Det begynner å bli litt varmgang i tenkamentet hos nazistene. Krenkelsen over at Donald Trump likevel ikke fikk Nobels fredspris bringer frem frådende frustrasjon og raseri hos mange av disse fredselskerne. Det er ganske komisk. Jeg venter litt med å mene noe om Maria Corina Machado. Først vil jeg høre hva folk fra Venezuela – som jeg kjenner – har å si om saken, fordi jeg aner strengt tatt ikke hvem hun er. Det virker jo upassende å basere min oppfatning i rykter som spres mellom folk som aldri engang har vært i Venezuela, ikke kjenner noen fra Venezuela, og som aldri før har hatt noen slags interesse av hva som foregår i dette hardt prøvede landet. Min erfaring med politikken er jo at man som regel må velge mellom det verste og det nest verste. Det forekommer nesten aldri noen udelt bra kandidat eller en løsning som alle liker. Spørsmålet må bli hvilken retning ting beveger seg i, ikke om de vil komme frem til målet.
Har vi en fredsavtale mellom israelere og palestinere nå? Det tviler jeg på. Imidlertid er det bra hvis de tar en pause med drepingen for en stund, sånn at folk for områdd seg litt. Medlemmer av Netanyahus regjering sier de vil trekke seg – slik at regjeringen faller – hvis folkemordet bringes til opphør — og det er så vidt jeg har forstått et soleklart flertall blant folket i Israel som ønsker en Endlösung der Palestinerfrage enten det blir å utvise dem til slike land som er villige til å ta imot noen millioner flyktninger eller å bare drepe dem alle sammen. Det blir hipp som happ. Poenget er jo å bli kvitt dem, ikke så mye hvordan det skjer. Alle vet at målet helliger middelet. Jeg vet ikke om det å være “historieløs” engang regnes som skjellsord blant folk flest, enten de identifiserer seg som israelere, amerikanere eller hva som helst annet. Kanskje var det en gang slik blant mennesker som verdsatte kunnskap, men ingen bryr seg om sånt lenger. Det er jo bare å spørre den kunstige intelligensen på smarttelefonen hvis det er noe man behøver å vite.
Ellers er det å si at det regner i visse deler av Spania. Ganske mye også. Det er en DANA – Depresion Aislada en Niveles Altos – som heter Alice. Hun har lagt seg til over Murcia-regionen langs middelhavskysten for å slippe ned gigantiske mengder regn på relativt kort tid, sånn at de fjernsynsbildene som går nå viser mye blålys og sperringer men heldigvis få ville tilstander hvor folk er i livsfare. De fleste fikk seg jo en støkk etter det som hendte i Valencia i fjor. Ikke desto mindre finnes det folk som er ute og kjører bil. Hva tenker de på og hva tenker de med? Det kan ikke jeg svare på. Jeg har aldri skjønt meg på mennesker. De er ubegripelige. Vi kan imidlertid si med rimelig sikkerhet at de er ikke intelligente. Det er andre krefter som driver dem. Mens sana in corpore sano sier et romersk uttrykk. På norsk er det vanlig å oversette det med “en sunn sjel i et sunt legeme” — bare at mens betyr jo ikke sjel, men sinn. Sunn fornuft i sunn kropp ville fange opp meningen mye bedre — fordi hensikten nettopp er å peke det interaktive forholdet mellom kropp og sinn. Hvis det ene av de to elementene er usunt vil jo det andre også bli det. De er avhengig av hverandre.
Vi avslutter med litt progressiv fransk visesang. Det lønner seg å se videoen helt igjennom.
