År: 2025

Venn-diagram er lukkede kurver som brukes i mengdelæren for å illustrere og tydeliggjøre forhold mellom mengder. Hver kurve i et Venn-diagram omslutter alle elementene i en mengde.

Store norske leksikon

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En lukket kurve kalles i dagligtalen for en sirkel. Du har sikkert sett et oppsett med sirkler rundt mengder av ting, som av og til overlapper hverandre – eller til og med havner inni hverandre – for å illustrere felles egenskaper mellom to sett av ulike ting. Fatteru? Vel, det spiller ingen rolle. Poenget mitt er at Venn-diagrammet for alle ting jeg kan gjøre vil alltid være større enn Venn-diagrammet for alle ting jeg vil gjøre. Den siste mengden er mindre enn den første — og havner for det meste på innsiden av den (med et lite forbehold for at det kan finnes ting jeg vil men som jeg ikke kan). Utenfor begge to finnes imidlertid et rektangel. Det symboliserer yttergrensen for alle ting det går an å gjøre.

Hva er du nødt til å ha for å leve? Vi ser bort fra de opplagte nødvendighetene nå og fokuserer bare på valgfrie ting som kan sies å utgjøre “din livsstil”. Jeg svarte selv hvitløk og olivenolje ganske tidlig i prosessen, men presiserte også at jeg teknisk sett kan leve uten disse produktene, jeg bare vil ikke. Jeg vil heller leve uten både internett, telefon, strøm, bil, innendørs toalett og hva annet du enn har av moderne bekvemmeligheter, før det blir aktuelt å gi opp olivenolje og hvitløk. Dermed basta bom. Ferdig diskutert. Ganske interessant, er det ikke? Andre mennesketyper har helt andre ting de fremhever som “livsnødvendigheter” mens jeg legger vekt på visse matvarer.

Jeg brukte nettopp tre timer på å lage en lunsjrett, delvis basert på velsmakende biprodukter fra gårsdagens middag som burde brukes til noe. Eller rettere sagt, jeg brukte tre timer på selve jobben med å skrelle, kutte, mikse, koke og steke ting som senere gikk i en ildfast form som jeg skal hente ut av komfyren om enda to timer. Sånn er det. Skal du ha noe gjort så må du gjøre det selv. Ihvertfall hvis du vil ha det skikkelig gjort — og ikke bare slurvet sammen i halvsvime av noen slags evneveike fjøsnisser som hater jobben sin. Jeg praktiserer selv verken “magisk tenkning” eller overtro, men jeg føler meg likevel rimelig sikker på at det finnes “en metafysisk dimensjon” av menneskelig skaperkraft som handler om viljen til å gjøre ting så godt det lar seg gjøre, eller i det minste så godt du klarer å få til.

De har mye gøy i den postmoderne verden men intet som jeg virkelig behøver. Jeg pisser på “fremskrittet”. Herregud noe så forjævlig evneveikt. Mennesket var en ferdig utviklet skapning for tredve tusen år siden. Alt som har kommet siden er bare en masse unødvendig jåss som gjør folk svake og syke. Men hva kan du gjøre? Verden er jo som den er. Fylt til randen av engstelige pissmaur som flyr rundt og skriker. De ligner ekte mennesker på den samme måten som alle disse vemmelige “småhundene” diverse perverse griser sitter og koser og nusser med ligner på ulver. Det er temmelig opplagt at den verdenen vi lever i nå er dømt til undergang. Vi har jo basically ødelagt naturen. Både vår egen, den til andre skapninger og det større miljøgrunnlaget som alt liv behøver for å eksistere. Jeg synes ikke mennesker er “intelligente skapninger” og griner på nesa hver gang noen fremhever denne påstanden. På hvilken måte da? De vet ikke hva de prater om. Det mest teknisk korrekte navnet på mennskene er entropisk akselrator. En mekanisme som fremskynder “varmedøden” innenfor en lokal mengde av kosmiske begivenheter. Men nok om det. Hva kan du gjøre? Det spiller ingen rolle hva jeg tenker og mener fordi jeg har jo ingen makt. Alt jeg kan gjøre er det samme som jeg uansett ville ha gjort, dog tilpasset den virkeligheten jeg befinner meg i. Så får det gå som det går.

Vi avslutter med den hotteste rockesangen fra året 1978.

Fjesing – trachinus draco – er tradisjonelt en litt småskummel fisk som graver seg ned i sand slik at folk kan stikke seg på noen giftpigger den har langs ryggen hvis de er uheldige og tramper på den uti vannet. Etter hva jeg hører kan det gjøre ganske dramatisk vondt men det er ikke dødelig farlig. Dette er bare èn av mange gode grunner til å bruke “badesko” når man vasser på grunt vann — men nok om det. Fjesing har blitt et verb nå. Du vet. Noe folk gjør på nettet. Ordet er som du ser inspirert av Facebook – det heter Fjøsboka på norsk – og betyr den formen for selvfremstilling som folk typisk gjør på dette og lignende nettsteder. Ofte men ikke alltid sosiale medier. Det går jo an å drive med fjesing på en blogg også. Prinsippet er alltid det samme: Du presenterer fjes. Du snakker om deg selv. Det skal være “ekte og ærlig” på en litt sånn der Tore på Sporet måte, altså “sosialpornografisk” i formen. Eller “selvutlevering” om du vil. Det behøver ikke å være sant, eller engang interessant, men det bør helst være dramatisk.

