Som alle vet er sopp verken planter eller dyr. De tilhører sin egen orden eller “rike” på den måten. De delene man ser og plukker om høsten er kjønnsorganene til disse skapningene. Selve kroppen er en underjordisk tildragelse. Vi kaller det et mycelium og de kan være opptil mange kvadratkilometer store — og i teorien er de udødelige, gitt at det finnes tilgang på vann og næringsstoffer, at de ikke utsettes for angrep av andre livsformer, og så videre. Forskningen på dette området er ennå ung, men så langt er det rimelig å anta at “myceliske strukturer” utgjør et slags kommunikasjonssystem – en form for internett, om du vil – som kobler sammen alle plantevekster innenfor et skogområde. Trærnes røtter danner symbiose med myceliet og oppnår på dette viset et mer effektivt næringsopptak, mens det er uklart hva soppen “tjener” på dette forholdet. Uansett finner vi dette overalt i form av tynne, hvite trådvekster i og rundt rotsystemene.
Mens vi snakker om tapas er det verd å nevne champigñones al ajillo – sjampinjong med hvitløk – som jeg selv faktisk lagde til lunsj eller “ettermiddagsmat” (ikke noen semantisk god betegnelse) nå nylig. Det er billig, det er lettlaget, og det er etter måten næringsrikt. Folk bør i det store og hele spise mere sopp. Dessuten er det verd å utforske bruksområder for myceliske strukturer i stedet for lær, plast og denslags “myke men seige materialer” fordi soppen er ikke forurensende på samme vis som de industrielt fremstilte materialene vi hittil har brukt. Hva er det som står i veien for “menneskehetens redning” på det materielle området? Det tragikomiske er at vi har allerede alt vi behøver av kunnskap og teknologi for å snu hele den dommedagstrippen vi for tiden er fanget i. Problemet er bare at folk vil ikke. Ikke faen sier de. Det skal være diesel, plast og ultraprosesserte matvarer. Dessuten har Israel rett til å forsvare seg – uansett hva dette betyr i praksis – og det finnes ikke noe mer beundringsverdig politisk prosjekt på jorda enn det kristne USA. Så da så.
Fornuften er en mye svakere energi enn den brunstvrinskende handlekraften som driver oss alle rett til helvete. Du vet. Lysten til å tjene penger og alle de konsekvensene som følger av å gjøre dette til det ultimate menneskelige formål. Slik jeg ser det finnes det ingen prinsipiell forskjell mellom narkoavhengighet og pengeavhengighet, eller engang avhengighet av å “tro på noe”. Gud er bedre enn heroin som visse omvendte typer sier. For meg ser alt dette helt likt ut. Det er så fette dumt at man får nærmest kløe i ræva bare av å se på det, for ikke å snakke om det å skrive om det. Herregud. Hva er det som er galt med folk? Hvordan har vi maktet å bli så evneveike? Det er vanskelig å fatte. Imidlertid kan jo alle sette seg ned og se på nyhetene i en times tid. Etterpå kan vi diskutere om dette virker som en intelligent livsform. Hva tenker du? Fra min synsvinkel virker det som om tendensen til å prioritere profittmotivet foran alle andre hensyn er selveste roten til alt ondt. Hva betyr det om noe er “lønnsomt” hvis det samtidig tar livet av folk? For eksempel leste jeg på NRK.no i dag at Telenor valgte å tyste på folk – sånn at de ble drept – heller enn å legge ned hele driften sin og trekke seg ut av Myanmar da landet ble overtatt av en miltærjunta. Heia Norge. Jeg tror ikke de engang skjønner at de er onde mennesker. Men sånn blir det når man ikke har noen moralsk ryggrad. Alt som står i hodet på dem er “resultatregnskapet”.
Vi avslutter med enda mer klassisk hardrock fra 70-tallet:
