Jeg kan ennå huske dagen da jeg ble ferdig utlært

Polarisering er en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde. I politisk sammenheng brukes polarisering om økende eller skarpere motsetninger mellom de viktigste aktørene i et politisk system, for eksempel de politiske partiene. Betegnelsen kan også brukes om situasjoner der velgerne i et demokrati i større grad enn før stemmer på radikale eller ekstreme kandidater eller partier.

(Store norske leksikon)

Det begynner å bli mange år siden jeg sluttet å tenke i konsepter som høyre og venstre innenfor politikken. Jeg opplever det som mer realistisk å trekke opp skillelinjen mellom rett og galt. For eksempel er det på alle måter galt å fuske og snuske i jobben når stillingen innebærer “betydelig samfunnsansvar” — eller rettere sagt, det er alltid galt å lyve, bløffe og ta “lettvinte snarveier”, men det er ekstra galt når man liksom skal være leder og veiviser innenfor en hel samfunnssektor. Den aller laveste akseptable standard for noen som skal fungere i en lederrolle er jo at de “praktiserer det de predikerer”. Sjefen for Coca-Cola kan ikke bli sett – ihvertfall ikke filmet – mens han drikker Pepsi i lunsjen, for å si det slik. Man trenger ikke noe tresifret IQ-tall for å forstå at sånt ikke ser bra ut.

Regjeringen Støre har vært skjemmet av diverse evneveikt snusk gjennom hele sin tid. Det er vanskelig for meg å forstå hvordan de har klart å kuke det til så jævlig. Hva er det som er galt med deg hvis du takker ja til en “toppjobb” – med høy sikkerhetsklarering – når du vet at du har ting du ikke ønsker skal bli alminnelig kjent om deg? I utgngspunktet er selve saksmaterialet bagatellmessig. Vi snakker ikke om det noen i fullt alvor kan kalle grove forhold, men det er kanskje litt evneveikt å tro at “ingen vil oppdage noe” — det er jo for fanden journalister i heltidsstilling som ikke gjør noe annet enn å grave etter skandaløse nyheter om “kjendiser” og politikere. Hvis det er noe der så kommer de til å finne det. Det kan du ta deg bra mye faen på. Det jeg etterlyser er med andre ord realisme. Altså, jeg har forståelse for at folk tar snarveier, kjører på rødt, kutter svingene og det ene med det andre, sånt skjer hele tiden og betyr ikke så mye i det store bildet, men man kan aldri gjøre sånne ting hvis det å bli minister for et departement – eller noen annen form for “følsom” offentlig jobb – kan være et aktuelt alternativ i agendaen din. I det øyeblikk man begynner å bli “løs i snippen” med reiseregninger og andre godtgjørelser har man i realiteten takket farvel til sin politiske karrière. De på toppen kan ikke gjøre sånt selv om “alle gjør det” ellers i samfunnet.

Tilfellet Sindre Finnes er også litt mystisk — og forsåvidt verre enn jeg trodde. Han skal visstnok også ha utgitt seg for å være “økonomisk fagmann” på et noe tynnere grunnlag enn han har dekning for — eller løyet som vi sier når det er barn som gjør det. Jeg vet ikke engang hva jeg skal tenke når det er en fullvoksen mann. “Dustesnusk” ville vanligvis ha vært dekkende nok, men når man i tillegg er gift med statsministeren er det så man må begynne å lete etter helt andre ord. Som for eksempel “en trussel mot rikets sikkerhet”. Det kommer an på hvem som oppdager hva, og omstendighetene rundt denne oppdagelsen. Sindre selv befinner seg jo allerede på skråplanet. Fusk og løgner representerer ikke nødvendigvis noe direkte sikkerhetsproblem, men det sier noe om hva slags karakter vi forholder oss til. Hic sunt infirmitates, som vi sier på latin. Her finnes svakheter. Ting som – i den grad de blir kjent – kanskje kan brukes til å komme seg på innsiden av statsministerens husholdning, dersom man er en agent som står i en fremmed makts tjeneste. Nå skjedde vel ikke noe sånt i akkurat denne saken, men man jo tenke på “alle eventualiteter” når man skal utarbeide en sikkerhetsprofil. Det er ikke urettferdig å forlange at de som skal tjenestegjøre i følsomme offentlige stillinger – og deres nærmeste familie – må ha plettfritt rulleblad og ingen “hemmeligheter” av den typen som får journalister til å fly av skaftet hvis det kommer ut. Det hører rett og slett til de “kvalifikasjonene” som forlanges.

 

 

Bruker ikke "sosiale media". Har ingen interesse for "sosiale media".
Posts created 999

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top