Jeg kan huske at ordet fjesing noen ganger har blitt brukt om folk – han eller hun er en jævla fjesing – men jeg har aldri skjønt helt hva det betyr. Det virker ikke som et kompliment, men bortsett fra dette forstår jeg ikke hva metaforen handler om. Vi kan vel si at det finnes mange sånne ord som verken er her eller der i objektivt meningsinnhold men den som ytrer seg mener formodentlig å uttrykke en følelse mer enn å komme med et presist begrep. Jeg husker for eksempel en som pleide å si hottentott om folk han syntes var tvilsomme. Javel? Ofte vet jeg ikke hva jeg skal tenke, enda mindre svare. Så vidt jeg vet er ordet hottentott en nedsettende betegnelse på individer fra folkegruppen khoikhoi, som igjen er en undergruppe av khoisan (eller bare san), som er en urbefolkning i Sør-Afrika. Ingen vet hvor ordet “hottentott” oppsto, men om vi antar at det har noe å gjøre med rasisme så bommer vi sikkert ikke helt. Uansett, nå er vi i kålåkeren, for poenget her er jo fjesing, altså verbet. Noe man gjør. Vise fjes, men ikke nødvendigvis “ditt sanne ansikt”. Som mange har lagt merke til snakker jo ikke nettfolket alltid sant om alle ting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv er jeg på nettet for å skrive, ikke for å fjese. Jeg er jo ikke noen interessant person. Bare en vanlig kis. Jeg bruker meg selv som litterært instrument, ikke som “begivenhetenes sentrum” i en akt av bekjennelse. Det er ikke viktig for meg om jeg blir forstått eller likt av leserne, jeg er mer interessert i selve tekstens dynamikk. Historiefortelling, kan du si. Mye er “inspirert av virkeligheten” men det handler om noe helt annet. Det er notorisk vanskelig å definere kunst men om vi likevel skal si noe om saken så handler det om et “behov for å lage ting” som ikke nødvendigvis er nyttige. Inkludert det å skrive tekster som ikke har noe annet poeng enn å eksistere i sitt eget univers. For omtrent tyve år siden begynte jeg å henge på en musikkvideo helt til sist i teksten, først bare for moro skyld, fordi det var et slags svar til noen som klagde (i kommentarfeltet) over at jeg ikke alltid var lett å forstå – dette var mens jeg skrev på engelsk – så jeg mente at hvis jeg legger ved en musikkvideo så får de ihvertfall noe de ikke behøver å anstrenge seg for å tyde. Dessuten har jeg jo en fortid i musikkindustrien, som igjen er en konsekvens av at jeg er en musikkelsker. Alle forstår jo musikk. Det henvender seg direkte til følelseslivet, uten å ta omveien rundt den analytiske hjernen. Om man siden liker sangen er en annen sak, som handler om det vanskelig diskuterbare temaet smak. Men sånn er det.

Denne gangen henger jeg på noe ganske genialt som jeg oppdaget i året 1978.

Mitt daglige inntrykk av det spanske nyhetsbildet kommer fra RTVE, som er Spanias versjon av NRK. Du vet. En stabil og kanskje litt kjedelig nyhetskanal, i den forstand at det er viktigere for dem å representere landets mange dialekter på en rettferdig måte enn å lage ablegøyer med materialet. Si hva du vil om NRK, men de er veldig fornuftige og behøver ikke å svare for seg overfor annonsører, aksjonærer og andre pengeinteresser. Samme greia med RTVE. De gjør ikke særlig mye for å fremstå som edgy og interessante, men nyhetsdekningen deres er bred og tonen seriøs. Om spansk politikk er det å si at den noen ganger har litt bismak av Muppet Show, men det kan man forsåvidt si om all politikk overalt. Det blir mye kjeftbruk og posering. Skandalene er så dustete at man må holde seg for øynene og kikke ut mellom fingrene. Sånn er den normale verden. Slik har det alltid vært. Vi er vant til det.

