Kategori: Blogg

Selvsagt måtte det komme kommentatorer – både profesjonelle og amatører – som snakker om norgesreklame når de betrakter både landslaget og supporterne i sin fremferd under VM i fotball. Om saken er det først og fremst å si at det er typisk for VM at folk forelsker seg i ett eller flere lag som i utgangspunktet ikke er et av “de vanlige”. For eksempel har både Tyskland og Nederland allerede blitt slått ut – noe særlig tyskerne liker veldig dårlig – men ingen ville blitt forbauset om et eller begge av de lagene hadde havnet i finalen. (Jeg så personlig VM-finalen mellom Tyskland og Nederland i 1974, da Gerd Müller scoret seiersmålet, men Franz Beckenbauer var den store helten som alle småguttene ville være. Javel så het det teknisk sett Vest-Tyskland den gangen, men det er vanskelig å forklare hvorfor Øst-Tyskland ikke ble betraktet som et “ekte sted” selv om de definerts seg slik. Den tidens politikk var snål.) Det er heller ingen som kan noe annet enn å gjespe av å se Argentina eller Brasil komme til finalen. Been there, done that. Alle holder med sitt eget land, men publikum liker likevel best å se “sensasjoner” innenfor sporten. Noe uvanlig.

På forespørsel har jeg fortalt folk i nabolaget rundt her at selvsagt heier jeg på både Norge og Spania, men hvis de ender med å møtes så må jeg velge Norge. Ingen har noe å si på det. Por supuesto. Selvsagt. Jeg er jo el noruego. Visstnok bor det en danske et annet sted i El Bierzo, men ellers er det ingen skandinaver i strøket, for de pleier typisk å havne på sørkysten eller kanariøyene. Du vet. Der hvor de finnes restauranter hvor de snakker norsk, eller i det minste engelsk. Rundt her snakkes det så å si bare spansk – eller castellano for å være eksakt – selv om de som regel kan noen gloser på et eller flere internasjonale fremmdspråk på grunn av Camino de Santiago, men norsk er det aldri noen som snakker, selv om naboen hilste meg med god ettermiddag her om dagen. Han hadde åpenbart fått oversatt buena tarde ved hjelp av Google eller noe. Hvem sier god ettermiddag? Jeg svarte bare perfecto. Det dekker alle aktuelle synsvinkler. Er det ikke pussig at de har hele seks offisielle språk i Spania? (Det er ellers et bra tips til folk at de ikke bør starte noen debatt om språk i Spania. Hvis du tror det kan bli opphissede ordvekslinger i norske språkdebatter vet du ingenting. Utlendinger har ikke lov til å ha meninger om de spanske språkene.) Det finnes ellers sikkert ti-tolv dialekter som er idiosynkratiske til en slik grad at de burde regnes som egne språk (lik inntrøndersk eller sognamål i Norge) — men det er sjelden at noen havner i en situasjon hvor “spansk” – det vil si kastiljansk – ikke er tilstrekkelig til å bli forstått.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi avslutter med et av mine favorittband i sjangeren “1970s retro musikk” — her fra året 2013.

Så her er greia: Jeg er en jævel. Du vet. Et rasshøl. Kall det hva du vil, poenget er uansett det samme — og jeg har aldri påstått noe annet. “Mors beste barn” er noen andre enn meg. Dette bekymrer meg imidlertid svært lite. fordi jeg bryr meg rett og slett ikke om “hva de andre tenker” og denslags. De kan tenke hva fanden de vil. De kan også si og mene hva de måtte ønske uten at dette forandrer så mye som en millimeter på hvem jeg er og hva jeg har tenkt å gjøre. Om de liker meg, misliker meg eller bare ignorerer meg gjør ingen forskjell. Det er ikke min sak. Fatteru? Jeg har ikke noe med hva andre tenker, føler og mener. Det får bli deres eget problem, eller hva det nå er.

