Folk foretrekker ofte dramatiske sensasjoner, selv om det finnes historisk korrekte fakta. Ironisk nok var obskurantisme – altså det å gjøre et studieområde vagt og tvetydig gjennom å “salte” det med alt for mye informasjon – en av de fire store tingene Illuminati ble stiftet for å stå imot (de andre tre var henholdsvis overtro, religion i det offentlige rom og misbruk av statsmakten). Et synonym som noen ganger blir brukt i stedet for ordet obskurantisme er mystisisme, men dette er ikke teknisk korrekt. Mystisisme er noe annet. Imidlertid finner man nesten alltid det ene der man også finner det andre, så det blir kanskje hipp som happ. Økonomisk teori er for eksempel et fagområde som folk ofte presenterer på en obskurantistisk måte, men sjelden som “mystikk”. I begge tilfeller er strategien å tåkelegge hva som egentlig foregår, men av forskjellige årsaker, eller kanskje vi heller skal si med forskjelligartede psykologiske grunnlag. Uansett er det jo slik at det man ønsker skal bli forstått vil bli presentert på den enklest mulige måte, mens det man ønsker å kontrollere må man komplisere.
Adam Weishaupt (1748-1830) ble tilsatt som professor i filosofi ved universitetet i Ingolstadt i 1773. Bayern tilhører som alle vet den katolske delen av Tyskland og universitetet var styrt av Jesuitterordenen, som pave Clemes 14 hadde formelt oppløst samme år men de satt fortsatt med kontrollen på Weishaupts tid og de jobbet aktivt for å gjøre livet surt for ham (siden han var “sekulær”, altså ikke kirkens mann), med den følge at han utviklet sterke – eller kanskje vi skal si “enda sterkere” – anti-klerikale følelser- Weishaupt var åpenbart preget av idealene til den pågående “opplysningstiden” og han betraktet kirken som en middelaldersk tilbakestående institusjon. En stund prøvde han å bli frimurer men opplevde for det første medlemskapet som alt for dyrt og for det andre opplegget som alt for autoritært. Følgelig stiftet han den 1. mai 1776 sitt eget hemmelige selskap, tok Minerva-uglen som symbol og kalte det “de perfeksjonerbares brødreskap” — men endret navn til Illuminati to år senere. Det var mye sånt på den tiden og verken kirken eller de politiske myndighetene likte det. Formelt sett var det forbudt å stifte og/eller være medlem av slike selskap, forbund eller “ordener”, men ingen brydde seg egentlig mye om fenomenet før Den franske revolusjon i 1789. Da ble alt brått mye mer alvorlig.
De som ønsker å forstå Den franske revolusjon bør heller starte med å lese seg opp på Mississippikompaniet enn å si som alle gjorde på den tiden (og som forsåvidt mange gjør den dag i dag): Det er opplysningsfilosofiens skyld. Dette er ikke korrekt. Det er alltid økonomien. Folk som opplever at de har det bra og ikke lider noen nød blir ikke revolusjonære. Selvsagt er ikke dette noensinne noen bekvem forklaring på ting, sett fra perspektivet til de som har vanstyrt økonomien og tillatt all slags korrupsjon å bite seg fast, de foretrekker å tro, eller ihvertfall si, at det hele skyldes nye og radikale idèer ute blant befolkningen. Et opprør mot Guds orden. Sånn var det den gangen og sånn er det ennå. Den tidligere nevnte obskurantismen består i å tåkelegge det enkle faktum at hvis man ønsker bedre atferd fra de som jobber for lønn så må man betale dem bedre, eller i det minste må man tilby dem økonomisk forutsigbare forhold. Man behøver ikke å være Nostradamus for å spå om hva som skjer når folk blir frustrerte og desperate. De er lite mottagelige for fornuftsargumenter når hunger er det aktuelle problemet. De vil ikke høre noen forklaring. De vil ikke vente. En sulten kropp forlanger øyeblikkelig handling. Revolusjonen i Frankrike var en hendelse med store ringvirkninger, ikke minst i form av paranoia hos “herskerklassen” i resten av Europa. Noe annet er at det ville ikke eksistert noen karrièrevei til keiserstatus for Napoleon Bonaparte under det gamle regimet. Napoleonskrigene pleier å være et helt eget kapitel i historiebøkene. Uansett, Illuminati gikk under jorda for godt i 1790 og siden har ingen sett dem. Imidlertid går det rykter.
Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt. Tenkningen i denne perioden er preget av et stadig mer kritisk oppgjør med særlig religiøse dogmer og institusjoner, mens vitenskap, individuell fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble innsatt som nye idealer og autoriteter. I tillegg etablerte opplysningstiden nye rammer for kunnskapsutveksling og offentlig debatt. Slik ble opplysningstiden definerende for moderniteten, som omfatter samfunnsomveltninger slik som sekularisering og individualisme, industrialisering og kapitalisme, massemedier og demokrati.