Det snakkes muligens litt i overkant mye om trollet i Washington. Hva er så interessant med USA? Jeg tipper det handler om at Donald Trump er veldig annerledes. Forskjellig fra normale mennesker. Ingen kan benekte underholdningsverdien av den breiale kjeftbruken og alle de evneveike påfunnene hans, men det spørs hvor klokt det er å hyre inn en sånn type til en sånn jobb. Hva trodde de kom til å skje? Herregud. Det er vanskelig å bestemme seg for hva som er det passende adjektivet for denne regjeringen. Korrupsjon eller inkompetanse? Det var uansett forutsigbart. Til tross for at Trump kom til jobben med slagordet Make America Great Again så har de fleste følelsen av å bevitne den amerikanske endetiden. Du vet. Slutten av en epoke. Det er jo vanskelig å respektere noen etter at de har gjort noe monumentalt avskyelig — og Trump leverer slike varer omtrent hver eneste dag. Normal politikk er både skittent og dumt – overbærende stønning er en alminnelig reaksjon hos publikum – men det Trump driver med holder ikke engang mål som “voksen atferd” av den pinlige typen som får hippe tenåringer til å rulle oppgitt med øynene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spanske nyheter snakker imidlertid aldri om Norge. Det eneste unntaket var i forbindelse med Nobels fredpris, når de hadde en journalist som sto og snakket til kamera på Karl Johans gate, men ellers er det tydeligvis ikke mye å rapportere fra landet langt mot nord. Er dette bra? De sier jo at ingen nyheter er gode nyheter, i en verden som først og fremst leter etter det skandaløse og avskyelige. Norge har rykte som et veldig “ordnet” sted, hvor alt virker som det skal. Vi som vet noe om saken kan selvsagt bemerke at dette er på ingen måte “hele sannheten” — men samtidig er det like greit at folk rundt om i verden har dette inntrykket. Da blir man ihvertfall tatt seriøst når man sier noe. Nordmenn blir ikke automatisk klassifisert som idioter. Vi behøver ikke å svare for en masse tøys og jåss som styresmaktene våre driver med på den internasjonale arenaen, verken i historisk forstand eller i nåtid. Dette er jo bra, eller i det minste bekvemmelig. I Spania er det kanskje mest relevant å snakke om hva slags kategori av turister folk fra Norge utgjør, og mitt inntrykk er at vi havner ganske langt ned på listen over fyllebøtter og bråkmakere, til tross for hva de prektigste blant oss er redd for. Jeg har så langt ikke møtt noen spanjoler som har hatt dårlige erfaringer med norske turister, men på den annen side beveger jeg meg jo ikke på de typiske turiststedene heller, slik at det mest korrekte blir sannsynligvis å si at jeg vet ingenting om denne saken. Fravær av bevis er ikke bevis for fravær, som de sier.

Vi avslutter med litt tematisk korrekt musikk fra 80-tallet.

Det er strengt tatt intet som kan konkurrere med 50-års jubilèet for el franquismo her i Spania når det kommer til historisk viktighet, men siden jeg bare forholder meg til nyhetene på fjernsynet – RTVE.es — grovt sett den spanske versjonen av NRK.no – kan jeg ikke unngå å legge merke til at den 20. november også er 80-års jubilèet for oppstarten av den historiske begivenheten vi kjenner som Nürnbergprosessene, altså krigsoppgjøret etter at Adolf Hitler og gutta hadde kjørt Tyskland og mesteparten av resten av Europa på trynet i grøfta. Ting lar seg jo reparere men det tok som alle vet lang tid og det var ikke billig heller. De fleste ble sittende igjen med stor gjeld til USA, også Norge. Mye handlet om rene penger men ikke alt. Deler av betalingen var av strategisk karakter. Du vet. Det kalde krigen startet jo formelt med den såkalte Truman-doktrinen i 1947, da den tidligere komitèen for etterforskning av fascistisk virksomhet i Amerika ble fasevendt til å handle om kommunisme og lagt i hendene på Joseph McCarthy. Som en del av dette opplegget ble også Franco – Spanias statsleder ved den tiden – renvasket i amerikanernes øyne og gjort om til en strategisk alliert på grunn av hans “sterke motstand mot kommunisme” som blant annet medførte grove overgrep mot befolkningen gjennom de påfølgende tredve år. Tror du dette er glemt i Spania? Det tror ikke jeg.

Det går en klar rød tråd gjennom all denne jævelskapen. De som føler seg berettiget til å utnytte og mishandle andre for økonomisk gevinst tror selvsagt også at de kan bemektige seg alskens sexleketøy fra den samme befolkningen, som er en mentalitet vi gjenfinner i Epstein-skandalen. Hvorfor fortsetter menneskeheten å hyre inn individer som er blottet for såvel hemninger som vanlige menneskelige hensyn i sine metoder? Hele poenget med å etablere De Forente Nasjoner (FN) i kjølvannet av Den andre verdenskrig var jo å bygge opp en sunnere form for politikk i verden, basert på strukturert samarbeid mellom både rike og fattige land, basert på en felles interesse av å ivareta en fredelig og fremgangsrik politikk for fremtiden, våre barn og alle slekter som skal komme. Slik gikk det imidlertid ikke. Problemet er ikke at vi mangler kunnskap eller ressurser, men at folk rett og slett ikke vil. Hvorfor tror du at vi har en klimakrise? Svaret er deprimerende enkelt. Det er fordi et tilstrekkelig antall mennesker ikke bryr seg om noe annet enn sin egen kortsiktige gevinst. De gir faen i alt annet. Derfor går det som det går. Et lite mindretall mennesker er regelrett onde, mens de fleste andre er sløvet av en overdose informasjon og støy som kommer mot dem som maskingeværsalver hver eneste dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den eneste “trøst” vi har å forholde oss til er at elendigheta har blitt så storjævlig ved dette tidspunkt at hele skithuset er like ved å kollapse på en så grundig måte at ting ikke vil la seg redde deretter. Vi har ikke særlig lenge igjen til den postapokalyptiske tidsalderen. Kanskje bare noen få år. De som har øynene åpne er i stand til å se tegnene på at hele verdensordenen som ble etablert etter Den andre verdenskrigen snart er ferdig. Knust og ødelagt. Drømmen er over og nå venter en hardere form for realisme på de som fortsatt har moralsk mot til å bære menneskeheten videre i en verden som har gått fullstendig fra konseptene. Etter at klimatoppmøtet COP30 passende nok endte med en brann i strukturer tilknyttet arrangementet har vi blant annet fått stadfestet at det vil ikke være mulig å nå målsettingene fra Parisavtalen, så vi må forberede oss på “noe annet”. De som synes 1,5 grader høres lite ut – det betyr jo ikke så mye om det er 18,5 eller 20 grader der du bor – bør ta med i betraktningen at vi snakker om statistiske middelverdier i et bilde hvor forrige istid kom fordi den samme middelverdien falt med seks grader. Klima og vær er ikke det samme. Folk kan jo føle været fra dag til dag, mens klimaet er en statistisk tilstand som måles over mange tiår. Det er her vi møter menneskelig idioti på sitt verste. Alle har visst hvor ting var på vei helt siden på 80-tallet, men ingen har gjort noe — eller rettere sagt, de har gjort “noe” men ikke på langt nær nok. Folk har bare vært opptatt av å tjene penger.

Det passer å avslutte med en slags profetisk sørgesang fra lenge siden.

Generelt sett er jeg – og har vært en stund nå – skeptisk til engelskspråklige nyheter, særlig om politikk. Det handler om eierstrukturen til nyhetskanalene mer enn den “synlige profilen” — for eksempel er Murdoch-medier fullstendig uaktuelle som seriøse nyhetskilder. Jeg avviser hele mannskiten som forurenset til en sånn grad at de ikke kan reddes. Hvis noen som helst slags mediebedrift er eid av en milliardær så betrakter jeg dem automatisk som fake news. Det samme gjelder forsåvidt alle andre ting som er eid av milliardærer: Jeg kjører fullstendig og kompromissløs boikott. Vil ikke ha noe med jævelskapen å gjøre. Ikke på noe vis, på noe nivå. Fordi jeg er motstander av hele konseptet. Det er en del av det store sykdomsbildet som har rammet både menneskeheten som art og forsåvidt hele planeten i en større forstand.

Jeg følger noen kanaler på YouTube – ja jeg ser problemet – som kringkaster nyheter tilknyttet fagene historie, arkeologi og antropologi. En av dem hadde en litt morsom formulering herforleden. Programmet handlet om steinalderkulturen på Malta – et interessant tema som alle burde sjekke ut nærmere – og ved et tidspunkt sa hun at “de (altså steinalderfolkene på Malta) hadde etter alt å dømme oppdaget astronomi”. Etterpå ble jeg sittende og spekulere over dette. Hva betyr det at noen oppdager astronomi? Ifølge Store norske leksikon er astronomi definert som vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet, slik at minimumskravet må vel bli at de får til å se opp på himmelhvelvingen og legge merke til at det foregår noe der som siden motiverer dem til å samle inn og systematisere data om hva de kan observere. Dette kan vi kalle rudimentær astronomi uten andre hjelpemidler enn et fast observatørpunkt og godt øyesyn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blant alt vås og sludder jeg skriver hadde jeg i forrige uke et avsnitt om mayabyen Tikal, som er en av “de store” innenfor studiet av mayakulturen, men i denne byen hadde de uansett et “astronomisk tempel” i form av en “pyramide” med flat topp hvorfra man kunne observere soloppgangen over tre forskjellige mindre strukturer et stykke unna, som var arrangert slik at sola sto opp over det ene tårnet ved sommersolverv, det andre ved vintersolverv og det siste ved jevndøgnene for vår og høst. De hadde med andre ord oppdaget astronomi og vel så det — fordi det er jo litt varians i solbanen gjennom året i Guatemala selv om det selvsagt er mye mindre dramatisk enn i Norge. Eller Irland, hvor vi finner det byggverket de kaller Newgrange – en del av kulturkomplekset Bru na Boinne (Slottet ved elven Boyne) – som har et temmelig snedig arrangement i forhold til hvordan morgenlyset kommer inn ved vintersolverv på en slik måte at det rekker helt frem til det innerste kammeret i det man antar var et gravsted, som resten av året ligger i skygge. Bru na Boinne er omtrent 500 år eldre enn den store pyramiden i Egypt og på mange måter vel så imponerende.