Av en eller annen grunn virker det som om mange liker meg på grunn av det jeg nettopp sa, altså fordi jeg bare lar dem være i fred med seg og sitt. Dette er litt komisk, men det er hva det er. Det har aldri vært min plan å bli populær eller “vinne venner” men jeg har ikke desto mindre opparbeidet meg en skvadron av svært lojale folk som jeg kan stole hundre prosent på i enhver sammenheng. Og det er jo noe. De jeg snakker om er heller ikke “mors beste barn” og de prøver ikke å tilpasse seg eller selge verken seg selv eller noe annet. Sånn må det være. Lettskremte og ustabile folk passer ikke inn i “mitt miljø” — og jeg tror det i rettferdighetens navn bør sies at de skjønner dette selv også, så de holder litt sånn passe avstand (som er mest komfortabelt for oss begge).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er litt interessant hvor forskjellig det går an å være. Det finnes for eksempel folk som oppfatter teknologi, fremskritt, sivilisasjon og alt det der som noe skikkelig positivt, mens jeg oppfatter det som en mental sykdom. Du vet. Elementer av evigheten som bevirker at folk fjerner seg fra “det naturlige” og henfaller til en livsstil hvor svakhet og feighet blir oppfattet som noe beundringeverdig. Nei så menneskelig du er, som tør å vise følelser og gråte. Du behøver ikke lete særlig lenge før du finner biologer og evolusjonspsykologer som kan forklare dette med primatenes instinkter i forhold til å trøste og ta vare på hverandre — mens de avviser sånne som meg og mine venner som kriminelle, farlige og det ene med det andre. Kort sagt typer som ikke behøves før det er noe virkelig stortrøbbel som må håndteres. Da kommer de og tigger om hjelp. Hva skal man tenke? Det er hva det er. De som styres av frykt er aller mest redd for de som ikke deler frykten. Sånn har det alltid vært. Og mye tyder på at slik kommer det for alltid til å forbli.

Mongolene skjønner hva jeg snakker om.

De som følger med på nyhetene har lagt merke til “sivil urolighet” i Sør-Afrika, med store menneskemengder ute i gatene på grunn av illegale innvandrere – dette er hva organisatorene sier – som tar jobbene fra folk, presser boligmarkedet opp i pris og begår alskens fæl kriminalitet helt ustraffet. Myndighetene er korrupte så de gjør ingenting. Mange sier at det er politikerne som har skapt denne situasjonen. Konklusjonen er uansett at opphissede lynsjegjenger gjennomsøker diverse nabolag på jakt etter disse synderne, slik at de kan få sin rettmessige straff. Samtidig har utlendinger fått en tidsfrist til å forlate Sør-Afrika frivillig, hvis ikke skal det gå dem ille. Busser går i skytteltrafikk for å transportere de mange tusen dette gjelder ut til nabolandene. Utrenskningen går sin gang.

Det komiske med hendelsene i Sør-Afrika er at de har åpenbart funnet idèen på nettet, fordi dette med “innvandrere som kommer og tar over” er en paranoid vrangforestilling vi gjenkjenner fra en rekke land hvor dette blir brukt som et politisk våpen av skruppelløse individer og grupper som søker makt. Imidlertid er det vanskelig å tilbakeføre greia til rasisme i Sør-Afrika, med mindre man ønsker å utbrodere temaet i retning av “tribalisme” og andre gruppeidentiteter som ikke tar utgangspunkt i rase, kjønn eller religion. Så hva er det? Nasjonalisme? Vi observerer uansett en underminering av den gamle sangen om Nelson Mandela, regnbuenasjonen, de afrikanske folkenes forbrødring og den fredelige veien til løsning av foreliggende politiske problemer. Fascismen er fargeløs, kan du si, eller vi kan kanskje heller si at det vi kan observere er en mye eldre tendens til å lete etter syndebukker i stedet for å starte et arbeid med å forbedre situasjonen vi har havnet i, uansett årsak. Hvem tjener på dette?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi avslutter med litt amerikansk ørkenrock.

