Det korte svaret er nei, men ikke sånn som du tror. Saken er at vi kan ikke diskutere politikk. Punktum. Alt vi kan gjøre som vanlige sivilister er å stemme ved valg. Der stanser vårt politiske engasjement i de fleste tilfelle — og mange kommer ikke engang såpass langt. De er totalt uengasjerte og trekker bare på skuldrene. Dersom vi ønsker “mer” må vi oppsøke et parti eller annen politisk bevegelse, melde oss inn og ta fatt på hva enn som er jobben. Det folk driver med på nettet som mange – feilaktig – kaller “politikk” er jo bare skitprat. Du vet. Meningsutvekslinger. Det betyr ingenting og fører ikke til noe. Det er rett og slett bare krangling for kranglingens egen skyld — og ordet “politikk” er noe folk bare sniker inn for å kamuflere det evneveike jåsset sitt som noe halvveis respektabelt.
Den korte definisjonen av ordet politikk er offentlig beslutningsaktivitet der målet er å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon) og det sier seg selv at dette ikke skjer på blogg eller i sosiale media. Det er jo ikke fotball så det handler ikke om å “holde med laget” på noen annen måte enn å stemme når det er valg, eller eventuelt melde seg inn i et parti for å jobbe som frivillig bidragsyter hvis man er ekstra ivrig. Det er alt. Politikk er ikke noe mer enn dette. Hvis man av en eller annen grunn “føler seg” så sterkt engasjert i noen slags sak at man nærmest går helt fra konseptene er det noe annet som foregår. Du vet. Noe parareligiøst, eventuelt noe psykiatrisk. Ta for eksempel dette med demonstrasjoner. At du møter opp på et sted (punktdemonstrasjon) eller deltar i en prosesjon (demonstrasjonstog) for å markere at du er for eller mot noe er ikke i seg selv en politisk handling. Poenget er å vise noe. Å synliggjøre “folkelig engasjement” som igjen ideellt sett skal påvirke de som fatter offentlige beslutninger. Det er jo dem man henvender seg til. Meningen er at beslutningstagerne skal ta med i beregningen sin at så og så mange mennesker har møtt opp for å markere at de er for eller mot en sak som skal tas opp til votering. Demonstrasjoner med andre formål enn dette er ikke realistiske.
Trolling på nettet er et begrep som har endret mening siden det først ble introdusert. I utgangspunktet er det et engelsk ord for det som på norsk heter dorging, altså en fiskemetode, og betegner en manipulasjonsteknikk hvor man “sleper et agn frem og tilbake foran en fiskestim” – i dette tilfelle publikum på et nettforum eller i sosiale media – men senere har det dreid seg i retning av å bety “det et troll driver med”, som i dette tilfelle betyr provokasjoner. Du vet. Å si noe som støter og fornærmer folk for å fremkalle en følelsesreaksjon. Det kan være hvor grovt og urimelig som helst, men det bør helst ikke være verken saklig eller realistisk. Poenget er jo – som jeg påpekte innledningsvis – å starte en krangel. Det handler om å “trykke på ømme punkter” og trollet kan notere seg for en seier når folk mister besinnelsen. Da vil de normalt sett ta på seg et uskyldig engleansikt og anklage dem de provoserer for å være truende, voldelige og så videre. Premisset for å engasjere seg i diskusjon med et troll – eller en provokatør – er med andre ord falskt og usaklig. De er ikke ærlige og de har ikke konstruktive hensikter. Du har tapt allerede i utgangspunktet hvis du tror det går an å “diskutere politikk uten å krangle” med et troll. De vil bare flytte målstengene så langt det er nødvendig for å utmanøvrere deg i et emosjonelt spill av distinktiv grensepsykopatisk karakter. Såkalt identitetspolitikk er typisk for troll. Identitet har jo ikke noe med politikk å gjøre, fordi det er en privatsak og ikke noe offentlig tema. Staten og de andre offentlige institusjonene har ikke noe med å bestemme folks personlige stil, religion, seksuelle egenart og så videre. Ingen seriøse mennesker tror på dette.
Til sist litt svart og stygg råkkenråll fra Australia.