Hvorom allting er, det alle snakker om nå er kometen 3i/Atlas – som betyr “den tredje interstellare” vi kaller Atlas – men ikke alle har rent mel i posen. Det finnes for eksempel en kis som heter Avi Loeb og han har åpenbart oppdaget at det ligger store penger i kosmisk vås og da særlig spekulasjon om utenomjordisk intelligens og den typen ting. Du vet. UFO og aliens. Avi Loeb har posisjonert seg i den debatten og trekker veksler på sin kredibilitet som universitetsutdannet astrofysiker. Folk lytter til ham. De kjøper bøkene hans og sender ham ellers penger også på annet vis. Til gjengjeld snakker Avi Loeb stadig vekk om fartøy fra andre stjernesystemer, observatører utenfra som “kanskje har bygget base på månen” og den typen ting så snart det dukker opp etterspørsel etter denslags. Saken er at det finnes mange horer i alle vitenskapsfeltene. De sier og gjør hva som enn er nødvendig for å krafse til seg penger, til helvete med hva som er sant eller engang rimelig vettugt. De mister selvsagt sitt gode navn og rykte blant andre vitenskapsfolk, men til gjengjeld blir de både rike og populære i “det alternative markedet”. Jeg mener, hva er viktig i dette livet? Så snart noen bestemmer seg for at det viktigste er penger og suksess går alle andre hensyn ganske snart ut av vinduet. Dermed går det som det går. Vi får den verdenen vi har nå og som alle kan observere.

Vi avslutter dette med litt prog – på høyeste musikalske nivå – fra året 1970.

Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco Bahamonde – typisk bare kjent som Francisco Franco – døde den 20. november 1975, altså for eksakt femti år siden i dag. noe som satte sluttstrek for det spanske diktaturet som hadde vart siden borgerkrigens slutt i året 1939. El franquismo kalles denne perioden her i Spania. “Francoismen”. Det går til en viss grad an å diskutere ordenes rettmessighet innenfor en akademisk-teoretisk horisont, men i praksis snakker vi om et fascistdiktatur som med sine 36 år er blant de lengst varende i sitt slag (til sammenligning varte Salazars skrekkregime i nabolandet Portugal hele 48 år). Det er rimelig å hevde at denne erfaringen har gitt spanjolene noen grad av “allergi” mot politikere med autoritære tendenser, slik at landet er ikke “lettstyrt” for noe parti.

Nylig så jeg utlyst på fjernsynet en spørrekonkurranse de kaller el franquizmo, som kanskje er et tegn på at ikke alle har et like dystert forhold til denne perioden av Spanias fargerike historie, men på den annen side har de funnet og gravd ut mer enn 6000 “uoffisielle gravsteder” med rester etter mennesker som regimet henrettet og gravde ned i hemmelighet, så det er ikke akkurat noen spøk heller. Hvordan forholder man seg til slikt? Selv har jeg alltid hevdet at en levende død er en som har mistet – eller blitt fratatt – evnen til å le av ting. Det er forsåvidt ukontroversielt i forhold til de fleste tradisjoner innenfor mystikk og metafysikk å hevde at “den boblende latteren” er selve livets energi som vil ut i verden og delta i alt kaoset som foregår der ute, mens en mutt og taus person som aldri ler av noe er “dødsmerket”. Det er typisk for enhver diktator at de søker å “tørke fliret av folk” og få dem ned i en fryktsomt knelende posisjon.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det finnes ingen seriøs diskusjon rundt hva livstegn består i. Sang, dans, latter og alminnelig munterhet. Fest og glede. Samtidig vet vi alle at det finnes folk som ikke tåler sånt. De foretrekker en mer “maskinell” form for orden, preget av ord som lydighet og underkastelse. Av åpenbare årsaker preger dette alle organiserte religioner – ikke minst den katolske kirken i Spania – som selvsagt aldri har vært noe annet enn politiske maktinstrumenter. Jeg har ikke innsikt nok i alle de kosmiske mysteriene til å hevde at det finnes eller ikke finnes en Gud, men jeg kan i det minste si at dersom Gud finnes så er han nokså sjenert og tilbakeholden. Det er jo i det store og hele opp til menneskene å sortere ut sine egne saker og få de riktige tingene gjort i riktig rekkefølge uten bistand fra noen overnaturlig gudsmakt. Hva folk ønsker å tro får bli opp til dem selv, men i praksis er vi alle like. Vi er bare dumme dyr som lever et kort lite blaff av et liv, så er det slutt. Ingen vet noe mer enn dette. Den store skillelinjen mellom mennesker handler om noe helt annet, nemlig om du aksepterer tanken om å mishandle og utnytte andre til din egen vinning. Synes du det må være greit å bløffe, lyve, snyte og føkke over folk? Du vet. “I visse tilfeller” og når de ikke er en del av ditt miljø. De er ikke din familie og ikke dine venner så da er det ikke ditt ansvar å behandle dem skikkelig og respektere rettighetene deres.

