Magiske handlinger kan utføres åpenlyst og med samfunnets godkjennelse (hvit magi) eller i det skjulte og med destruktive hensikter (svart magi). Videre kan magiske ord og handlinger tenkes å virke automatisk, ved sin iboende kraft, eller det forutsettes at bestemte guddommer eller åndevesener utretter det resultat man ønsker, og at magikerens rolle er å påkalle, eventuelt betvinge disse vesener.
(Store norske leksikon)
Jeg kunne brukt et par avsnitt på å snakke om Alan Turing, systemteori, kaosmatematikk og “hagen med ganger som forgrener seg”, men det gidder jeg jo ikke. Jeg bare nevner disse elementene slik at de nysgjerrige selv kan etterforske saken. Vi lever i en svært kompleks verden som er sammensatt av “ting og krefter” mot et bakteppe av tid og rom. Imidlertid styres hele sulamitten av en håndfull etter måten ukompliserte matematiske ligninger. Når vi snakker om grensesnitt mener vi på en Mandebrot måte. Alt henger sammen med alt — og alle mønstre repeterer seg. Virkeligheten er en rekursiv funksjon. Men nok om det, over til dagens tema.
Magi er et ord vi noen ganger bruker om ting som virker, men vi vet ikke hvordan. Magi er også et ord vi noen ganger bruker om forunderlige opplevelser av ymse slag. Det var helt magisk. Dessuten har vi såkalt scenemagi, altså triks og tryllekunster i underholdningsøyemed, men dette bør kanskje heller kalles “illusjonisme”. Vi mener noe med ordet magi, men det finnes mildt sagt delte meninger om hva som er hva. Å si at alt er tøys og overtro er tøys og overtro. Det foregår definitivt ting i skyggene og det er ikke alltid enkelt å gjøre rede for årsak og virkning. Selv bruker jeg uttrykket svart magiker om slike som hjernevasker og slavebinder andre folk, slik at alt som er igjen av dem er et viljeløst verktøy som den svarte magikeren fritt kan disponere til varierende formål. Dette er den gamle betydningen av ordet zombie. Det ble hentet fra afro-karibisk kultpraksis, hvor det betegnet individer som via tortur, narkotika og suggesjon hadde blitt strippet for sin personlighet, for ikke å si hele sin menneskelighet, og omgjort til et “monster” i en trollmanns tjeneste, men ordet zombie betyr nå nærmest det samme som “vandød” på overnaturlig vis, slik at konseptet har faktisk blitt ufarliggjort gjennom overdrivelsens kunst.
Så langt så vel. Hva skjer i Amerika? Det har etterhvert kommer så langt at man må være ganske spesifikk med tid og sted for å klargjøre hvilken masseskyteepisode – altså når fire eller fler blir skutt og drept av samme gjerningsperson i den samme “økta” – man snakker om. De har jo opptil flere om dagen. Enkelte har opplevd det mer enn èn gang. Det finnes en klar følelse ute blant folk om at ingen steder er trygge steder lenger. Plutselig kan det komme noen med et miltært angrepsvåpen som skyter folk ned for fote, tilsynelatende uten mål og mening. Etter min mening lever man i en krigssone hvis man opplever dette som en aktuell mulighet i løpet av hverdagen. Den saken som går i nyhetene i dag handler om en mann fra Texas som på bilder fremstår som rikt dekorert med hakekors, SS-runer og det ene med det andre, selv om han er det man i USA kaller en latino — som tilsynelatende ikke gir noen mening før man vurderer utsagn som “Pinochet hadde rett”. Hva mener han med dette? Vel, han bar et jakkemerke som sier RWDS – i likhet med de såkalte Proud Boys som nylig ble erklært skyldige i høyforræderi tilknyttet kuppforsøket den 6. januar 2021 – som er et akronym for Right Wing Death Squad, noe som åpenbart er ment å bety akkurat det første og verste som man tror det betyr. Blant annet var jo Pinochet kjent for sine dødsskvadroner.
