Jeg kjenner en kis som ikke behøver penger — eller for å være helt eksakt, han behøver ikke mere penger enn det lille han har, fordi han bor langt uti huttaheita og – ifølge ham selv – høster mesteparten av alt han behøver fra skogen. Det er litt brysomt å komme seg dit hvis du skal på besøk. En time å gå fra nærmeste saklige parkeringsplass, hvis du skjønner hva jeg mener, og kødden har ikke innlagt strøm eller noe. Bare noen solceller for å lade mobilen og drifte en radio. Det går an å leve slik men det er for spesielt interesserte. Kisen er jo i jævlig god form da. Det skal han ha. Jeg antar det er en naturlig årsaksfølge av å drive og traske rundt mellom fiskevann og fuglefjell uten en bekymring i verden. Folk spør typisk om han ikke føler seg ensom der ute, men han bare trekker på skuldrene og ber dem definere “ensom”.
Noen hadde laget en video på YouTube rundt temaet hvor mye penger man behøver for å være lykkelig fra land til land, hvor jeg antar poenget var litt alminnelig amerikansk masochisme. Jeg vet ikke. Jeg har ikke sett videoen. Overskriften er nok for meg. Det er ikke et interessant tema fordi jeg driter jo strengt tatt i hva folk mener om sånt. Det er ikke min sak hva de behøver og ikke behøver. Hvorfor skal jeg bry meg om sånt? Jeg vet jo allerede at dette koker ned til individuell varians, basert i alskens esoteriske årsaker som de neppe engang greier å forklare for seg selv. Jeg mener, hva eksakt er det som driver noen som allerede har hundrevis av millioner penger til å ville grafse til seg enda mer? Det gir jo faen ingen mening. Begrepet nok er åpenbart svært relativt. På den ene siden har du en fussete eneboer langt til skogs og på den andre siden en mangemillionær som overhodet ikke klarer å styre grådigheten sin.
Om galskap er det å si at det kan være en kombinasjon av sterk fantasi og svak disiplin. Hodet bykser avsted som ville foler om våren, hyperengasjert i all slags dusteri som dukker opp langs veien, mens hjertet ikke klarer å moderere all denne entusiatiske energien — så det blir bare å fokusere på å holde idioten i live. Hvor sitter senteret for viljestyrke? Det kan sikkert diskuteres, men jeg kaller det hjertet — uten at jeg dermed mener selve organet, altså blodpumpa. Det er ikke bevisstheten som styrer. Alle vet dette, såfremt de overhodet har en bevissthet. Vi kan også kalle det magen, men det er definitivt ikke hodet som bestemmer. Så hva betyr dette når folk ikke har noe hjerte? Du vet. Sånne som er hjerteløse. Du kan sikkert komme på opptil flere eksempler hvis du tenker deg litt om. Som en hovedregel er det fordi angsten har tatt dem. De er paralysert av frykt og har bare et svart hull av “emosjonelle behov” der hvor hjertet skulle vært — og sikkert en gang også var, før de ble knekt og ødelagt. Hvorfor er det så mye galskap i verden? Tja, si det.
Vi avslutter med litt klassisk hardrock fra Skottland.
NÅR KOMMER FØRSTE BIND?
Ugh ¥
Det er vanskelig å si. Inntil videre finnes bare denne bloggen.