Jeg husker året 1975 som da jeg begynte på ungdomsskolen. Det er jo en betydningsfull begivenhet for de fleste. På den tiden var det ingen som dro på ferie til Spania, eller engang til utlandet i det hele tatt, bortsett fra Sverige (men jeg er ikke sikker på om Sverige teller som “utlandet” i noen egentlig forstand). Riktignok var det vanlig å si reis til Mallorca på den samme måten – og med den samme betydning – som man også kunne si dra til Bloksberg (som også er et sted som faktisk finnes i geografien), men folk uttalte det som Mallorska og ikke Majorka, som er det korrekte. Etterhvert ble det imidlertid klart at det fantes en kis som het Franco, som var (den gangen) den siste fascistdiktator i Europa, men han er død nå. Du vet. Temaet kom opp som et ledd i den vanlige undervisningen på skolen. Jeg reiste ikke selv til Spania før på 80-tallet og da var de mer eller mindre ferdig med “den store omstillingen” til et demokratisk samfunn med åpne valg til politiske poisjoner og alt det der. Ting var jo ganske shaky umiddelbart etter at Franco døde. Hva skjer nå? Det var mange som ville fremføre diktaturet, men beslutningen lå til sist hos Juan Carlos I, som ble innsatt som konge to dager senere. Hans ønske var at Spania skulle bli et “parlamentarisk monarki” i likhet med for eksempel Norge og Nederland, så dermed startet prosessen med å bevege statsmakten i denne retningen. Det var ikke smertefritt men etter litt om og men utviklet Spania seg til å bli dem moderne demokratiske staten det er nå.

Det passer seg å avslutte med noe som relaterer til perioden.

Alle har hørt den gamle vitsen med han som tilbød noen ti millioner kroner for en blowjob. Den andre gikk etter litt nøling med på tilbudet. Da endret han prisen til fem hundre kroner — og den andre ble fly forbanna. Hva tror du jeg er? Da sa han at vi har allerede etablert hva du er, nå diskuterer vi bare prisen. Spørsmålet er som du skjønner hvor grensene går. Hva ville du gjort for penger? Og hva ville du ikke gjort, uansett hvor mye du fikk for det? Et gammelt ordtak sier at alle har sin pris. Det behøver ikke å være penger, men alle har “noe” de ønsker seg mer enn alt annet i verden. Noe de ville gitt alt de har for. Dette er den faustiske transaksjonen. Salg av sjelen.

Jeg har vært i mange slags diskusjoner med alle mulige slags folk på internett. Det er sannsynligvis unødvendig å si at det finnes mange underlige typer der ute, men jeg sier det likevel. Før om årene var det usannsynlig at du noensinne kom til å møte de verste gærningene i verden, men etter at nettet kom har alle fått dem mer eller mindre hjem i sin egen stue. Ihvertfall er det ikke vanskelig å finne ting som er så drøye at man skulle ikke tro det fantes. Hva betyr dette? Før fantes det et lugubert magasin som het KriminalJournalen hvor man kunne finne spekulative – og kanskje ikke alltid helt sanne – historier om menneskers påfunn i den mørke enden av skalaen, men nå har vi True Crime som en egen sjanger til å dekke folks behov for å være vitne til fæle ting.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bak hver velstelt fasade finnes det en pervo som venter på å slippe fri. Det som er under masken er som regel verre enn hva det enn er for slags monster man kler seg ut som til Halloween og denslags arrangementer. Du kan se det på hvor bra alle slags “historier om ondskap” selger. Kriminalromaner om seriemordere og det ene med det andre. Folk liker sånt. Jo verre jo bedre, så å si. Mennesker liker å fantasere om det djevelske. Jeg vet ikke hvorfor men det er et fascinerende fenomen som holder seg relativt konstant gjennom hele livet. Har det noe med frykt å gjøre? Gudene vet hvor mange oppdiktede historier det finnes om det overnaturlige og den typen ting, eller hvor lenge interessen for denslags har vært vanlig hos vår art. Noen klarer selvsagt å håndtere dette helt fint mens andre mister vettet. De fantaserer om at demoner eller utenomjordiske skapninger skal “komme og ta dem” — selv om de nøkternt sett ikke er interessante individer eller engang særlig næringsrik mat for annet enn bakterier og likmark. Men frykt skal de ha.

Vi avslutter med den sangen fra 1990 som inspirerte overskriften her.

Riktignok i høyfjellet i Cantabria – vi snakker 2000 meter – men likevel synes de det er nyhetsverdig. Ola polar heter det heromkring. Kuldebølge. I mitt eget nabolag skal tempen visstnok falle til under ti grader på dagtid, som jo ikke er særlig imponerende mot slutten av november, men sånn er det. Hva folk synes er kaldt er relativt. Fjernsynet viste noen bilder av en reporter i topplue som var ute og trasket i Cantabria, men det var ikke imponerende. Visst var det snø men det var bare littegrann her og der. Mesteparten var barmark.

