Maskepi er et hemmelig kompaniskap eller forståelse (gjerne om noe mindre bra). Maskerade er egentlig navnet på italienske maskekomedier, men ordet har gått over til å også brukes om maskeball, altså selskaper hvor deltagerne er maskert og bærer kostymer.
(Store norske leksikon)
Man kunne forsåvidt si at maskepi og konspirasjon i utgangspunktet er omtrent det samme, men ikke slik begrepet konspirasjon har utviklet seg siden internettet kom. Eller vi kan kanskje si at “konspirasjonen” henviser først og fremst til deltagerne mens “maskepien” er dens innhold (dette blir imidlertid ikke helt teknisk korrekt heller). Uansett må det være greit å påpeke at ordet maskerade ikke uofte brukes nedsettende om miljøer hvor det er vanlig å gjøre seg til og oppføre seg falskt. Vi sier noen ganger at “maskene faller” når det kommer frem at folk egentlig oppfører seg helt annerledes på privaten enn hva de gir uttrykk for i den sosiale offentlighet. Det “sanne ansiktet” åpenbarer seg, som regel ikke på noe vakkert vis. Det er sjelden mennesker er “bedre” i hemmelighet enn hva de gir uttrykk for utad. Typisk for sånt som danner nyhetsverdiige skandalehistorier er når det finnes diverse seksuelle uregelmessigheter. Abortmotstanderen som betaler for at elskerinna skal “bli kvitt det”. Familiemannen som suger pikk på offentlige toaletter. Presten som tukler med småunger. Den typen ting. Sånt skjer hver dag og selv om man blir like deprimert hver gang så blir man aldri forbauset. Forvent maskepi fra de som bærer maske. Det er ikke noe unntak når “anstendige mennesker” plutselig viser seg å være perverse avvikere, snarere en glipp. Unntaksmenneskene i vår tid er de som virkelig har “en sunn sjel i et sunt legeme”. De aller fleste er jo skakkjørte vrak.
På nettet finnes grumere. Det er sånne som driver med gruming. Kort fortalt handler dette om diverse seksualisert kommunikasjon med mindreårige, som imidlertid ikke nødvendigvis betyr at de “planlegger noe” i fysisk forstand. Kanskje, kanskje ikke. Problemet er uansett at de har krysset en grense og bevegd seg inn i et kriminelt landskap som de bør forstå vil komme til å “ødelegge livet deres” dersom dette kommer frem slik at politiet blandes inn i saken og det ene med det andre. Upassende seksuell oppmerksomhet er ille nok når de det gjelder er voksne og myndige mennesker med robust identitetsfølelse, men det er blant de verste forbrytelser som finnes når det rettes mot uvitende og spenningssøkende mindreårige — og det finnes verken tilgivelse eller forståelse å finne noe sted for slike affærer. Særlig ikke i fengsler, hvor man kan forvente at en statistisk større andel av det typiske klientellet har flere dårlige erfaringer med diverse brunstige voksenpersoner gjennom sin oppvekst enn hva man finner i den alminnelige befolkningen. Vi kan forstå og akseptere mange forbrytelser ut fra deres omstendigheter, men aldri seksuelle overgrep, inkludert gruming. Sant eller usant som det kan være i hvert enkelt tilfelle, hvis noen får stempel som pedo kommer livet deres til å ta en brå sving i retning av det verre — og slik kommer det sannsynligvis til å forbli så lenge de fortsatt puster. Det beste de fleste har å tilby er å teknisk sett “la dem være i fred” – i den forstand at man ikke gjør noe mot dem – men holde seg unna dem. Sånn må det bli. Fredløshet og sosial utstøtelse er verdens lønn for overgrep mot mindreårige. Dette er ikke noe man skal spøke med. For ekempel er falske anklager i denne kategorien av forbrytelser alvorligere enn nesten all annen form for sosial sadisme som man kan rette mot noen. Det er forsåvidt tillatt å hate noen – man har jo de grunnene man har – men falske anklager på dette området er ikke bare potensielt ødeleggende for de man retter det mot, det er også en særlig pervers måte å “rope ulv” når det ikke finnes noen ulv der, fordi ulven finnes. Beredskap og gode prosedyrer for å håndtere slike saker er nødvendig. Enhver “falsk alarm” tar tid og ressurser bort fra denne oppgaven.
Her er et typisk voksenproblem som er vanskelig å håndtere for mange: Enhver form for kjønnsidentitet er en sosial konstruksjon. Det går ikke an å være en “naturlig” mann eller kvinne, fordi hele bøtteballetten uansett koker ned til individuelle variabler innenfor kategoriene mann og kvinne, kropp og sinn; emosjonelle energier, tankebaner og atferdsmønstre. Og dette er veldig løse kategorier. Så vagt er hele opplegget at det nesten ikke fortjener noe så fast som navn, som det jo heller ikke hadde “i gamle dager”. Inntil nylig fantes det ikke noen klare ord og enda mindre noen klare regler for hvordan man skulle forholde seg til for eksempel “homofili”. Tradisjonelt ble alt sånt oppfattet som en privatsak som noen ganger kanskje medførte “utroskap” slik at dette eventuelt var et problem, men hvem man gikk til sengs med hadde ikke offentlighetens interesse. At det har blitt slik er en sosial konstruksjon. Det samme gjelder i enda større grad spekteret av parafilier eller “sideretter” innenfor seksuallivet om du vil (para = ved siden av) så som for eksempel å bruke kostymer, rollespill, diverse “leketøy”, hjelpemidler og det ene med det andre. Du vet. Hva som enn må til for å få liv i det gamle treskeverket. Alt sånt som nå har et navn – og det finnes jævlig mange navn – er en sosial konstruksjon som vi har etablert for å definere et sett av handlinger og holdninger til en ryddig kategori og et eksempel kan være “transvestisme”, det vil si å kle seg som og ta etter ganglag og kroppsholdninger hos det motsatte kjønn, noe som alltid har gått ganske friskt begge veier i henhold til individuelle variabler innenfor smak, behag, hva man føler seg vel med og så videre. Dette er ikke mystisk. Det har alltid vært sånn. Det har sannsynligvis en statistisk tendens til å dra i retning av det homofile, men slett ikke alltid. Mange er veldig ukomfortable med dette. For sin egen del så liker de ikke at andre har det gøy på måter de ikke ville tillate hvis de fikk lov til å bestemme. Imidlertid får de ikke lov til å bestemme. Alminnelig rettsfølelse sammenfaller med det som psykologen Wilhelm Reich – en historie i seg selv som det er verd å google – pleide å si: Det er meningsløst å snakke om politisk frihet i et samfunn som ikke har seksuell frihet. De fleste foretrekker å gi seg der. De aksepterer dette premisset. De vil jo ha politisk frihet. Men ikke alle. De som ikke vinner frem på noen annen måte føler noen ganger at saken deres er så viktig at den helliger alle midler, så de skyr ingenting. Derfor ender de selvsagt i fanget til fascistene.
Metoden er den samme gamle. Gjør debatten så giftig og stinkende at alle med normalt folkevett rygger unna i avsky. Jeg klarer ikke å se for meg noen definerbar kategori innenfor spekteret av menneskelige kjønnsidentiteter som med mindre sannsynlighet enn andre jakter på de mindreårige enn sånne som faller innenfor rammebetingelsene for å være trans eller “queer” (skeiv, annerledes), altså den delen av akronymet LGBTQ+ som omfatter det siste leddet TQ+, men det finnes likevel en entusiastisk bevegelse som sprer propaganda om at alle som er trans eller queer automatisk også er grumere basert i den logikk at enhver samtale om slike tema, ja selve eksistensen til individer innenfor denne kategorien, virker seksualiserende og mentalt forstyrrende på unge og sårbare sinn. Dette inngår i et større kompleks av malinformasjon som også omfatter myten om “woke” og det store prosjektet for å ødelegge “den hvite rasen” via organiserte folkevandringer av “brune mennesker” fra sør. De har blod på tann nå. De føler at de har fremgang på grasrotnivå i mange land. Også her. Konspirasjonsteorien er så stor og omfattende at den har noe for enhver smak. Er det ikke det ene så er det det andre. Alle med selv det minste lille snev av paranoide tvangsforestilinger vil finne et overdådig koldtbord fylt med de lekreste retter som de kan meske og hygge seg med herfra til evigheten. Enten man foretrekker transene, jødene, kommunistene eller svartingene – jeg gidder ikke å ramse opp flere for det er jo faen ingen ende på elendigheta – så har fascistene svaret. Tvang. Vold. Omskolering. Vi må kvitte oss med de uønskede. Vi skal ikke snakke til hverandre som voksne og opplyste mennesker, vi skal skrike som sårede villdyr og hengi oss til det verste vi kan komme på av perverse fantasier om verden og dens mange farer. Bare sånn kan ting bli bedre.