Hva slags typer er det som begår massemord? Jeg synes det er svært upassende å kalle motivene deres “politiske”. Suicidale er et bedre ord. Eventuelt kan vi klappe de to sammen til en konseptuell sølekake og betegne det som “selvoffer i sakens tjeneste” — fordi man må jo regne med å selv bli drept i løpet av en sånn berserkergang; og selv om man “bare” blir arrestert og satt i forvaring er jo livet over, i enhver praktisk forstand. Da blir det – for å blande Finn Kalvik inn i saken – aldri ride ranke og vuggesang, aldri Mikkel Rev og bæ bæ lille lam. En som får livstid i fengsel overlever jo i en rent teknisk forstand, men på en “vegeterende” måte. Man blir en potteplante. Utstøtt og hensatt på et lager hvor alt som skjer er at klokka går. Frihetsberøvelse er mer enn bare et ord. Uansett, hvis vi postulerer at en massemorder må regne med at livet deres er slutt i kraft av denne handlingen, og dermed er deres rolle i dramaet ferdig, gjenstår det etter min mening mye mer interessante spørsmålet: Hvem tjener på dette? Og eksakt hva består belønningen deres i? For å begynne et sted: Hvor høy IQ behøver man for å koble sammen mange masseskyteepiseoder med et stort antall skytevåpen fritt sirkulerende i samfunnet? De har nettopp vedtatt en lov i Texas som medfører at enhver borger kan sig fritt begive til nærmeste utssalgssted for militære angrepsvåpen, handle inn både våpen og ammunisjon, for så å spankulere fritt nedover gata med det ferdig ladde geværet i “hvilende beredskapsposisjon” — og politiet har ikke lov til å engang så mye som stanse ham og spørre hva fanden det er han planlegger med en sånn utrustning, så lenge han ikke “gjør noe”. Selveste konstitusjonen beskytter jo borgernes frie rett til å bære våpen, så da så. Tut og kjør.
Vi vender nå tilbake til de svarte magikerne. Hva slags sak er verd å dø for? Massemorderne i USA – og forsåvidt også alle andre steder, sånn som nå nylig i Serbia, men det er typisk i USA – må jo jobbe ut ifra den samme logikk som selvmordsbombere i Midt-Østen. Livet mitt er slutt men jeg skal ikke gå tomhendt herfra. Eller noe sånt. I den grad man kan tyde et “politisk” motiv ut ifra det materialet man i løpet av etterforskningen finner på personen, i kjøretøyet, på bopelen, i vedkommendes “sosiale media”, og så videre, må man se på hva slags kontakflate vedkommende har hatt og hva slags “narrativ” disse holder seg til. Har de mest ville fantasier av det mer eller mindre schizofrent paranoide slaget eller målbærer de velkjent tankegods av den typen som er vanlig på nettet, inkludert her på denne plattformen? Man sier jo at hvis det sitter en nazi ved et bord og det kommer ti andre som setter seg ved det samme bordet, så sitter det elleve nazier rundt dette bordet. Det er smittsomme saker. Når massemorderen sier rett ut at han var motivert av “jødene” og deres program for å utrydde den hvite rasen og erstatte dem med migranter fra sør — så må man jo være unnskyldt hvis man ser visse sammenhenger i suppa. Riktignok har de et gyldig argument når de sier at de “bare prater” og praktiserer sin ytringsfrihet, men hvor fette dum går det an å bli? Skal vi liksom bare late som om det ikke finnes gale – men “handlekraftige” – mennesker der ute som legger merke til stemningen ute blant folk eller hva det nå er de blir trigget av? Etter at han hakekors-ola i Texas hadde gjort greia si – var det i går? – uttalte guvernøren at alt vi kan gjøre er å vende oss til Gud og be om bedre tider, for det blir jo ikke aktuelt å gjøre noe med våpensituasjonen. Hva skal man tenke om dette? En massemorder uten militært angrepsvåpen er som en snekker uten elektroverktøy. Han vil få til å gjøre jobben, men det er tungvint og det tar lang tid. Et automatvåpen er mye mer praktisk. De selges jo overalt og man behøver ikke engang å vise legitimasjon.