Ellers har de hengt seg opp i ultraprosessert mat og at konsumet av denslags har tredoblet seg de seneste tyve år. Du vet. Samtidig med at plastbruken har steget til det vanvittige, klimaproblemene har ballet på seg til det uhåndterlige og vi har fått noen hundre nye milliardærer på verdensbasis. Livet handler jo om å tjene penger, ikke sant. Da kan man ikke være alt for nøye med hva man må gjøre for å akkumulere slike perverse mengder rikdom. Det er litt komisk at ting har bevegd seg inn i det absurde mens vi har visst at vi er “nødt til å gjøre noe” fordi natur og miljø ikke tåler belastningen vi pålegger den. Men har vi gjort noe? Det spørs hva slags svar du leter etter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Boligprisene i Spania er et høyt profilert problem. Det har ballet på seg med “turistleiligheter” på korttidsleie til en slik grad at det kan være farlig å bli oppfattet som turist i deler av Spania. Du risikerer å få juling. Myndighetene svarer med å iverksette et lisensprogram sånn at folk må registrere seg og betale heftige avgifter på inntektene fra korttidsutleie, hvis de i det hele tatt får noen lisens. Reaksjonen har vært forutsigbar. De som har basert seg på denne inntektskilden gråter og klager over livets urettferdighet. Mange bare trekker på skuldrene og gjør det likevel. Ulovlig. Hvor stor er risikoen for å bli tatt? Det spørs på hvor høyt du roper etter oppmerksomhet. Det essensielle problemet heter airbnb og er identisk med tilsvarende problemer også i Norge — samt alle andre land hvor folk driver med utleieboliger. Det er vanskelig å ha noen sympati for algoritmestyrte forretningstiltak, som allerede før verden oversvømmes med “kunstig intelligens” har påvirket ethvert allerede eksisterende marked i stekt negativ retning.

Til sist et skoleeksempel på såkalt krautrock, som er en spesialistgren av sjangeren prog.

Jeg antar det er unødvendig å spesifisere eksakt hva som menes med en blowjob – ofte forkortet til bare BJ på engelsk – men vi snakker altså om fellatio, som i sin generelle form er en privatsak det er ufint eller unødvendig – ofte begge deler – å snakke om rundt lunsjbordet på jobben og lignende sammenhenger. Imidlertid fremgår det av en serie eposter mellom brødrene Epstein – Mark og Jeffrey – at Amerikas president Donald Trump ved en anledning skal ha utført fellatio på noen kalt Bubba og at Russlands president Vladimir Putin har bilder av dette. Det høres jo temmelig koko ut. Vi kan begynne med å anta at hvis Putin har slike bilder så oppbevarer han dem ikke for personlige nytelsesformål. Ønsker Trump at de skal bli offentliggjort? Neppe. Resten av matematikken kan du gjøre selv.

Noen påpekte nesten øyeblikkelig at Amerikas forhenværende president William Jefferson “Bill” Clinton kalles Bubba som så mange andre i sørstatene – hvor det er et kjælenavn som betyr “bror” eller eventuelt “kompis” – men ordet brukes også i nedsettende betydning om noen som er overvektig og/eller litt “dum i hodet” slik at det er aldri helt entydig. Etter at Bill Clinton ble foreslått kom imidlertid Mark Epstein raskt på banen og presiserte at den Bubba det snakkes om i eposten er ikke Bill Clinton. Neivel. Greit nok. Dermed skulle den delen av problemet være avkreftet, men det gjenstår likevel mye å ta tak i, om man kan uttrykke det på den måten. Sortert etter viktighetsgrad er det fire spørsmål: Har han gjort det? Har noen tatt bilder av det? Finnes bildene hos Putin? Hvem er Bubba? Det kan virke som om Epstein-materialet legger opp til diverse skandaløse avsløringer av den typen ting folk gjør på ville russefester.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

USAs kongress stemte 427-1 for å frigi materialet som justisministeriet sitter på, mens senatet vedok enstemmig å sende vedtaket videre uten endringer eller kommentarer, slik at saken havner på presidentens bord i dag eller i morgen. Vil han signere den? Det gjenstår å se. De tingene som så langt har blitt lekket til pressen kommer fra boet etter Jeffrey Epstein, ikke fra noen offentlig myndighet. Det er litt uklart hvem som sitter på eksakt hva, men det er jo offentlig kjent at det var politirassia mot samtlige av Epsteins eiendommer i tiden umiddelbart etter at han ble arrestert siste gang — som endte med at han ble funnet død – antatt å ha begått selvmord – på sin celle om morgenen den 10. august 2019. Dermed mistet man muligheten til å avhøre ham ytterligere i sakens anledning, men hans assistent Ghislaine Maxwell finnes fortsatt i myndighetenes varetekt og er således et “prominent vitne” – men kanskje ikke uten troverdighetsproblemer – i forhold til ting som kan komme frem ettersom journalister og andre etterforskere begynner å grave i sakene.