Ekkokammer viser til et fenomen og en tendens hvor mennesker oppsøker og tiltrekkes av likesinnede ideer og interesser. En mulig konsekvens av ekkokamre er ytterligere segregering og polarisering mellom allerede splittede grupper. Samtidig kan ekkokamre også være en positiv kilde til samhold og fellesskap innenfor en gitt gruppe.

(Store norske leksikon)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ordet runkenisse betyr det samme – og brukes på samme måte – som det britiske ordet wanker. Direkte oversatt betyr jo wanker “en som onanerer” men i overført betydning henspeiler det på et selvopptatt individ som har vansker med (og/eller ikke noe ønske om) å akseptere og forholde seg til andre menneskers identitet, selvstendighet og rettigheter forøvrig. Runkenissene synes at de bør bestemme over hva andre mennesker skal og skal ikke ha lov til. De føler jo tydelig at de vet best. Det andre vet teller ikke. Eventuelt så er det bare ideologiske villfarelser som har blitt påført dem av et marxistisk orientert skoleverk som ikke tar hensyn til det kristne kulturgrunnlaget. De behøver åpenbart omskolering i en dertil egnet interneringsleir.

Generelt sett så misliker jeg “de politisk høyrevridde” fordi de ikke bare er idioter men også drittsekker. Det blir ikke aktuelt å forhandle om saken. Kommer jeg nær nok så nikker jeg dem ned heller enn å trykke hånden deres. Det er en grov misforståelse å tro at jeg er noen slags fredens apostel, selv om jeg nesten alltid er “villig til å snakke om det” og synes at internasjonalt diplomati og utarbeidelse av forpliktende avtaleverk er veien å gå i vår forstyrrede verden. Det er bare at jeg ikke egner meg for slike jobber. Jeg er alt for hissig. Imidlertid taler det til min fordel at jeg vet dette og passer på å forlate stedet når trykket begynner å stige og “gemyttene kommer i kok”, eller kanskje helst litt i forkant. Det er jo ikke viktig for meg å få gjennomslag for mine synspunkter — som ofte er litt “på jordet” i forhold til hva det er rimelig å forlange av folk. Det beste er derfor i nesten ethvert tilfelle å holde kjeft og gå sin vei.

Det finnes noe vi kan kalle kunstnertemperament og der har du meg, sånn omtrent, bortsett fra at jeg går under labelen filosof. Det blir i praksis omtrent det samme. Poenget er i ethvert tilfelle at man har en avvikende mentalitet, men ikke på en slik måte at det bærer noen diagnose. Vi snakker jo om legning. Jeg mener, alle kjenner – eller er i familie med – en eller flere “kunstnertyper” enten disse er økonomisk vellykkede eller ikke (som regel ikke). De fleste forstår intuitivt at det ikke er noe poeng i å prøve og få dem til å forandre seg. Dermed sitter vi igjen med bare spørsmålet om hvor mye man skal gidde og omgås med individer som har et alternativt syn på virkeligheten og det meste ellers. Hvordan skal man forholde seg til sånt? Jeg har ikke noe svar. Fra min personlige synsvinkel skal du være bra fette sær før det imponerer meg i noen generell forstand, men det er relativt enkelt å irritere meg gjennom å gå i veien, tukle med ting, stille dumme spørsmål og denslags. For de fleste formål er det jo enkelt nok å “alliere seg” med nesten hvem som helst så lenge vi er enige om hva vi driver med og hva vi prøver å oppnå, eller altså på en profesjonell måte, om du vil. Enten du vet det eller ikke så er jo verden innredet slik at ingenting “skjer av seg selv”. Du er nødt til å gjøre tingene for at det skal oppstå noen resultater. Følgelig koker alt i siste instans ned til korrekt handling, mens resten bare er prat.

Vi avslutter med en britisk syngedame som har oppdaget at lek på stranden er best om natten.

