Som alle vet bruker lyset åtte minutter fra sola og hit, hvilket betyr at det er langt til sola. Lyset flyr jo 299.792.458 meter i sekundet, et tall vi ofte beskriver som tre hundre tusen kilometer selv om dette baller på seg en eksponentiell feilmargin på 2075,5 kilometer hvert sekund, så vi ville vært ganske langt unna målet vårt etter noen timer. Men nok om det. Poenget her og nå er å si noe om hvor stor sola er. Vi vet allerede at den er langt unna, men optikken – altså “hvordan ting ser ut for oss” – antyder at sola og månen er omtrent like store, selv om månen ligger nærmest bare en spasertur unna oss i kosmisk forstand. For å si noe om målestokken: Hvis jorda var på størrelse med en fotball så ville månen vært en pingpongball som ligger omtrent ti meter unna. Det er med andre ord et godt stykke å reise bare for å komme til månen, som jeg hører er et lite gjestmildt sted uten noen egentlige turistattraksjoner, og de transportmidlene vi har for å komme dit gjør denne turen dyr som faen, som man sier i Hokksund, men folk synes det er stor stas å dra dit allikevel. Du vet jo hvordan folk er.
Sola utgjør 98% av all massen i solsystemet. Av de siste to tilfaller halvparten planeten Jupiter mens resten er fordelt på røkla. Altså ikke bare de andre gigantplanetene Saturn, Uranus og Neptun, men også både Kuiperbeltet og Oortskyen, ned til enhver isterning og stein som suser rundt der ute, opp til og inkludert alle småplanetene, månene, asteroidene og resten av smæla. Vi ser at når vi sammenligner med resten av solsystemet så er jorda bitteliten, men den ser så stor ut for oss at vi i praksis opplever denne latterlig lille klinkekula som flat. Imidlertid skal man ikke reise særlig langt til havs før man ikke kan se annet langs horisonten enn havflaten, så av denne grunn kan vi – hvis vi er intelligente – dra den slutning at det vi opplever som en flate i virkeligheten er en kurve og det følger av dette at jorda må være rund. Hvis vi er intelligente vil vi også kunne stille opp et opplegg for å gjøre triangelmålinger og på dette viset beregne omkretsen, noe vi også gjorde for mange tusen år siden, men dette er “klassifisert informasjon”. Et ikke ubetydelig stort antall av alternative forskere opplever det nemlig som krenkende at “globalister” insisterer på sitt virkelighetssyn når de selv faktisk direkte kan observere jordas flathet med sine egne øyne. Tror de at vi er idioter? sier de retorisk mens de gjør narr av hvordan globalistene har blitt hjernevasket av “systemet”.
Flatlendinger og globalister har med andre ord hva man kaller divergerende virkelighetsoppfatninger. Selv faller jeg av lasset allerede ved fenomenet “gravitasjon” — men jeg har en viss sympati for trangen til å late som om gravitasjon ikke er en ting. De vil heller snakke om den store løgnen, altså hvordan det å bløffe om noe så stort som den kosmiske orden skaper et mentalt klima hvor folk heller lytter til løgnene som “systemet” fabrikerer enn å lytte til Guds stemme som bor i menneskesjelen. Gud skrev bibelen, men djevelen har skrevet alt det andre. Hvis man aksepterer globalismen er ikke veien lang til satanisme og seksuelle overgrep mot barn. Dette betyr at de som sprer budskapet om en rund jordklode er grumere. De prøver å gjøre folk til transseksuelle homoer ved hjelp av genmodifisering. Programmet for vaksinering mot covid beviser dette. Enden er nær. Sørg for å ha nok våpen og bensin i bunkersen før zombiene kommer.
Selv har jeg aldri klart å føre noen lang samtale med flatlendinger. Det skjærer seg alltid ved gravitasjonsspørsmålet. Eller altså, det som skjer er at jeg ikke klarer å holde meg alvorlig, eventuelt at jeg mister interessen før noen samtale egentlig kan begynne fordi jeg innser jo at dette aldri kan bli noe bedre enn en økt med gjensidige fornærmelser over et tema som faen ikke spiller noen rolle. Jeg vil bare slite med en veldig lyst til å knokke dem tre ganger på toppen av hodet, slik man ville banke på en dør, og spørre om det er noen hjemme her. Hallo? Jeg føler meg ikke forpliktet til å “vise hensyn” overfor folk som er så til de grader kørka. Det beste jeg kan tilby er å holde meg unna dem, noe som imidlertid krever den samme type innsats fra deres side, ellers fungerer ikke avtalen. Hvis folk kommer bort til meg og spør meg hva jeg tenker om noe så forteller jeg dem hva jeg tenker om saken. Hvis de ønsker å høre noe annet må de stille et annet spørsmål. Det er ikke mitt problem at de er intellektuelle undermålere til en slik grad at de ikke engang forstår at de uvitende. Det virker ikke rimelig at jeg skal senke mine standarder for å tilpasse meg en bande fjøsnisser som ikke engang har kommet til bronsealderen i sin mentale utvikling. Eller altså, jeg gjør jo dette i forhold til småbarn – fordi de er småbarn, de vet ingenting om noenting – men de som gjør krav på status som voksne og selvstendige individer må i det minste ha litt forståelse av hvor enormt uviktige de er i den store sammenhengen.
Jorda er stor og mennesker er små. Skal vi virkelig diskutere noe så åpenbart? Men ikke engang jorda har noen størrelse å snakke om når vi sammeligner den med resten av galskapen der ute. Hvis vi sier at vi har hatt kommersielle radiosendinger på jorda i hundre år – tallet er ikke helt eksakt, men det er ikke helt på jordet heller – vil vi kunne visualisere en “boble” som har en radius på hundre lysår til alle kanter. Bare de som er innenfor denne bobla vil kunne fange opp radiosignaler fra jorda, men hvor stort er hundre lysår i denne sammenhengen? Svaret er nesten ingenting. Bare et tyvetalls stjernesystemer som kan ha beboelige planeter ligger innenfor en slik rekkevidde, men vi har så langt ingen grunn til å tro at noen av disse har neon form for biologisk liv, langt mindre noen “skapninger som ligner på oss” i den forstand at de ville kunnet høre signalene våre og forholde seg til dem for eksempel ved å sende noe slags svar. Det er ekstremt usannsynlig at noe slikt noensinne vil skje, om så i løpet av de mange tusen år vi i så falle ville måtte holde på å “sende flaskepost” ut i det ukjente før det eventuelt traff noen som ville kunne fange opp og dekode radiosignaler — ikke minst fordi det vil ta like lenge før et svar ville komme tilbake hit. Hele saken ville vært glemt. Kanskje man ikke engang bryr seg om å lytte i retning av stjernene lenger. Hvorfor skal man det?