Det vi rent konkret har er et tusentall overgrepsofre som står opp imot “en sterk vilje til å begrave hele mannskiten” fordi det er såpass mye som er såpass pinlig for et såpass høyt antall “rike og mektige menn” at dette er typisk sånt som aldri vanligvis kommer ut. Donald Trump har lenge jobbet hardt for å holde saken unna offentligheten gjennom enten å direkte avvise at “det er noe” eller å bare skifte tema og fokusere på helt andre ting — men nå har han slått helt kontra fordi det ble klart at han kom til å tape grovt i avstemningen om frigivelse av Epstein-materialet i kongressen, så det var like godt å kaste seg på toget og heller prøve å ta styringen over når og hvordan offentliggjøringen skal skje. For øyeblikket forventes det vel at han vil “oversvømme sonen” med et milliontall dokumenter slik at det vil ta måneder om ikke år å jobbe seg gjennom alle uvesentlighetene for å komme frem til de viktige delene. Det gjenstår å se. Noe annet som kan skje er at justisdepartementet starter en etterforskning slik at mye av materialet teknisk sett blir “beviser i saken” som derfor ikke kan synes frem for alle og enhver. Eventuelt kan de sladde bort så mye at det blir uleselig. Det er fortsatt langt igjen til mål. Jokeren i dette bildet er imidlertid overgrepsofrene, som har sin egen vinkling på opplegget. De kan velge å angripe saken på måter som myndighetene ikke kan kontrollere. Vi venter og ser.

Det passer å avslutte dette med progressiv rock fra året 1970.

Form følger funksjon er selveste gullstandarden når du skal designe bruksgjenstander. “Dekorative elementer” er bare tillatt så lenge de ikke kommer i veien for tingens egnethet innenfor sitt praktiske bruksområde. Alle skjønner at hvis man lesser ned en ting med mye bling vil dette ved et punkt medføre at tingen antar mer karakter av “pyntegjenstand” enn av praktisk redskap med en klar nyttefunksjon. I beste fall blir brukbarheten noe sekundært. Hovedpoenget med en ting som er “overdesignet” blir følgelig symbolsk, for eksempel en måte for tingens eier å vise frem sin rikdom og sosiale status. Det finnes hvor mange eksempler som helst på slikt. Funksjonen til “en gullklokke med diamanter” er ikke først og fremst å måle tid, men å vise frem økonomisk solvens. Man får på tilsvarende vis ikke mer og/eller bedre nytte ut av en bil til fem millioner enn en som bare koster et par hundre tusen.

Gjenstanden på bildet ovenfor er en såkalt acheulisk håndøks – acheulèen er navnet på en “industriell stilperiode” som begynte under den eldre steinalder for cirka to millioner år siden og varte frem til sen middelperiode for cirka to hundre tusen år siden – og disse “håndøksene” har blitt funnet over hele verden, inkludert Norge. De har en karakteristisk fasong som holdt seg uforandret gjennom så lang tid at dette kommer sannsynligvis for alltid til å være den lengst varende type industridesign fra hele menneskehetens historie. Dråpeformen til acheuliske håndøkser er lett gjenkjennelig og det har som nevnt blitt funnet hundretusenvis, om ikke millioner slike gjenstander over hele verden. De vanligste er sånne som “ligger godt i hånden” men både mindre og større utgaver forekommer. Det mest interessante med dem er at ingen har så langt klart å komme opp med en åpenbar nytteverdi av acheulisk håndøks. Mye har vært foreslått men ingenting har vært såpass selvinnlysende at alle bare må si aha nå skjønner jeg. Er ikke dette problematisk? Jeg synes det. Vi har en type industridesign som varte i nesten to millioner år, men ingen vet hvorfor.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis du er nødt til å dikte, spekulere og fantasere for å skjønne hva en tings formål er så er det noe galt med bildet. Jeg tenker at acheulisk håndøks må være en slags valuta, altså at de har en bytteverdi innenfor sin kulturelle kontekst, men det virker vanskelig å bevise (eller motbevise) en slik påstand. De er uansett overdesignet i forhold til alle former for bruk som har vært foreslått hittil. Det er jo ikke nødvendig at man skal være nøye med å jobbe frem dråpeformen for at man skal kunne bruke kanten til å skjære med, eller for at de skal egne seg som slagvåpen eller et prosjektil som kastes etter dyr og fugler som man jager. Imidlertid er det få antropologer som liker tanken på at homo erectus brukte valuta. Vi liker best å forestille oss disse tidligste mennesketypene mest som dyr. Du vet. Halvaper uten kultur og dannelse. De er bare primitive skapninger uten noen av de egenskapene vi forbinder med intelligensen hos homo sapiens. De liker ikke engang tanken på at homo erectus kan ha hatt språk. Jeg vet ikke hvorfor. Så vidt jeg kan se vil språk og kultur blant de tidligste mennesketypene forklare mye som vi per i dag ikke forstår, men å introdusere et slikt konsept strider kanskje mot prinsippet om at “det enkle er det beste” innenfor forskning og vitenskap.

Vi avslutter med en hitsang fra den klassiske perioden for “kunstrock”.