Spania har registrert 1028 dødsfall på grunn av varmen i juni. Frankrike melder om “mer enn tusen”. Jeg har ikke gjort noe for å klarlegge tallene for Tyskland, Storbritannia eller andre land, men jeg antar det er alvor der også. Det vil sikkert bli snakket mer om så snart tingene kommer litt på avstand, men for nå handler det om å forberede seg på neste runde med dødsvarme. For øyeblikket er det 35 grader utenfor der jeg bor (men bare 23 grader inne – som jo er “nok” – så det gjelder å holde vinduer og dører lukket). Ifølge værmeldingen skal det stige mot helgen og toppe seg med 39 på mandag før det skal komme regn på tirsdag – skal vi tippe torden? – og ti graders temperaturfall. Sånn går dagene i Spania. Det er bare å gjøre hva man må, inkludert å engasjere en vifte jeg har kjøpt inn, som er stor nok til å holde god sirkulasjon av luften i en middels gymsal, så jeg skal nok klare meg. Men man blir jo “fanget” innendørs da. Varmegufset som treffer deg hvis du åpner for eksempel vinduet frister ikke til å bevege seg der ute. Så hva kan man gjøre innendørs? Vanke på nettet, skrive blogg, se på film og fjernsyn, lage mat, sysle med husarbeid. Det vanlige. Alle ærend utenfor bør helst være ferdig og avsluttet før klokken ti. Ihvertfall ikke noe senere enn tolv, for da kommer dødsvarmen. Sånn er reglene.

Et interessant element i dette bildet med temperaturer og luftmasser er at 2026 er et år for El Niño. “Barnet”. Det var fiskere utenfor kysten av Peru som døpte dette værfenomenet, som grovt sett handler om at passatvinden snur. Derfor blir varmt vann presset mot kysten av Sør-Amerika for en stund, mens det vanligvis går motsatt vei. Det ligger i sakens natur at disse fiskerne kalte fenomenet for “barnet” fordi det vanligvis kom rundt juletider, hvilket betyr at det er først til neste år at vi vil bli rammet av dominoeffektene her i Europa — som jo er langt unna selve området der det skjer, men hele kloden preges som vi alle vet av både vær og vind, så alle får. Det bare tar litt tid å fordele det. Det vi merker her og nå har med andre ord ikke noe med “barnet” å gjøre, det er bare vanlig vær, justert for klimaforandringer på grunn av menneskenes utslipp av klimagasser. Det corny er at vi har visst om jævelskapen i førti år men ingen har vært villig til å slutte med forbrenning av fossile drivstoffer så da går det som det går. Prisen for å skape en håndfull perverst rike individer er at alle dør, eller i det minste må tilpasse seg forhold som gjør det vanskelig å overleve. Sånn er reglene.

Vi avslutter med en passede dose “retro” 1970s stilisert tungrock fra Texas.

På bildet ovenfor ser vi et lag som hilser FIFA-sjef Gianni Infantino der han sitter og skrever på sin gulltrone.

Men fra det ene til det andre: Er det ennå noen som ikke har fått med seg at Norge vant over Elfenbenskysten i fotball VM? Det var ellers hva man kaller “en jevn kamp” og resultatet kunne fort ha svingt andre veien, så her handlet det om å ha lykken med seg. Det vil vise seg om dette varer uken ut, fordi på søndag venter jo Brasil i åttendedelsfinalen. Hva skal man tenke om det? Som han Drillo ville ha sagt: Norge har bra statistikk mot Brasil. Vi har aldri tapt for dem. To seire, to uavgjort. Sannsynligvis må vi regne med at brasilianerne også vet dette og at de er ganske gira på å bryte denne forbannelsen. Brasil er jo et av de internasjonale superlagene, mens Norge bare er en “Espen Askeladd” i dette mesterskapet. Kan vi vinne? Definitivt, men ikke hvis vi slurver og sløser med de gode sjansene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva som skjer hvis vi vinner over Brasil og går videre til kvartfinale er for tidlig å si — men mye tyder på at da blir det å møte England. Da blir det ingen nåde. På vegne av hele Europa er vi forpliktet til å slå dem ut. Du vet. Brexit. Det er jo dette som er deres hemmelige, indre ønske. Det er et såpass etablert nasjonalt karaktertrekk at klienter hos prostituerte som foretrekker noe slags masochistisk opplegg med smerte og ydmykelse blir beskrevet som “engelske kunder”. Sånn er det med den saken. (Det finnes beskrivelser av horekunder kalt henholdsvis fransk, spansk, tysk og gresk også – men pussig nok ingen skandinaver – uten at vi behøver å gå nærmere inn i disse affærene akkurat her og nå.) Uansett, nå er vi definitivt i kålåkeren. VM i fotball handler jo som alle vet om det sportslige. Derfor skal vi holde blikket festet der og ikke for eksempel snakke om penger og andre problemskapende elementer. Ut fra hva man kan se på tribunene er det mange norskinger som har knust sparekontoen sin for å reise til USA. Så sitter de der og ror. Siden blir det sikkert hjem og omforhandle nedbetalingsavtaler. Alt som en del av den pakkeløsningen vi kaller bakrus.