(Store norske leksikon)
Illuminati var for “opplysningstidens idealer” uten å være spesifikke om eksakt hva dette betyr, men alle vet jo hva som foregikk i løpet av dette hundreåret, det er mer interessant med de fire spesifikke tingene Illuminati sverget på å kjempe mot: Overtro, obskurantisme, offentlig religionsutøvelse og misbruk av statsmakten. I vår tid ville vi kanskje redusere det til “propaganda og autoritære strukturer” uten å miste det vesentlige meningsinnholdet. Dessuten er “offentlig religionsutøvelse” ikke et problem i seg selv, det vi ikke ønsker er religiøse institusjoner som søker (og ihvertfall ikke oppnår) politisk makt, enten vi snakker om “religionen i seg selv” eller de foretak og selskap som etableres i vedkommende religions navn og tjeneste, både formelt og uformelt. Det finnes sannsynligvis ingen sammenhengende historisk linje mellom det Illuminati som Adam Weishaupt startet og noe som eventuelt opererer under dette navnet nå i dag. Det var jo en gutteklubb, hvor de brukte kodenavn som Spartacus, Agathon og Ajax og drev med gud-vet-hva i form av ritualer og annet. Frimurere, bare under et annet varemerke. Det virker dustete å spekulere rundt saken. Imidlertid er det gull for konspirasjonsteoretikere, spesifikt det segmentet som er redde for “en ny verdensorden”. De bruker ofte navnet Illuminati om det de ser for seg — og teknisk sett er det jo korrekt at det var dette “opplysningstidens idealer” til syvende og sist handlet om, å skape en ny verden. Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 regnes jo for eksempel som et av de politiske storverkene fra denne epoken. De som var involvert i den affæren var ikke mors beste barn, men de hadde edle idealer. Egentlig er det litt komisk når de som fetsjerer den amerikanske forfatningen og regner det omtrent som Moses sine steintavler samtidig har noen slags paranoid greie gående med Illuminati. Den historiske Weishaupt satt garantert og klappet i hendene da han første gang hørte nyheten om at de britiske koloniene hadde erklært uavhengighet på en for opplysningstiden politisk korrekt måte.
Frankfurterskolen er brukt om samfunnsforskere og filosofer med tilknytning til Institut für Sozialforschung («Institutt for sosialforskning») i Frankfurt. I Hitler-tiden ble det drevet som Institute for Social Research i New York City, etter krigen ble det gjenåpnet i Frankfurt. Frankfurterskolen sto i opposisjon til to ulike teoretiske skoler. På den ene siden fantes de såkalte irrasjonalistene, som hadde oppgitt troen på fornuften. På den andre siden stod Frankfurterskolen i opposisjon til positivistene, som avfeiet alt som ikke kunne tilbakeføres til empiriske observasjoner som meningsløs metafysikk. Den kritiske teorien skulle derimot bedrive en tverrfaglig og empirisk basert ideologi- og samfunnskritikk, uten å trekke kritikken så langt at troen på fornuften selv måtte oppgis. Bakgrunnen til instituttets medlemmer fra blant annet økonomi, psykoanalyse og filosofi var blant de tingene som ivaretok denne tverrfagligheten.
(Store norske leksikon)
Det finnes en fyr som liker å prate om ting på YouTube. Det finnes mange av dem, men det som er spesielt for akkurat han her er at han var konspirasjonsteoretiker som spesialiserte seg på Illuminati og “ny verdensorden” frem til omtrent 2015, deretter må bevisstheten hans ha vandret de par og tredve milene fra Ingolstadt til Frankfurt, for da slo han ganske brått om til Frankfurterskolen som særlig darling når han snekret sammen verdensforklaringene sine. Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg antar han hadde noe slags øyeblikk av plutselig opplysning fordi det skjedde veldig raskt. Plutselig var det kulturmarxisme for alle penga. “Kritisk teori” var jo greia til Frankfurtekoppene, noe som ble plukket opp av amerikanerne mens de lå i eksil under Den andre verdenskrig og utviklet til blant annet kritisk raseteori (CRT) som et ledd i arbeidet med å identifisere og avvikle rasisme i det amerikanske samfunnet. Ordet woke dukket opp for første gang samtidig, som betegnelse på “politisk bevissthet” tilknyttet CRT. Altså at man har våknet opp og forstått at rasismen er bygget inn i systemet, det er ikke noe du bare tror. Det er meningen at det skal være sånn. Når man ser på kulturen gjennom et marxistisk prisme vil man ignorere det meste annet og gå rett til de økonomiske forholdene. Hvem tjener hva på at ting er slik? Statistisk sett er det gjennomdokumentert at de svarte i USA lever under dårligere økonomiske forhold enn de hvite. Hvorfor er det slik? Vel, vi kan foreslå enten at de svarte er statistisk sett mer late og udugelige, eller vi kan si at systemet er lagt opp til at det skal være sånn. Hva lyder mest sannsynlig?
Jeg vet positivt at filosofer ikke har den formen for makt som vår venn på YouTube tror. Det finnes ingen verdenskonspirasjon som styres fra verken Ingolstadt eller Frankfurt. Alt som finnes er idèer og spredningsmønsteret deres. Folk møtes og snakker om ting, noe som åpenbart skjer på en helt annen måte i internettets tidsalder. Det er begrenset hvor genial man må være for å reagere på urettferdighet, utnyttelse og den typen ting, det handler bare om å ha en kjerne av vanlig menneskelig anstendighet i seg. Det er derfor politiske forandringer skjer, ikke fordi filosofer lokker folk ut i myra med det forføreriske fløytespillet sitt. Vanlige mennesker bryr seg sjelden særlig mye om filosofi og dype tanker, for dem er livet mest et praktisk problem, hvor økonomien naturligvis danner selve grunnlaget for alt annet. Jeg har fått noe erfaring fra livet etterhvert. Det er ikke mitt tnntrykk at folk egentlig er kravstore. De kommer til et platå vi kan kalle “kost pluss” — altså at de får dekket alle primærbehovene sine, pluss at de har noen penger igjen som de kan leke med. Der stanser ambisjonene for de fleste. Om man skal snekre sammen en basisideologi som fungerer overalt og til enhver tid, så må den handle om “kost pluss”. Eller som jeg sa tidligere, hvis du vil få folk til å jobbe bedre så bør du prøve å betale dem bedre. Sterkere magi er som regel ikke behøvelig.
