Siden de legaliserte marijuana i Canada har økonomiske stjernetydere anslått at industrien representerer en økning i bruttonasjonalprodukt på omtrent 50 milliarder canadiske dollar, så noe under 400 milliarder kroner. Kanskje ikke like mye som jordbruk og skogbruk, kanskje ikke engang like mye som øl, men 400 milliarder er jo penger det også. Staten finner sikkert noe de kan bruke dem på. Da er bare den mest direkte vinning regnet inn, de har ikke tatt med hva systemet sparer på å ikke ha det på kriminalstatistikken. På gatenivå registrerer man ingen forandring. Det har ikke blitt flere brukere, bare flere som gjør det åpenlyst. Så … de tjener penger i den ene enden samtidig som de sparer penger i den andre, mens brukermønsteret forblir uforandret. Hva er det vi ikke forstår i Norge?
Cannabisbatten i Norge ligner Putins felttog i Ukraina. Det går til helvete men de klarer ikke å bare slutte og være idioter. Alt det ansiktet de har og hele deres sosiale posisjon fryktes å gå tapt dersom de må gi seg, eller enda verre, innrømme at de tar feil. Det er ikke intelligent men det er menneskelig. Vi styres av ideologer som driter i hva terrenget sier, for de har jo et perfekt kart. Hvis noe ikke stemmer er det terrenget som tar feil. Sånn har det vært siden bestefar var ung og bestefar blir veldig engstelig når han tenker på forandringer. Alt må forbli slik det alltid har vært, helt siden de feilfrie menneskene som bygget landet stilte opp reglene for hvordan vi alle skal leve i all fremtid.
Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke Norge gjør som Canada gjennom noe annet prisme enn det moralistiske. Folk klarer ikke å slippe den forargede tanken på at det finnes noen som ikke gjør som de får beskjed om. Vi har hatt allmøte. Vi har vedtatt at narkotika er ugreit. Er det siden noe mer å snakke om? Er det noe som virkelig provoserer oss så er det tanken på at noen nyter sånt som vi har sagt er ugreit, uten engang å skamme seg for dette. Vi kan godta narkomani som en lidelse men det blir for drøyt når folk gjør det for moro skyld. Da er det noe som klikker inni oss og vi blir fylt av de lovlydiges raseri. Rettmessig harme! Borgervern! Reglene er der for din egen beskyttelse. Du aner ikke engang hvor galt alt kommer til å gå når folk begynner å bryte reglene. Hva blir det neste? Gruppesex og kannibalisme?
Som alltid kan vi le eller gråte av menneskene, for eksakt de samme årsaker. Denne tragedien er en komedie, og omvendt. Det betyr slett ingenting for meg personlig om cannabis blir legalisert eller ikke og det betyr om mulig enda mindre om folk liker å “røyke rev”, det som teller er at vi forholder oss realistisk til realitetene uten å hengi oss til ynkelig føleri om hvordan verden “burde ha vært”. Det er som det er. Vi har et gigantisk cannabismarked som styres av kriminelle organisasjoner. Eller kanskje de har blitt så store nå at de bør kalles “utenomstatlige aktører” med økonomiske midler til å utgjøre en reell gravitasjonskraft i resten av markedet. Men ikke engang det er det viktigste elementet i dette bildet, det som virkelig tipper vektskålen er at industriell bruk av hamp er vanskelig-til-umulig på grunn av det moralistiske regimet som fordømmer alt som har med planten cannabis sativa å gjøre. Vi snakker om en nyttevekst som er like gammel som selve jordbruket. At den har en bivirkning som rusmiddel er relativt sett noe helt ubetydelig. Så vidt jeg kan se blir de “steine” noen ganger ulidelig fjollete men det virker ikke som det gjør dem voldelige og ukontrollerbare sånn som alkohol. Uten at jeg vet alt om alle, men sånn ser det ut.