Til slutt litt tungrock fra Birmingham. Det høres at dette bandet kommer fra samme nabolag som Black Sabbath.

Uansett hva du skal lage så går det ikke an å komme ut særlig mye feil hvis du starter med en sofrito. Den klassiske blandingen av løk, gulrot og selleri – i forholdet 2-1-1 – som kuttes så fint du ønsker å ha det, avhengig om du vil det skal “koke bort i sausen” eller ikke. Dessuten er det bra å putte oppi noe capsicum, for eksempel grønn paprika, gjerne av den lange typen som de selger i tyrkerbutikker. Noen kaller det å blanke, andre kaller det å svisse, men uansett blir det å la disse grønnsakene surre for seg selv en stund på mellomhøy varme, slik at de begynner å svette og mykner litt før du introduserer noen flere elementer. Poenget er at jeg skulle jo lage noe med det marinerte svinekjøttet, ikke sant. Det ble, i tillegg til det som allerede er nevnt, tre store tomater kuttet i terninger og tre normalt store poteter kuttet i “småbåter”. Det ble også en neve spanske linser og en halvliter kyllingkraft. Til sist helte jeg hele sulamitten oppi, marinade og alt, fra det kjøttet som hadde fått stå og modnes litt med smakene sine. Nå er det ikke mer igjen å gjøre enn å la det småputre i en 40-50 minutters tid. Dermed erklærer jeg meg ferdig med dagens arbeid.

Alle som lager mat på et visst nivå har sin favorittkniv som andre folk ikke får lov til å røre. Spør hvem du vil. Dette er selveste sjefsredskapen. Selv har jeg sikkert tyve forskjellige kniver – i alle størrelser – men det er bare èn av dem som er i bruk “hele tiden”. Det er en japansk kokkekniv laget i “spesialstål” – uten at jeg har satt meg inn i hva som er spesielt med stålet, men dette var noe de reklamerte med – og jeg ville betraktet det som et overgrep hvis noen andre la sin hånd på den. Eller i det minste en fornærmelse. Noe. Jeg vet ikke. Vi snakker jo om hedensk objektfetisjisme innenfor hva vi kanskje kan kalle en jaktmagisk horisont. Såpass må det være. Hvem kan forklare irrasjonelle følelser? Det bare er sånn. Ingen rører kniven min, ferdig diskutert. (Sånn var det forsåvidt også med det personlige håndverktøyet jeg brukte da jeg jobbet som murer.) Nå lever vi åpenbart i en kaotisk verden full av ondskap og meningsløst tøys her på helvetesplaneten, men hvis vi var intelligente skapninger som forholdt oss seriøst til hverandre, til tingene, til arbeidets egenverdi og livets uforklarlige tragedie, så ville folk blitt begravd med “sine” spesielle kraftobjekter. Var det ikke slik en gang for lenge siden også da? Jeg mener det. I de tilfellene når vi finner “gravgods” handler det etter min mening mest om at man sender en person avgårde til gud-vet-hva i følge med ting som var viktige for dem i livet. Du vil jo ikke at de skal komme tilbake og føkke med deg fordi du rører ved sakene deres. Alle vet jo at sinte spøkelser kan være jævlig plagsomt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi avslutter med litt ti år gammel britisk tungrock som handler om hekser og trolldom.

