De fleste har selvsagt fått med seg “siste nytt fra nettet” — nærmere bestemt den om at mange kjente influensere på den politiske høyresiden i USA – og resten av den engelskspråklige verden – egentlig er folk fra Pakistan, Nigeria, Bangladesh og lignende land hvor det å tjene en tusenlapp om måneden er en svær greie. Opplegget er at plattformene betaler dem for trafikk så de gjør naturligvis alt de kan for å øke trafikken. Det som samtidig er både enklest – i den forstand at du behøver ingen saklig kunnskap om temaet – og mest effektivt i forhold til å trekke til seg svært mye trafikk på svært kort tid, er å begynne som politisk meningsytrer av det edgy slaget. Du vet. Heia Trump, nei til innvandring, støtt Israel, abort er folkemord, og resten av slagordene som appellerer til sånne typer.
Disse er strengt tatt ikke troll, men heller en slags “gamblere” som spiller på systemet for å tjene reklamepenger på det antallet klikk og likes som de klarer å opparbeide seg. Det er for det meste ikke store summer vi snakker om – sett med norske øyne – men det er likevel en betydelig inntekt i fattige land. Visse enkeltindivider har ikke desto mindre klart å tiltrekke seg mange millioner følgere, slik at greia har blitt en seriøs business for dem. En kis fra India arrangerer kurs for hvordan man best kan utnytte systemene. Det er ganske komisk for kynikere som meg. Dumt som faen, ja selvsagt, men også “til pass for dem” som går på nett for å jakte på ergrelser, krenkelser og den typen ting. Sinte menn, i det store og hele, men også noen kvinner — hvilket bringer oss til den andre store greia: Kattfisken. Kort fortalt en svindel hvor noen gir seg ut for å være “en jomfru i nød” som ser etter en ekte mann som kan beskytte og ikke minst forsørge henne. Dette markedet sr større og mer stabilt enn man skulle tro.
Psykose er en alvorlig forvirringstilstand eller en realitetsbrist. Vanlige symptomer ved en psykose er hallusinasjoner, vrangforestillinger og desorganisert tenkning eller atferd. Psykose kan oppstå som del av en rekke psykiske lidelser, slik som for eksempel schizofreni, paranoid psykose, bipolar lidelse og alvorlig depresjon.
(Store norske leksikon)
Generelt sett handler psykotiske symptomer mer om sanseinntrykk enn om idèer, typisk at man “hører stemmer”, ser ting som ikke er der, og så videre — men det må tas med i beregningen at vi snakker om små marginer. Som alle vet er det jo en mental funksjon hos alle normale mennesker som “fyller inn bildet” og setter navn på det man erfarer, slik at man “gjenkjenner det man ser” (eventuelt hører, eller på andre måter sanser) og slik sett “normaliserer” situasjonen sånn at vi kan håndtere og forholde oss til tingene. Det er selvsagt denne mentale hjelpemotoren både illusjonister, tryllekunstnere og ymse slags svindlere utnytter for å forvrenge oppmerksomheten vår. Ønsketenkningen kan du si. Eller “vanens makt”. Følgelig må vi være litt tilbakeholdne med å trekke et skarpt skille mellom sansningen og tenkningen. De griper mer inn i hverandre med gjensidig påvirkning enn hva som er optimalt.
En svært alminnelig form for galskap er å “søke bekreftelse” på tingene man tenker eller tror. Dette evneveike jåsset har åpenbart blitt dramatisk mye enklere etter at nettet kom. Nesten uansett hva slags syke tanker og fantasier man har så vil man finne noen på nettet som befinner seg “på bølgelengde” sånn at man kan erfare noen grad av normalisering. Du vet. At man ikke er den eneste i verden som har disse erfaringene, samhold gir styrke og det ene med det andre. Mye er forsåvidt harmløst nok, men det finnes også ondartede sammenslutninger og opplegg som tiltrekker seg individer med for eksempel voldelige disposisjoner, enormt hat overfor visse grupper i samfunnet og den typen ting. I stedet for å havne i selskap med normale mennesker som “snakker dem ned” havner de sammen med andre galninger av samme kaliberet – eller verre – som “snakker dem opp” og egger dem til å begå forbrytelser.
Jeg vet ikke hva vi kan/bør gjøre med disse tingene. Det er jo et problem at det oppstår kultlignende sammenslutninger på nettet som bidrar til å normalisere ekstreme holdninger og fantasier, men på den annen side så blir jo individer som havner i slikt selskap “synbare” på en måte de ellers ikke ville vært, slik at overvåkningspolitiet og andre myndigheter kan få dem opp på radaren sin og derfor kanskje avverge diverse “aksjoner” mens de ennå er på planleggingsstadiet. Alle har hørt om stokastisk terrorisme ved dette tidspunkt, altså når en “ensom ulv” begår handlinger på bakgrunn av ting de har lest, sett og/eller deltatt i på nettet og ellers, men denne forbindelsen er ikke åpenbar. Stokastisk terrorisme er i slekt med politisk svartekunst, som er påvirkningsarbeid rettet mot fryktkomplekser, fordommer og andre emosjonelt baserte elementer av folks mer eller mindre forstyrrede virkelighetsoppfatning. Alt sånt har blitt mye mer vanlig etter at vi fikk både nettet i alminnelighet og sosiale media i særdeleshet. Alle som har noenlunde åpne øyne og normalt godt gangsyn kan se at “ting har forandret seg” på den politiske arenaen. Alt er mer hysterisk og opphauset. Folk klager, skriker, gråter og oppfører seg som tullinger. Hva kan vi gjøre? Ingen vet.
For å snu stemningen avslutter jeg med en klassiker fra øverste hylle.
