Det finnes i prinsippet bare to ting man kan være helt sikker på i denne verden. 1) du skal dø, og 2) du tar feil.
Det spiller ingen rolle hva du tenker eller tror, det er alltid og uansett galt. Idiot er noe man blir i det øyeblikk man tror man har rett, eller kanskje det er bedre å si at man blir idiot når man insisterer på at man har rett, overfor andre. Så lenge man er alene med seg selv finner man jo fort nok ut at man i beste fall besitter vag og mangelfull informasjon. Det er alltid mer der ute.
Mange har prøvd å definere konseptet filosofi. Den korteste versjonen er “tanker om tanker” men selv foretrekker jeg å si det er kunsten å formulere bedre spørsmål. Svar kan ikke påregnes. Mennesker har ikke adgang til denne kategorien av informasjon. Det beste vi kan håpe på er mer intelligente spørsmål. Et avgrenset søk. En mer presis form for uvitenhet, om du vil. Å insistere på at man har rett er idiotisk og hvis man drar det langt nok blir det psykopatisk. Men mennesker søker å bli kvitt sin tvil på samme vis som tenåringer søker å bli kvitt jomfrudommen, og mens de søker lyver de om hva de vet.
I mellomtiden flokker folk seg rundt “interessant nytt” som kråker rundt et trafikkdrept dyr.
Jeg kan si at den beste strategi vi per nå kjenner er spillteori basert i Bayesiansk inferens, men dette utsagnet vil ikke bety noe for noen som ikke allerede praktiserer denne metoden. Så det beste er faktisk å holde fast på sin egen tunge med tennene slik at man ikke ender med et frustrert utbrudd i forhold til det internettbaserte idiokratiet. Eller mer presist, putte hendene i lomma slik at man ikke kan taste noe. Klassisk gresk filosofi hevdet ofte at det handler om å holde igjen sin dom. Vente på mer og bedre informasjon. Vente på flere data. Men som vi alle vet, det er ikke slik mennesker fungerer. Det sosiale spillet handler om å være interessant og dette blir man hvis man er først ute med siste nytt. Har du hørt … ? Siden hvisker og tisker man. Eller skriker. Det er ofte mye skrik og lite ull.
Nylig kunne en venn av meg fortelle at nå har de motbevist Big Bang – altså det fysikeren Fred Hoyle noe misvisende kalte den kosmiske unnfangelseshistorien som per i dag best beskriver alt vi kan observere, Men dette er jo ikke sant. Det er bare hva kråkene i media kastet seg over så snart en astrofysiker nevnte at bildematerialet fra James Webb (det nye teleskopet) reiser store spørsmål rundt alt vi trodde vi visste om Big Bang. (Selv liker jeg å kalle det “den lille fisen”.) Det vi kan si er imidlertid at med mindre man er særlig velinformert om fysikk så bør man være forsiktig med hva slags konklusjoner man trekker ut ifra det man hører. De har på ingen måte motbevist Big Bang, alt som har skjedd er at vi er nødt til å revurdere vurderingsevnen i forhold til visse antagelser som så langt har fått stå i fred.
Man kan være helt sikker på at man tar feil.
Spørsmålet er aldri “om” man tar feil, men på hvilken måte. Sokrates visste hva han snakket om da han sa at det eneste jeg vet er at jeg er uvitende. Det var ikke bskjedenhet. Det var ikke ydmykhet. Det var intelligens. De farligste menneskene blant oss er de som “føler” at de har rett. I beste fall er de bare idioter, men noen ganger utvikler det seg til psykopati.
Tenk om dette hva du vil. Her er dagens musikkstykke:
Jeg tenker absolutt mitt om dette. Jeg har rett når jeg har rett, hehe.. digger Ozzy, han er «my man» 🤘🏽
Som du sikkert vet er det litt diskusjon om hvem som var den beste Black Sabbath-vokalisten. De fleste velger enten Ozzy eller Dio, men jeg har møtt noen som mener det var Tony Martin, som regel yngre folk som ikke har vært med siden 70-tallet. Hva kan man si? Smak er vanskelig å diskutere.