Etter norsk målestokk spiser jeg ikke særlig mye kjøtt. Imidlertid kjøpte jeg en svinefilet i går og planlegger å lage noe med den i dag. Derfor har jeg i utgangspunktet skrudd sammen en marinade av diverse våte og tørre greier, kuttet opp fileten i passe store biter og hensatt hele smæla til å godgjøre seg på kjøkkenbenken i et par timer. Det er ikke noen vits i å ramse opp hva jeg brukte, fordi dette gikk på instinkt, om du vil, selv om jeg har såpass mye erfaring med kokekunst at jeg i det store og hele vet hvordan de ulike smakene kommer til å spille seg ut gjennom prosessen. Alt handler om lipider, enzymer, syrer og karbohydrater som reagerer med hverandre både mekanisk og kjemisk. Du vet. Alkymi. Det er en magisk kunst som har vært praktisert av menneskeslekten hvor lenge som helst.

Det komiske med mitt kjøkken er at jeg har utstyr nok til å drive en middels stor restaurant, men jeg bruker bare noen få favorittredskaper til vanlig, mens det meste annet befinner seg i skuffer og skap, mer eller mindre glemt og forlatt. Derfor var jeg litt usikker på hvor i verden jeg hadde lagt hvitløkspressen. Vanligvis kutter jeg jo opp hvitløken med kniv, men når man skal lage marinade er det bedre å presse den. Etter å ha spolet gjennom de foran nevnte skuffer og skap fant jeg den til sist, der hvor den burde være. Hvorfor lette jeg ikke der med en gang? Herregud. Vel, det er ikke noe å gråte over, det er bare å sette i gang og få jobben gjort. Her skal du få dagens gratis tips: Opplever du noen ganger at glass med skrulokk er vanskelig å åpne? En enkel analyse av problemets natur påviser at det handler om undertrykk. Lokket blir holdt fast av større atmosfærisk trykk utenfor enn innenfor glasset, som er hele poenget med å hermetisere på denne måten. Derfor består løsningen i å slippe luft inn i glasset. Du kan velge å tilkalle han Einar Beinhard med kjempekreftene sånn at han kan ta i så øynene buler ut av hodet, bicepsen svulmer og glasset til slutt gir etter. Eller du kan ta en vanlig teskje og bruke den som “brekkjern” mot kanten av lokket helt til du hører et lite “svupp”. Deretter er det enkelt å skru det opp. Hvilken løsning foretrekker du? Uansett er det sånn man får tak i syltede jalapeños.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi avslutter med en sang fra Roxy Music sitt minst hippe album (fra 1979).

Krig er en fortsettelse av politikken med andre midler, sa Carl von Clausewitz i sin berømte bok Om krigen. Det handler om å få det som du vil ved hjelp av de midlene du har til rådighet. Slik kan makt defineres. Evnen til “å få ting gjort” enten du gjør dem selv eller kommanderer noen andre til å ta seg av saken. Folk som ikke har noen form for makt på noe nivå er prisgitt andre menneskers velvilje. Barn, syke, gamle, handicappede. Det vi kaller svake grupper. Har du mye penger kan du tilby folk betaling for at de skal gjøre som du vil. Er du en brutal jævel kan du true dem med voldelig skamfering hvis de ikke gjør som du vil. Begge deler er makt. Begge deler er aktuell stormaktspolitikk i dagens verden.

