koker ned til hvordan man formulerer spørsmålene. Var du på sted X ved tidspunkt Y? Den klassiske utveien er “husker ikke” men hvis man svarer nei og det senere blir bevist at man faktisk var på det stedet ved det tidspunktet vil man tape troverdighet i forhold til at annet som man sier, uansett hva, foruten at det å lyve til retten er i seg selv et straffbart forhold.
Uansett, glem sant og usant, her er spørsmålet: Hvorfor forstår ikke folk forskjellen på fakta og meninger?
Etter min mening har vi et problem i skoleverket, som baserer seg i et problem i barneoppdragelsen, forårsaket av et problem i kulturen: Den utbredte oppfatningen at vi alle er unike, spesielle og verdifulle. Dette er ikke sant. Ingen av oss er noen av de tingene. Vi er bare aper. Dyr som har oppstått ved en tilfeldighet. Vi har ingen annen betydning enn den vi selv definerer. Om vår viktighet er det å si at skjebnen har sans for ironi, siden det knapt finnes noe mer alminnelig enn å føle seg sær, spesiell og annerledes. Dette er komisk. Hvorfor ler du ikke?
Min frihet til å si hva fanden jeg vil – med visse unntak – impliserer ikke at noen har plikt til å lytte til maset mitt, eller all den pinlig uvesentlige informasjonen jeg legger ut om ting som skjer i kroppen min, inkludert følelseslivet. Dette handler om underholdning. Man må jo for fanden være pervers for å interessere seg for hva som bor i andre menneskers navel. Hvis det ikke er en koloni med ugler. Det ville vært interessant og nyhetsverdig. Men hvis det bare er den samme sinte grevlingen som man typisk finner boende i navlen til alle mennesker er det ikke mye nytt å si om dette. Cave melem, som de sa i Roma. Vokt deg for grevlingen.
