Jeg tror det eneste vi kan bli enige om når det gjelder begrepet skjønnhet er at det finnes delte meninger.
Det var snakk om noen – en såkalt influenser – som bruker i snitt 25.000 i uka på diverse tiltak som har med utseendet å gjøre. Det betraktes som forretningsutgifter. Hun selger sitt image og er “kjent for å være kjent” uten at hun gjør noe i den forstand. Jeg vet ikke hvordan selve forretningen foregår. Jeg antar det handler om reklame og sponsorpenger. Det lille jeg har sett virket ikke særlig interessant. Visst er hun pen, på en slags sexdukkeaktig måte, men det skulle bare mangle når man bruker en drøy million i året på dekorasjon av kadaveret. Jeg er ikke imponert. Jeg foretrekker å la meg influere av de som har noe mer å komme med enn selvfremstillingens glansede produkt.
Alle kan (og bør) pynte seg når de ferdes på offentlig sted, men det er bra å vite når det er nok. For mye pynt er nesten verre enn ingenting. Som Robert Browing sa i diktet sitt: Less is more, Lucrezia! Overpynting forteller en historie om noen som ikke vet hvordan verden virker. Men nok om det. Begrepet smak er enda dårligere egnet til å lage produktiv diskusjon enn begrepet skjønnhet. Folk liker de underligste ting og kan sjelden gjøre tydelig rede for hvorfor. Det er ikke noe poeng i å overanalysere greia. Det er hva det er. Vi er alle nødt til å leve med de egenskapene vi har, som best vi kan, så får det gå som det går. Det er ikke noe problem for meg at det finnes sexdukker som jobber med å “influere” folk på måter jeg ikke forstår, det finnes mye annet i verden jeg heller vil bruke tiden min på.
Måten jeg skriver – både i språklig forstand og med hensyn til temavalg – reflekterer hva slags materiale jeg selv liker å forholde meg til. Jeg synes ikke mennesker er interessante … med mindre de sier eller gjør noe interessant. Det hjelper ikke om du er Princess McBeautiful fra topp til tå hvis du ellers bare er et kjedelig hespetre som ikke vet noe om noenting. Hvem er egentlig kjernepublikummet til disse merkelige influenserne som bare snakker om skjønnhetsprodukter og shopping? De må jo utgjøre en ganske betydelig gruppe siden det går an å leve av greia. På den annen side er det sant at man kan bli milliardær av å være flink i fotball så pengehavet skvulper åpenbart både hit og dit, det vil si ikke så mye hit i betydningen “til meg”, siden det jeg sier og gjør kanskje er for de mer spesielt interesserte.