Makt er til enhver tid en litt flytende egenskap. Du vet. Man kan jo bare si nei. Ikke faen. Det der finner jeg meg ikke i og de tingene kommer jeg ikke til å gjøre. I så fall gjør man krav på sin frihet. Da er det opp til den som utøver makt å velge hvor langt de skal ta det. Det blir en vurderingssak. Hva koster alternativ en, to og tre? Det beste er nesten alltid å bare bestikke folk. Gi dem noe de vil ha så kommer de til å gjøre som du vil — og fortsette med det så lenge du blir oppfattet som en gavmild kilde til begjærets objekt. Så lenge du “leverer” kommer folk til å være “samarbeidsvillige”. Dette vet vi med sikkerhet etter hvor mange tusen år som helst med sosiale strukturer og transaksjonsatferd.

Om jeg skulle si bare èn ting jeg ønsker meg mer av på menneskehetens vegne så er stikkordet bevissthet. Mer av det og på en dypere måte, takk. Bevisste politiske ledere skjønner godt hva maktens natur består i — og de kommer ikke til å misbruke stillingen sin fordi de kan føle ansvaret. Bevisste “forbrukere” vil ikke la seg lure av all slags bløff og jåss men kreve skikkelige varer til en anstendig pris. Ditten, datten og det ene med det andre: Poenget er å tenke på en bedre og mer effektiv måte uten å la seg skremme av de drømmeaktige skyggene som flyter rundt i bevissthetens randsone. Men jeg tror ikke det kommer til å bli slik. Alle “tegn i tiden” tyder på at menneskene fortsatt kommer til å velge idiotiets vei, inn i fremtiden og her i øyeblikket, på alle nivåer og i alle sammenhenger. Derfor går det som det går.

Vi runder av med tungrock i en sang om Talia, musen for komedie, teater og idyllisk poesi.

Detaljene er ikke viktig og historien er uansett anekdotisk, men i en podcast jeg lyttet til mens jeg kjørte bil var det noen som intervjuet en sykepleier som hadde vært tilknyttet “palliative care” – omsorg for de døende? (jeg vet ikke hva som er korrekt norsk oversettelse) – og hun sa noe som i bunn og grunn er det samme som jeg sier i eininga: Du må ikke stelle deg slik at når du blir gammel og kraftløs så angrer du mest på alt det du ikke gjorde mens du hadde krefter, mot og alt det der. Denne sykepleieren – som hadde hatt samtaler med hundrevis av mennesker på sine dødsleier – sa at det folk typisk angret mest på var at de ikke hadde “stått opp mer for seg selv” og forfulgt sine egne ønsker og drømmer i stedet for å prioritere andre menneskers forventninger. De skulle ønske at de hadde hatt mot til å si fra da det gjaldt og “stå på krava” når de var konfrontert med folk som ytte motstand og fikk dem fra å gjøre som de ville.

Hvis jeg skulle levd om igjen ville jeg prioritert annerledes. Finnes det noen mer tragisk setning enn denne? Selv har jeg visstnok rykte for å være modig, men selv vil jeg heller bruke ordet sta. Jeg mener, ikke faen om jeg skal la meg kue av noen andres fantasier om hvem jeg burde være og hva jeg burde gjøre. Reis tilbake til helvete, du Satan i fåreklær. I mitt eget liv er det jeg som bestemmer. Ferdig diskutert. Sånn har mentaliteten min alltid vært — og som du kan skjønne har jeg fått meg mange på trynet og opplevd mye vanskelig, men jeg behøver i det minste ikke å angre på at jeg lot noen andre bestemme for meg. Med andre ord: Jeg har ingen å klandre og ingen å takke. Hele livet er mitt eget verk. Det har sikkert vært mange anledninger da det ville vært smartere – slik disse tingene blir definert – å lytte til andres råd og spare meg selv for mye trøbbel, men hva om det ikke hadde gått bra? Skulle jeg da hatt noen andre å skylde på? Det går ikke an å sette bort beslutningsmyndigheten i ditt eget liv når du har slik legning som jeg har.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før de klipte håret og grunnla den melodiske synth-popen var Kraftwerk tungrockere i sjangeren kraut.