Jeg er faktisk litt usikker på om det er korrekt å kalle Camille Paglia en feminist. Jeg kan se for meg at både hun selv og alle de som gjør et seriøst arbeid for å fronte og fremme konseptet “feminisme” vil rynke på nesa av det. Imidlertid er hun utvilsomt en forfatter, så la oss bare ta det derfra. Da mener jeg spesifikt dette med ereksjoner. Ikke så mye i kroppslig og “personlig” forstand som innenfor kunst og annen symbolbruk, altså som “fallisk representasjon” på abstrakt vis. Hvorfor så mange falloser overalt og hva eksakt betyr dette? Det finnes et kvantum klassisk feministisk tankegods innenfor kategorien “patriarkatet og dets symboler” — hvorav det lenge har vært opplest og vedtatt at en mann og hans penis er mytologiske følgesvenner gjennom livet. Du vet. BFF og bestiser. Alle fallossymboler henviser til “mannen” og hans ejakulasjonsorienterte kjønnsdrifter innenfor disse delene av feministisk teori.
Som anekdotisk vitnesbyrd kan det nevnes at jeg har selv opplevd å ha ereksjon ved noen anledninger, slik at jeg kan skrive under på det Camille Paglia påstår: Ereksjoner er ubrukelige til alle andre formål enn de seksuelle. Det kan være tildels svært ubeleilig hvis man pådrar seg et akutt anfall av ereksjonell entusiasme ute i det offentlige rom, slik at man må sette seg ned, krysse beina, legge jakken i fanget og det ene med det andre. Pinlige greier som kan medføre både misforståelser, forsinkelser og andre komplikasjoner. Det må jo være jævlig galt fatt for at ikke en jente – på enkelt vis – skal klare å skjule at hun er seksuelt påtent, mens for en gutt er det noe “alle kan se” hvis han reiser seg opp, begynner å gå rundt omkring og så videre. Han er pent nødt til å bli sittende stille inntil anfallet går over. Skjebnen er som alle vet ironisk av natur, slik at man er som regel i den verste alderen i forhold til spontane ereksjoner samtidig med at man er på sitt mest keitete og “flaue” i personlighetsutviklingen. Det skal ikke være enkelt.
Hvorom allting er, Camille Paglias radikale idè er altså at “fallosdyrkelse” ikke er det som egentlig foregår når vi observerer et fallossymbol, det er snarere et universelt uttrykk for “menneskelig seksualitet”, man velger bare å bruke det mest åpenbare og iøynefallende uttrykket for “seksuell lyst” som enkelt lar seg gjøre til et symbol. Ihvertfall lar hele fenomenet seg like så gjerne tolke i denne retningen som at det skal være noen slags spesifikk feiring av “mannens” seksuelle attributter — eller “mannen” i mer generell forstand. Fallossymbolet handler altså ikke om penis i den forstand, men om “kraften” som gjør at den blir erigert. Lysten, inspirasjonen, eller hva man skal kalle det. Åpenbart er det jo slik at hvis alle mennesker mistet all sin sexlyst samtidig, så ville menneskeheten dø ut. Problematisk som den ofte kan være, så er det til syvende og sist trangen til å formere seg som gjør at barn kommer til verden (selv om det observeres at mange “har lyst på barn” nesten på den samme måten som folk kan ha lyst på “sin egen” hund eller shetlandsponni, det virker ikke særlig gjennomtenkt). Følgelig er det å feire seksualiteten saklig atferd på samme måten som å feire sola. Visse ting må vi jo ha for å overleve som art. Naturen er vår fundamentale kilde til liv. Alt vi har er ting vi har funnet i naturen, eller ting vi har laget av ting vi har funnet i naturen. Men det er mer. Vi behøver også visse abstrakte ting. Du vet. Hjemmefølelse, fred, kjærlighet, kunnskap, fremgang, og så videre. Sånt som gir våre personlig individuelle liv den “mening” vi behøver. Mange klarer seg med lite mens andre vil ha mer — men alle vil ha noe. Det har sannsynligvis aldri eksistert “villmenn” på den måten de ofte blir fremstilt, ihvertfall ikke på minst to millioner år. Begrepet primitiv eksisterer i forhold til et teleologisk system hvor det er “meningen” at man skal utvikle seg fra det lave til det høye, særlig på samfunnsnivå, hvor det foreløpig høyeste trinn på utviklingsstigen er sammenfattet i begrepet sivilisasjon. Det vil si at vi som lever nå er den hittil høyest utviklede iterasjon av mennesket som art. Men det stemmer jo ikke. Det er – ironisk nok – en primitiv idè at dagens mennesker er “annerledes” i noen positiv forstand. Folk som lever nå er typisk både uvitende og inkompetente som individer, men arrogante skal de peskadø meg likevel være, på grunnlag av fantasien om å tilhøre en evolusjonsmessig overlegen rase av superskapninger.
